«A Nobel for nothing»

FORBAUSELSEN går som et gisp gjennom flokken av journalister der de står stuet sammen under krystallkronene i Nobelinstituttet i Oslo. Oslokorrespondent Gwladys Fouché står på komitéleder Thorbjørn Jaglands venstre side og tenker: – Obama? Dette kommer til å bli helt sinnssykt.Gwladys Fouché leverer stoff til The Guardian, AFP, ABC News, canadisk radio og Global Post. Dette er hennes og de andre Oslo-korrespondentenes store dag. Øyeblikket, hvert år, da verdens øyne er rettet mot Norge.Eller som tidligere pressetalsmann for George W. Bush, Tony Fratto, sier: «Vel, disse nordmennene er i gang med sine triks igjen. Akkurat da vi hadde glemt at de var der oppe, og idet høstmørket senker seg over de nordlige områdene, sender de opp sitt flammende signal».Så kommer Jagland og sier: – God morgen, good morning. Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama. Og dermed oppstår det som TV-stasjonene i USA utover dagen bare kaller «The big gasp in Oslo». Igjen og igjen kringkastes lyden av et samlet pressekorps som snapper etter pusten.Obama selv vet ikke engang at han er nominert, og en i staben i Det hvite hus sier til NBC News at det første han gjorde, var å sjekke om det var 1. april. Time Magazine skriver at dette var det siste presidenten trengte, mens hovedpersonen selv sier at dette var absolutt ikke den nyheten han hadde ventet å våkne opp til. Han er overrasket og ydmyk – og synes ikke han fortjener å plasseres i selskap med andre som har fått prisen. Men han aksepterer den som et signal om å handle.Det er det mange som mener han ikke skulle gjort: Han burde ha avslått prisen til fordel for en mer verdig mottager, skriver The Washington Times, som mener prisen svekker ham.Tildelingen kaster et klart lys over det faktum at Obama ikke har oppnådd noe som helst, skriver avisen og hevder at «For hva?» er den mest brukte setningen den dagen. Den nærmest samstemte opplevelsen av vantro ble styrket da det ble kjent at fristen for å nominere gikk ut mindre enn to uker etter at Obama hadde tiltrådt som president, skriver avisen.New York Times mener at det ikke kan ha vært ubetinget glede i Det hvite hus da staben fikk beskjeden. De måtte vente seg et bombardement av negative reaksjoner, og det fikk de, skriver avisen, som også poengterer at tildelingen viser de høye forventningene verden har til Obama.
Too Much, Too Soon. Obama hasn't earned (now dubious) Nobel Prize The Dallas Morning News Direktør Kristian Berg Harpviken ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO) mener at både Nobelkomiteen og Obama kunne vært tjent med at tildelingen hadde ventet et par år. – Komiteen har skaffet seg stor fallhøyde. Hvis Obama ikke lykkes med sine mange fredsforsøk, men blir en krigerpresident som så mange amerikanske presidenter før ham, vil det skade Nobelprisens anseelse, sier Harpviken. Han mener kritikken fra høyresiden var forutsigbar, men merket også at Obamas venner spurte: Hvorfor så tidlig, hvorfor nå?– Har tildelingen skadet Fredsprisens anseelse?– I miljøer som følger dette nøye, er det reist spørsmål om ikke tildelingen er litt vel opportunistisk – at man har latt seg blende av Obama og vil sole seg litt i glansen fra ham, sier Harpviken. Denne uken bestemte Obama å sende 30 000 flere soldater til Afghanistan og en internasjonal undersøkelse viser at verden mener Obama ikke fortjener fredsprisen.The Dallas Morning News finner det påkrevet å minne om at Obama er kommet uforskyldt opp i dette. Han var uten tvil like forbauset som alle andre, og var forbilledlig ydmyk i sine kommentarer. Men prisen fortjener han ikke, skriver avisen, som mener tildelingen er så politisk at det er pinlig.«Det ikke å være George W. Bush kan kanskje få lett påvirkelige nordmenn til å rødme av begeistring, men det er ikke verdt en nobelpris, skriver avisen ,som mener komiteen har redusert verdien av fredsprisen og satt Obama i en vanskelig situasjon.Programleder Joe Scarborough i Morning Joe på NBC spør gjestene i studio: – Kan dere komme på én eneste nobelprisvinner som har gjort mindre for å få prisen enn president Obama?Likevel, leter vi nøye, finnes det unntak. Den profilerte kommentatoren i Newsweek og CNN, Fareed Zakaria, er blant dem som prøver å redde noe av Nobelkomiteens ære. Men så har han da også lenge hudflettet Bushs politikk og ikke skjult sin begeistring for Obama.Om fredsprisen sier han: «Det er kanskje for tidlig. Men det viser at verden er desperat etter et USA som er mer vennlig, mindre krigersk og mer engasjert i de store globale spørsmål. Obama har ikke nådd noen av sine mål, ennå. Men utryddet Mor Teresa fattigdommen før hun fikk prisen, utryddet Al-Mohamed ElBaradei atomvåpnene eller gjorde Woodrow Wilson slutt på all krig? Prisen gis ofte på bakgrunn av visjoner snarere enn oppnådde mål,» mener Zakaria.Også i Boston finner vi en kommentator som støtter tildelingen: Boston Globe skriver at Obama nå må gjøre seg fortjent til prisen, og mener det er en avsporing å diskutere om prisen kom for tidlig. Gwladys Fouché merket at det var noe spesielt med årets fredspris allerede før Obama fikk den: Ny komitéleder, ikke så spennende kandidater, ingen kvalifiserte gjetninger. TV2 hadde snakket om Obama, men det var for vilt. Oslo-korrespondenten hadde ikke fått det bekreftet og turde ikke viderebringe en så dristig spekulasjon – selv om det var overraskelsesmannen Thorbjørn Jagland som var den nye lederen av komiteen.For Gwladys Fouché var det femte året på rad hun så Nobelkomiteens leder komme ut den tunge døren flankert av nobeldirektør Geir Lundestad. Og hun visste at nå var årets nobeljobbing snart over for hennes del. Hvert år hadde det vært det samme. Før tildelingen ville hjemmeredaksjonene ha stoff om spekulasjonene rundt hvem som kunne få prisen. Men da de hadde fått navnet på prisvinneren og komiteens begrunnelse, var jobben gjort. Da var det korrespondenten i vinnerens hjemland som måtte dra lasset videre, og ingen interesserte seg for hva som skjedde i Oslo.Sånn ble det ikke i år. Og Gwladys Fouché skjønner det med én gang hun hører navnet Obama. Det blir som hun tror, det blir helt vilt. De første som ringer, er ABC News: – Få tak i en kameramann, skaff deg et intervju med Lundestad. Finn ut hvordan de i all verden er kommet frem til dette.Plutselig er alle opptatt av komiteen. Hvem er disse menneskene, hvem peker dem ut, hvem nominerer kandidatene til prisen, når skjer det og hvordan jobber egentlig denne komiteen?For Gwladys Fouché blir det en ilddåp. Hun har aldri laget TV før. Etter TV-debuten er det bare å hive seg rundt og fôre de andre hjemmeredaksjonene som skriker etter stoff om «disse nordmennene».
Obama, man of peace?
No, just a Nobel prize of a mistake The Independent Det er ikke bare i USA man rister på hodet. Aftenpostens dokumentasjonssenter har hentet inn lederartikler fra alle kanter av verden, og de fleste undrer seg over hvordan Obama kunne få prisen så tidlig.Men The Toronto Star legger godviljen til og mener å se «en tanke bak komiteens galskap», nemlig at en fredspris kan bli en tung bør for en øverstkommanderende som fører krig. Og avisen understreker at Obama har gjort mer enn bare å love. Han har lagt frem en plan for fred og dialog som kan ta pusten fra en, skriver avisen og peker på Obamas visjon om en atomvåpenfri verden. The Age i Melbourne, Australia har bitt seg merke i at heller ikke Obama ser ut til å skjønne hvorfor han har fått prisen. Under tittelen «Peace prize surprise» skriver avisen at når mottageren av en pris undrer seg over hva han har gjort for å få den, er det lett å konkludere med: «ikke mye». Avisen skriver likevel at det i dette tilfellet kan være en forhastet konklusjon, og mener han ikke er den første som får prisen for dristige mål snarere enn oppnådde resultater.The Nation i Thailand slår fast at mange vil kritisere tildelingen fordi den er basert på Obamas muligheter snarere enn på hva han har oppnådd. «Obama har skapt enorme forventninger, og fredsprisen har ikke akkurat svekket dem,» skriver The Nation.Men i Indonesia, der Obama bodde i deler av barndommen, er begeistringen stor: Kommentatoren Wimar Witoelar påpeker at Obama har fått amerikanerne bort fra sporet mot masseødeleggelse og ledet dem inn på en vei mot fred. «Er ikke det et stort resultat?» skriver Wimar Witoelar.I flere aviser i Asia er det mulig å finne positive kommentarer. Som i The Daily Star i Dhaka, Bangladesh og The Korea Herald, som skriver at dersom Obama greier å følge opp, har han fortjent prisen for å ha forbedret forholdet til Russland og arbeidet for dialog med den muslimske verden. Likevel er det de mer syrlige kommentarene som dominerer. China Post på Taiwan skriver at Nobelkomiteen, som består av «fem lite kjente nordmenn», er for politisk og opp gjennom årene har foretatt mange overraskende valg. Ved å velge Obama har komiteen svertet sitt eget omdømme, skriver avisen og peker på at Obama fortsatt leder to kriger.Selv Obamas erklærte tilhengere er negative: Redaktør Vikram Khanna i The Business Times Singapore starter sin kommentar med å slå fast at han er en stor beundrer av Obama, men må likevel si: «Sorry Mr. Obama, du fortjener den ikke ennå.» Singapore-redaktøren sier til A-magasinet at det er vanskelig å forstå hvordan Obama kunne få prisen etter bare ni måneder som president, og uten å ha oppnådd noe. Han påpeker at verden er like herjet av krig nå som da Obama tiltrådte.«Obama forstår selv at tidspunktet er feil, det var tydelig på hans reaksjon,» sier Khanna.Særlig er fordømmelsen hard i den arabiske verden: Kommentatoren Haitham Mahmud Humaydah skriver i Khartoum Al Hurrah: «Obama får prisen mens amerikanske styrker fremdeles okkuperer Irak og dreper sønnene av Eufrat og Tigris, mens hans soldater ødelegger mennesker, eiendom og natur i Afghanistan og mens Guantánamo og Abu-Ghraib er stappet med uskyldige fanger.» Men israelerne er heller ikke nådige. Israels største avis, Yediot Aharonot, bruker tittelen «En norsk spøk» og mener at også de som hyller prisvinneren, skjønner det. Obama har fått prisen for å være det motsatte av Bush, skriver avisen, mens Jerusalem Post ser et lyspunkt og mener prisen vil gi Obama større legitimitet til å blokkere Irans atomprogram. Lederskribenten i sørafrikanske The Star innrømmer å ha blitt litt forvirret da han hørte at Obama hadde fått prisen. Ikke mindre forvirrende er det at prisen går til en president som fører to kriger. Men etter nærmere ettertanke kommer avisen til at Obama bare rydder opp etter Bush, og at det nye klimaet han har skapt i internasjonal politikk for dialog og forhandlinger – og hans visjon om en atomvåpenfri verden – gjør ham til mye mer enn bare en ikke-Bush.I europeisk presse er det langt mellom støtteerklæringene til Nobelkomiteen. Süddeutsche Zeitung mener prisen legger en byrde på presidenten og til og med frarøver ham noe av hans politiske kraft. – Nå vet vi alle at det sitter en gruppe mennesker i Oslo som har makt til å gjøre president Obama til latter i amerikanske talkshows, sier lederen for utenriksredaksjonen i Süddeutsche Zeitung, Stefan Kornelius, til A-magasinet. Både Frankfurter Rundschau og slovenske Delo skriver at prisen er lite annet enn en ørefik til Bush, og mener at det skader prisen å bruke den på denne måten. Avisene lurer også på hvordan det er mulig å gi fredsprisen til en som fører en nytteløs krig i Afghanistan.Den tsjekkiske avisen Mlada fronta Dnes stiller spørsmål ved om Obama så langt har lykkes med noe annet enn å holde briljante taler. Avisen mener Obama skulle ha avvist prisen og på den måten bekreftet at medlemmene av Nobelkomiteen gjennom sitt valg gjør narr av hele verden.Utenriksredaktør Teodor Marjanovic, som skrev lederen, sier til A-magasinet at han står ved hvert ord. – Nå har Nobelkomiteen bare én ting å gjøre hvis den vil at Nobelprisen skal bli tatt alvorlig i fremtiden: Trekke seg øyeblikkelig, sier Marjanovic.Belfast Telegraph slår fast at Nobelkomiteen har gitt prisen til en mann som ikke har oppnådd noe som helst, i håp om at han vil gjøre noe bra i fremtiden. «Så ille er det,» skriver avisen.Yves Thréard i franske Le Figaro stiller spørsmål ved om Nobelprisen lenger er verd noe og mener Nobelkomiteen ikke har gjort Obama noen tjeneste. «Og hva hvis den nye nobelprisvinneren velger å løse konflikten med Iran med makt?» spør avisen.Belgiske De Standaard er blant de få europeiske avisene som bryter med den massive fordømmelsen av pristildelingen. Avisen mener Obama fortjener prisen fordi krig ikke starter i våpenfabrikkene, men i folks tanker. «Derfor er snakk om fred det beste diplomati,» skriver avisen.
President Obama has won the Nobel Prize for Peace - but that's not his fault. The Washington Post Björn Lindahl jobber i Oslo for blant andre Svenska Dagbladet, Göteborgs-Posten og Politiken. Han har dekket prisutdelingen helt siden 1981 og har tidligere bare hoppet over ett år.Men i år dro han på ferie til Mallorca. Det var ingen som pekte seg ut blant de aktuelle kandidatene, ingen spennende navn.Det første han tenkte da han hørte at Obama fikk prisen, var: Typisk Jagland. Det andre var: Er det nettforbindelse på dette hotellet, sånn at jeg likevel kan få av gårde en artikkel? Det var det ikke. Lindahl bega seg ut på leting etter et hotell som så stort nok ut til å ha Internett.– Jeg tror Kaci Kullmann Five og Inger-Marie Ytterhorn ble sittende som gisler. Selv om de var aldri så skeptiske til å gi prisen til Obama, ville de ikke sette seg imot. Obama kan bli stor. Han kan bli den nye Mandela. Han kan bli en av de mest verdige prisvinnerne noensinne. Ingen tar sjansen på å gå over i historien som den som satte seg imot å gi Nobelprisen til Obama, sier Björn Lindahl.Kanskje er det derfor så mange politikere sier de er positive til at Obama får prisen. Kritikk av tildelingen, selv om bakgrunnen for kritikken bare er at det er for tidlig, kan bli oppfattet som en kritikk av Obama.Likevel er det noen politikere som tar bladet fra munnen. En av dem er Alexander Downer. Men hans motiv for å kritisere Jaglands beslutning er høyst tvilsom. Det dreier seg nemlig om gammelt nag: Alexander Downer var utenriksminister i Australia i 2001 da det norske skipet «Tampa» plukket opp båtflyktninger som forsøkte å ta seg fra Indonesia til Australia. Norge ville frakte flyktningene til Australia, men myndighetene der ville ikke ta imot dem.Under krisen som oppsto mellom Australia og Norge, forteller Downer, vekket Jagland ham med en telefon klokken to om natten, australsk tid. I Downers referat av samtalen forteller han hvordan han selv svarte høflig, mens Jagland skrek tilbake.– Han hadde knapt trengt telefon for at jeg skulle høre ham, skriver Downer i sin nobelkommentar i The Advertiser. Han konkluderer, ikke overraskende, med at det var en idiotisk beslutning å gi prisen til Obama.Anne Applebaum i The Washington Post prøver å ta en overbærende tone. Hun skriver at etter kunngjøringen snakket USA ikke om noe annet enn: Hvorfor ga de den til ham, har han fortjent den, skulle han ha akseptert den, hvem andre burde fått den. Her er et bedre spørsmål: Hvorfor skal vi bry oss?Tenk over dette, skriver hun: Nobelkomiteen består av fem medlemmer valgt av det norske Stortinget. Norge står utenfor de europeiske hovedstrømningene, og det gjør dem eksentriske.Hun mener det er greit at det går betydelige summer med penger til hardtarbeidende forfattere, kjemikere, fysikere – og til og med til tilfeldige fredsaktivister. Bare vi andre ikke tar beslutningen til fem skandinaver altfor høytidelig.Thorbjørn Jagland selv vil ikke kommentere de mange reaksjonene fordi han ikke kjenner seg igjen i fremstillingen av at de er nesten entydig negative.