A-magasinet: Smitte rett fra springen

Maren Haukedal skrur på springen og fyller opp vannflasken. 20-åringen trener mye, og drikker minst to liter om dagen. Norsk kildevann skal jo være så sunt! Men, vannet Maren får i seg disse septemberdagene i Bergen 2004, er ikke sunt. I det skjuler det seg parasitter. Parasitter som skal føre til at Maren Haukedal blir så syk at hun tre år senere må trilles til butikken i rullestol. Maren Haukedal var en av dem som ble hardest rammet da Giardia-parasitter høsten 2004, havnet i drikkevannet til bergenserne. Minst 6000 ble syke. 150 sliter fremdeles med kvalme, smerter og fordøyelsesproblemer. Bergenserne opplevde Norges mest alvorlige vannbårne epidemi noen sinne på grunn av flere alvorlige brudd på drikkevannsforskriften. Mens Bergen vannverk nå har ryddet opp, og i dag gir bergenserne det som trolig er landets reneste drikkevann, er det verre med resten av Norges befolkning. 1,5 millioner nordmenn får vann som kan inneholde Giardia-parasitter viser en oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI). Bare fire av ti vannverk er godkjent. 60 prosent følger altså ikke forskriften som skal sikre oss rent vann. De siste månedene har Mattilsynet ført tilsyn med 356 vannverk. De har funnet alvorlige brudd på forskriften. Vi kan ikke stole på at vannet som kommer ut av springen er rent. - Det kan være helsefarlig å drikke vann fra vannverkene som ikke følger forskriften, sier Keren Bar-Yaacov, fungerende direktør i Mattilsynet. Dårlig kontroll med skittent høstvann
Det regner kraftig i Bergen høsten 2004. Med hunden i bånd, og Gore-Tex-hetten trukket godt over hodet, hutrer bergenserne forbi Svartediket. Drikkevannet ligger omringet av fjell, og ren norsk natur. Noen hundre meter oppe i fjellsiden, går noen på toalettet. Snart er Giardia-parasitter på vei ut i avløpsrørene. De skal føre kloakken ut i havet, men siden avløpsrørene er både rustne og hullete, renner kloakken ut, og trekker ned i jordsmonnet. 28 prosent av vann – og avløpsrørene i Norge er gamle og rustne. Dette gjør at rørene ofte brekker, noe som øker risikoen for at kloakk kommer inn i vannrørene. En oversikt fra FHI viser at over 200 000 personer fikk tarmbakterier i drikkevannet sitt i fjor. I områder hvor rør har brukket, har forekomsten av tarmsykdommer økt med 40 prosent. Likevel mangler 26 prosent av vannverkene tiltak for å hindre innsug av forurenset vann. Regnet tegner Svartediket grått. De store vannmengdene skyller kloakkholdig jord ned i Svartediket. Giardia-parasitten sprer seg raskt i vannet. Bergen vannverk er klar over at regnet øker risiko for erosjon. Skittent høstvann har de opplevd før. Likevel øker de ikke frekvensen på vannprøvene for å få oversikt og kontroll over smitterisikoen. Parasitter og bakterier får dermed fritt spillerom helt fram til springen. Mattilsynets ferske rapport viser at 24 prosent av vannverkene ikke har gode rutiner for å kontrollere vannet til enhver tid. De mangler en plan som forteller når på året de bør øke frekvensen på vannprøvene, som følge av økt fare for epidemier. Siden 70 prosent av norske drikkevannsreservoarer ligger åpne og ubeskyttet i terrenget, øker denne faren særlig ved regn eller flom. - Slike forskriftsbrudd ser vi alvorlig på. Dersom man ikke tar prøvene på riktig sted og på riktig tidspunkt er det fare for at man ikke oppdagerer smittestoffer i vannforsyningen, sier Bar-Yaacov i Mattilsynet. Tror det er mat
Maren Haukedal nyter høstluften på fjellet med en venninne, da hun kjenner smertene første gang. Det føles som hun har sting, så hun tenker ikke mer over det. To dager senere begynner diareen som skal vare i flere måneder. Hva har hun spist? - Jeg tenkte ikke ett sekund på at det var vannet som gjorde meg syk. I stedet gikk jeg gjennom alt jeg hadde spist de siste dagene. Det var først da jeg leste om epidemien i avisen, at jeg skjønte at det var vannet som hadde skylden, sier Maren som gikk med parasitten i fire måneder før hun fikk antibiotika. Marens holdning er gjengs i Norge. Vår klokketro på at norsk drikkevann er rent, gjør at vi sjelden mistenker vannet for å være kilden til mageproblemene våre. - Siden sykdommer fra mat og vann kan være de samme, er det ofte vanskelig å finne ut om det er vannet eller maten som er smittekilden, sier Truls Krogh, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI). Av den grunn finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor mange som blir syke av drikkevannet hvert år i Norge. Sist FHI sjekket dette, var i 1987. Da fikk drikkevannet vårt skylden for 150 000 – 300 000 sykedager i året. FHI regner imidlertid med store mørketall siden svært mange ikke går til lege med mageproblemer. En annen indikator på om vi blir syke av vannet, er prøver av kloakken. Disse prøvene viser at nordmenn har et uvanlig høyt antall parasitter i fordøyelsessystemet. Giardia-utvalget anbefalte i mai 2006, Helse – og omsorgsdepartementet, å redusere underrapporteringen og underdiagnostiseringen av vannbårne sykdommer i befolkningen. Så langt her ikke departementet satt i gang dette arbeidet. Risikabelt for 1,5 millioner
Mens de encellede Giardia-parasittene svømmer rundt i Svartediket, tappes drikkevann fra kilden. Kloreringen tar knekken på de fleste av bakteriene, mens Giardia-parasitten renner ufortrødent videre. Snart befinner den seg i vannrørene, på vei til Maren Haukedal. Utmattelsen kommer snikende. For den aktive svømmetreneren, føles det som hun har betennelse i kroppen hver gang hun har trent. Magesmertene og kvalmen er konstant. Hver kveld synker Maren Haukedal helt utmattet sammen i sofaen. Å treffe venner, lage musikk eller bare å se på tv, er nå fysiske anstrengelser som øker utmattelsen. I ett og et halvt år hangler Maren, før kroppen sier stopp. Flere uker høsten 2006 klarer hun verken stå, sitte eller gå. Hun må bare å ligge. Av professor Harald Nyland ved Haukeland Universitetssykehus, får hun diagnosen kronisk utmattelsessyndrom. Legen konstaterer at den kraftige Giardiainfeksjonen har gitt henne sykdommen. Hun deler skjebne med 19 andre bergensere. I flere uker ligger Maren helt stille i et mørkt rom. Å hvile er eneste medisin. At klor ikke dreper Giardia-parasitter, har myndighetene visst lenge. I en rapport, bestilt av Sosialdepartementet i 1987, kom FHI med følgende advarsel: "I mange land har man fått økende oppmerksomhet mot Giardia lamblia som er en protozo som kan forårsake kraftig mage/tarminfeksjon. Problemet med denne er at den i et spesielt stadium påvirkes lite av klor... Det kan derfor være et tidsspørsmål når den også iNorge kan bli et drikkevannsproblem dersom vi ikke er nøye med vår hygieniske beredskap og beskyttelse av drikkevannskildene." Tross denne kunnskapen mangler fremdeles rundt 300 av Norges 1570 vannverk rensing som tar knekken på Giardia og andre farlige parasitter. En oversikt fra FHI viser at disse vannverkene gir vann til 1,5 millioner nordmenn. - Det er ikke Norge verdig at så mange vannverk ennå ikke har tilfredsstillende rensing, slik drikkevannsforskriften krever. Spesielt ille er det at flere av våre største byer ennå ikke har det. Konsekvensene ved et eventuelt utbrudd kan her lett bli vesentlig større enn i Bergen, sier SINTEF-forsker, Bjørn Eikebrokk som ledet utvalget som evaluerte Giardia-utbruddet i Bergen. Politikerne har skylden
Eikebrokk mener de Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet ikke har prioritert, og tatt gode nok tak i utfordringene. Han får støtte av Norsk vannforening. En organisasjon for fagfolk og institusjoner som arbeider teknisk og forvaltningsmessig med vassdragspleie og vannhygiene. - Mattilsynet sliter med ressurser og har store problemer med å følge opp det myndighetsansvar som de er pålagt. Rett fokus og ressurstildeling for oppfølging av vannverkene er et ansvar som i stor grad hviler på den politiske ledelsen i landet, sier Lars Enander, leder for foreningen. Helse og omsorgsdepartementet vedgår at oppfølgingen av vannverkene ikke har vært tilfredsstillende. - Departementet har derfor gitt Mattilsynet beskjed om at tilsynet med drikkevann skal styrkes. Mattilsynets statistikk for 2005 viser at tilsynsaktiviteten med vannverk nå øker raskere enn før Mattilsynet ble opprettet, sier statssekretær, Wegard Harsvik, i Helse-og omsorgsdepartmentet. Han peker på at mange av de store vannverkene nå er i ferd med å erstatte klor med bedre rensemetoder som også fjerner Giardia-parasitten. Oset vannbehandlingsanlegg, som forsyner 80 prosent av Oslos beboere med vann, tar i bruk slik rensing neste år. Dette har vært planlagt siden 2003. Hvorfor ventet Oslo vannverk helt til 2003 med å planlegge renseanlegget på Oset. Det har jo vært kjent siden 1987 av Giardia-parasitter kan finnes i drikkevannet vårt? - Det var først i 2002 at det kom en klar anbefaling til alle landets kommuner fra Folkehelseinstituttet om å installere UV-stråling, som tar knekken Giardia-parasitter. På grunnlag av dette valgte vi da UV-stråling som desinfeksjon i det nye renseanlegget på Oset, sier Kjartan Reksten, seksjonssjef for vann-og avløpsetaten i Oslo. Klimaendringer øker risikoen
Å få skikk på vannverkene blir stadig viktigere. Klimaendringene, med høyere temperaturer, vil trolig føre til at sykdomsbærende arter vil vandre nordover. Kombinasjonen av fuktighet og varme kan også gi gode vekstvilkår for helsefarlige bakterier og sopp. Klimaekspertene regner med at nedbøren vil øke over Sør-Norge. Dette vil øke risikoen for erosjon, flom og ras. - Det er liten tvil om at klimaendringene vil gi Norge og norsk vannforvaltning store utfordringer. Vi mener at vannverkene må ta dette innover seg før konsekvensene blir for store, sier Lars Enander, i Norsk vannforening. For Maren Haukedal har konsekvensene allerede blitt store. Planen om å studere medisin har etter hvert blitt fjern. Å jobbe er uaktuelt. Siden hun bare kan ligge inne, har hun mistet kontakten med mange venner. Fordi det ikke bare er kroppen som er sliten, men hodet også, kan hun verken se på film eller lese bøker. I perioder blir selv å snakke for slitsomt. For det meste må hun bare ligge og se i taket. For tre uker siden brukte Maren to timer av sin tid på å snakke med A-magasinet. Det har hun måttet betale for. De siste tre ukene har hun tilbrakt i sengen, i et håp om å samle krefter. - Vannet har ødelagt livet mitt. Fordi kommunen ikke gjorde jobben sin trenger jeg hjelp til alt. Jeg kan ikke lenger gjøre noe som definerer meg som person. Noen bør ta ansvar for at noe slikt ikke skjer igjen. Jeg unner ingen å bli så syk som meg, sier Maren. Ifølge legene kan det ta to til fem år før Maren får livet sitt tilbake.