• FOTO: Ørjan Deisz

«13 000 kan dø»

Sivilforsvaret ble mobilisert da svineinfluensaen kom til Norge. Enorme pengesummer er tjent på det som er blitt kalt en av verdens største helseskandaler.

Da svineinfluensaen kom til Europa,
slo WHO fast at hele menneskeheten
var truet

Oslo/Paris

– 13 000 NORDMENN kan dø. Det hevdet helseminister Bjarne Håkon Hanssen 28. april i fjor. Dette var bare noen dager etter at influensautbruddet i Mexico var blitt kjent, og de første meldingene derfra var like usikre som rystende.

Det gikk ikke som helseministeren fryktet; årets influensa viste seg å være mye mindre farlig enn en gjennomsnittlig influensa. Likevel er halve Norges befolkning i dag vaksinert mot den. Det er det noen som har tjent veldig mye penger på.

– 13 000 mulige døde nordmenn. Hvor kom det tallet fra?

– Vi tok utgangspunkt i spanskesyken. Det var den tøffeste epidemien som rammet oss på 1900-tallet, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

– Men hvordan kan dere ta utgangspunkt i en sykdom som oppsto under de elendige forholdene i skyttergravene og på lasarettene under første verdenskrig og spredde seg videre i en befolkning med mye dårligere helsestell og hygiene enn det vi har i dag?

– Spanskesyken ville tatt livet av 30 000 til 40 000 mennesker i dagens befolkning, hvis forholdene hadde vært som den gang. Men siden helse og helsetjenestene er mye bedre nå, regner vi med at tallet i dag ville blitt 13 000 døde, sier Larsen, som understreker at de første dataene fra Mexico var veldig dramatiske, og mye verre enn spanskesyken.

– Men også veldig usikre?

– Ja, vi regnet med at de ikke hadde oversikt, og at dødeligheten ville bli justert ned, men det skjedde ikke før epidemien nådde USA, sier Larsen. Han er ikke enig i at helsemyndighetene hausset opp situasjonen.

Truer menneskeheten.

Men hausset opp var den. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen fant det nødvendig å oppfordre nordmenn til å «leve så normalt som mulig». Selv om helsemyndighetene mente vi måtte forberede oss på at fire av ti norske arbeidstagere kunne bli borte fra jobben – samtidig. I så fall ville viktige samfunnsinstitusjoner bryte sammen. Norske selskaper begynte å lage kriseplaner for hvordan de kunne få hjulene til å gå rundt med nesten halvparten av de ansatte borte.

Selv om Helsedirektoratets hensikt hadde vært å understreke både dramatikken og usikkerheten, var det først og fremst det dramatiske i situasjonen som hadde festet seg, og WHO bidro med å kaste bensin på bålet. Like etter at det var påvist tre tilfeller i Tyskland og ett i Østerrike, og sykdommen også hadde dukket opp i Storbritannia og Spania, slo generaldirektøren for WHO, Margaret Chan, fast at hele menneskeheten var truet. Hun oppgraderte epidemien til fase 5. Det er hakket under pandemi, som betyr at sykdommen rammer mange mennesker i flere verdensdeler.

Ingen var lenger i tvil om at vi hadde å gjøre med en sykdom som var svært smittsom og raskt spredde seg fra land til land. Men var dødeligheten så høy at det var grunn til frykt? Kom WHO til å oppgradere svineinfluensaen til pandemi, og dermed utløse milliardinntekter for legemiddelindustrien?

Milliardsalg.

Etter panikken rundt fugleinfluensaen i 2005 har nemlig de rike landene inngått avtaler med legemiddelfabrikantene for å sikre seg vaksiner dersom en pandemi skulle bryte ut. Fugleinfluensaen hadde høy dødelighet, men smittet ikke så lett. Med svineinfluensaen er det motsatt. Smitten sprer seg som ild i tørt gress, men den er mild og gir lav dødelighet. Helsemyndighetene i de rike landene ville sikre seg mot det verst tenkelige: Sykdommer som er veldig smittsomme og farlig for mange mennesker.

Derfor ble det inngått avtaler som hadde et svært lukrativt potensial for legemiddelindustrien, og de ga lav risiko. De rike landene forpliktet seg til å kjøpe det nødvendige antallet vaksiner til sin befolkning hvis WHO sendte ut pandemivarsel. Norge forpliktet seg til å kjøpe 9,4 millioner doser, to til hver nordmann hvis WHO anbefalte det, til en samlet pris av 650 millioner kroner. Frankrike hadde bestilt 94 millioner vaksiner til 65 millioner innbyggere: pris: 7,1 milliarder kroner. Banken JP Morgan har regnet ut at industrien tjener minst 55 milliarder kroner på svineinfluensavaksinen.

Alarmen går. 10. mai nådde sykdommen Norge, og det fantes fortsatt ingen vaksine, bare Tamiflu, som demper ubehaget og forkorter sykdomsforløpet. Legekontorene ble ringt ned av friske mennesker som ville ha den reseptbelagte medisinen.

Men samtidig skjedde det noe annet. Det viste seg at de oppgitte dødstallene fra Mexico var altfor høye. Og i USA, dit sykdommen nå var kommet for fullt, var det slett ikke så mange som døde. Hele mai var preget av meldinger som viste at svineinfluensaen ikke var verre enn en vanlig influensa. Helsemyndighetene i Norge roet ned situasjonen og forberedte befolkningen på en omfattende runde med influensa, men med få dødsofre.

Likevel, 11. juni sendte WHO ut sitt pandemivarsel, for første gang på 40 år. Dermed utløste en mild og stort sett ufarlig influensaepidemi massevaksinasjon i den rike verden – og milliard-inntekter for legemiddelindustrien. Og som om ikke det var nok: WHO mente det var nødvendig med to vaksiner pr. person. Det viste seg å være en feilvurdering, men doblet legemiddelindustriens inntekter.

Hemmelig.

Beslutningen om å erklære pandemi ble tatt i det hermetisk lukkede møtet i WHOs hovedkvarter i Genève i juni. For å beskytte sine rådgivere mot påvirkning holdt nemlig WHO hemmelig hvem de brukte. Og de eksterne rådgiverne kom ikke bare med innspill, de deltok også på møtene der beslutningene ble tatt.

Nederlandske dr. Albert Osterhaus har hatt svineinfluensa som kjepphest i mange år. Det har skaffet ham en nær tilknytning til legemiddelindustrien. For nær for det nederlandske parlamentet, som mistenker ham for å ha blåst opp pandemien og manipulert opinionen. I hjemlandet kalles han bare «Dr. Flu». Han var med på møtet 11. juni, og han har økonomiske interesser i flere legemiddelselskaper. Det samme var trolig minst syv andre eksperter med nær tilknytning til legemiddelindustrien, som Klaus Stöhr, som siden har gått over til legemiddelfirmaet Novartis.

Andre WHO-eksperter med nær tilknytning til legemiddelindustrien er blant andre Dr. Frederick Hayden, ekstern ekspert i gruppen som gir WHO råd om vaksiner, men også betalt rådgiver for Roche, RW Johnson, SmithKline Beecham og Glaxo Well-come. Dr. Arnold Monto er en annen. WHO har invitert ham som ekspert, men han er også betalt konsulent for MedImmune, som produserer inhalerbar influensavaksine.

Granskes.

Nå skal det frem i lyset hva som skjedde på møtet 11. juni og i dagene før pandemibeslutningen. Førstkommende mandag må WHO legge seg flat på benken og undersøkes nøye av Europarådets helsekomité i Stras-bourg. Komiteens avtroppende formann, doktor Wolfgang Wodarg fra Tyskland, har fått grønt lys til å se nærmere på legemiddelindustriens innflytelse i WHO.

Selv har han allerede stilt diagnosen: Svineinfluensaen har vært blåst opp unødvendig av WHO, pandemidefinisjonen var falsk og WHOs fremgangsmåte er en av verdens største helseskandaler. Han mener WHOs fremste eksperter har «incestuøse» forbindelser med de største farmasøytiske firmaene og vil ha større kontroll fra medlemslandenes side.

WHO vedgår at noe er galt. På styremøtet denne uken ble det vedtatt at det skal gjennomføres en evaluering. Den skal være klar til WHOs årsmøte i mai, der alle medlemslandene deltar. Generaldirektør Margaret Chan har også beordret en ekstern granskning. Hun vil nå åpne alle dører og innser at strengt hemmelighold ikke er det beste.

Dessuten tar hun selvkritikk for at WHO ikke forutså at så mange ville motsette seg vaksinen. Chans frykt hadde tvert imot vært at WHO ikke kunne skaffe nok vaksiner. Men til dags dato har det for eksempel i Frankrike bare gått med 5 millioner av de 94 millionene bestilte doser. Margaret Chan gikk forøvrig selv foran med et elendig eksempel: Hun lot seg først vaksinere nå nettopp, like før en rekke av de 193 medlemslandene erklærte at pandemien er over.

Den franske nasjonalforsamlingen gransker nå håndteringen av svine-influensaen og arrangerer en høring med de største produsentene: Glaxo-SmithKline, Sanofi Pasteur, Novartis og Baxter. Frankrikes helseminister Roselyne Bachelot har allerede lagt mye av skylden på WHO for at hun følte seg tvunget til å kjøpe 94 millioner vaksinedoser. Når Frankrike nå vil bli kvitt de enorme restlagrene, må Paris betale erstatning til legemiddelfirmaene og på ny forplikte seg til å kjøpe vaksiner i fremtiden. Russland vil ha internasjonal granskning og mener det fins klare indisier på massiv korrupsjon i WHO av legemiddelindustrien. Noe anerkjente medisinske tidsskrifter som The Lancet, Science og The British Medical Journal har antydet lenge.

– WHO navigerer uten kaptein og klare mål på et hav av korrupsjon og dårlig effektivitet, hevder den franske økonomiprofessoren Bertrand Lemennicier. Problemet er ikke minst finansieringen. Norge er tredje største giver av frivillige tilleggsbidrag til WHO, etter USA og Storbritannia. Men mye finansiering skjer gjennom private kanaler.

Keiji Fukuda, Margaret Chans spesialrådgiver for pandemien, tilbakeviser at WHO er for sterkt påvirket av legemiddelindustrien.

– Vi går ut til mange eksperter. Når enkelte av dem trekkes frem, kan det oppstå et uheldig inntrykk. Ekspertene må dessuten underskrive en erklæring om eventuelle interessekonflikter.

Vil endre avtale.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier til A-magasinet at det er nødvendig for Norge å ha en avtale som sikrer oss vaksine.

– Men vi ønsker ikke å videreføre avtalen i den samme formen som den har hatt. Vi må kunne si noe om hvor mange doser vi ønsker når en situasjon oppstår, sier Larsen.

Samtidig understreker han at Norge alene ikke kan få til egne avtaler. Hvis industrien igjen setter seg i en posisjon der de kan diktere betingelsene, er vi fanget, understreker han.

– Hva tenker du om den makt WHO har til å utløse milliardomsetning for legemiddelindustrien?

– Vi har stor nytte av WHO, og personlig har jeg stor tillit til at WHO har valgt rådgivere som er uavhengige. Men det er bra at dette nå skal granskes. Det viktigste er full åpenhet.

– Holder det med åpenhet? Er ikke bindingen i seg selv et problem?

– Jo. Men verden er dessverre ikke slik at man kan finne relevante rådgivere som ikke har bindinger. Slik er det også i Norge. De fleste fagfolk har én eller annen gang holdt et foredrag på ett eller annet seminar, arrangert av én eller annen med økonomiske interesser – og mottatt en flaske vin eller penger.

– Men det er ikke det det er snakk om her?

– Jo, de fleste som nå kritiseres, har ingen personlig økonomisk gevinst av vaksinesalget. De har vært lønnet for foredrag eller lignende ting. Men jeg ser at for to eller tre av dem som nå er under lupen, sies det at de har personlige økonomiske interesser av økt vaksinesalg. Hvis det er riktig, er det veldig uheldig. Sånn skal det ikke være, sier Larsen.

Han sier han skjønner at formålet med å hemmeligholde hvem som er rådgivere er å beskytte dem mot påvirkning fra økonomiske interesser, men han tror ethvert hemmelighold vil skape en mistanke om at det foregår noe som ikke bør skje.

– Er WHO svekket?

– Nei. Men hvis granskningen viser at rådgivere har holdt tilbake informasjon om at de har personlig økonomisk gevinst, er det uheldig for WHO, sier Larsen.

Han mener det var riktig av WHO å sende ut pandemivarsel fordi dette var et nytt virus svært få var immune mot, og at massevaksinering var god helseøkonomi for Norge.

– Noen få ble alvorlig syke av svineinfluensaen. Og vi vaksinerer ofte mange for at noen få ikke skal bli alvorlig syke, sier Larsen.

– Vanvittig. Professor i medisinsk etikk ved universitetene i Oslo og Bergen, Jan Helge Solbakk, mener derimot at det som er skjedd, langt- fra er tillitvekkende.

– Flere av dem som var sentrale da WHO erklærte pandemi, har økonomiske interesser knyttet til vaksinen. Dessuten er det brukt vanvittig mye penger på vaksinekontraktene. Når WHO sender ut pandemivarsel også når dødsrisikoen er liten, kan det bli mange runder med massevaksinering. Svineinfluensaen viste seg jo å ha mye, mye lavere dødsrisiko enn en vanlig influensa.

– Hva synes du om at navnene på rådgiverne hemmeligholdes for at de skal unngå påvirkning fra økonomiske krefter?

– Det er jo ironisk når det viser seg at mange av dem allerede har slike bindinger. Da blir begrunnelsen syltynn, sier Solbakk.

Han påpeker at hele FN-systemet er underfinansiert, men at dette i mindre grad gjelder WHO, takket være støtten fra legemiddelindustrien.

– Dette viser hvor tette forbindelser det er mellom WHO og denne industrien, mener han.

– Hva synes du om at Helsedirektoratet snakket om 13 000 mulige døde nordmenn?

– Det er riktig at det så farlig ut de første ukene. Men det var uansett en vanvittig tallspekulasjon. Og de burde i ettertid ha tatt selvkritikk da de så hvor bra det tross alt gikk.

– Blir det lett å få med nordmenn på en ny massevaksinering hvis det blir behov for det?

– Man roper ikke ulv, ulv uten at det får følger for tilliten. Våre helsemyndigheter har utvilsomt en jobb å gjøre for å gjenvinne folks tro på at de vaksineråd som gis, er til å stole på.

Massevaksinering likevel.

På sensommeren i fjor hadde det forlengst gått opp for de fleste nordmenn at svineinfluensa slett ikke er så farlig. Mange begynte også å lure på om den i det hele tatt ville komme til Norge. Da en undersøkelse viste at bare 16 prosent av befolkningen, knapt 800 000 mennesker, ville ha vaksinen, gikk alarmen i Helsedirektoratet, som satt med lagre og bestillinger på mer enn ti ganger så mange doser. På TV dukket det opp nærbilder av influensasyke som lå i respirator.

– Etter at vi i starten måtte forklare at dette kunne bli dramatisk, var min oppgave å roe ned situasjonen. Men etter at det ble kjent hvor få som ville ta vaksinen, måtte jeg ta et lite sidestepp og understreke alvoret, sier helsedirektør Larsen.

Helsedirektoratet brukte 17 millioner kroner for å informere om smitte og vaksine. Og kampanjen virket. I dag er nesten halvparten av befolkningen vaksinert, men bare én gang.

Norge sto altså i fare for å sitte igjen med over 6 millioner doser verd flere hundre millioner kroner, men endelig tar legemiddelindustrien rev i seilene: GlaxoSmithKline ser det urimelige i at de skal produsere doser som aldri vil bli brukt og tvinge Norge til å kjøpe dem. Selskapet har akseptert en avbestilling på 2,82 millioner vaksiner. Andre land har fått aksept for tilsvarende avbestillinger. Likevel er overskuddslageret stort, og deler av det er stilt til disposisjon for WHO til bruk i fattige land.

29 nordmenn døde under svineinfluensaepidemien. En gjennomsnittlig vinterinfluensa tar livet av mellom 1000 og 1300 nordmenn.

Les også

Verdens helse-organisasjon (WHO)

Etablert i 1948 med hovedkvarter i Genève 193 medlemsland Finansiert av medlemslandene og donorer + 80 partnere (organisasjoner, legemiddel-industri, Gates- og Rockefeller-stiftelser¿) Fagområder: Helse, men også utviklingspolitikk, sosialpolitikk, barne- og familiepolitikk, miljøvern, legemidler, nærings-midler m.m. Kilder: WHO, Wikipedia

Flere bilder

FOTO: Jan T. Espedal

MASSEVAKSINERING: Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen iverksatte massevaksinering sist høst. I begynnelsen var det ikke spesielt elegant organisert. I dag er mellom 2,2 og 2,3 millioner nordmenn vaksinert mot svineinfluensa. FOTO: Rune Sævig

Siste nytt