Alt kan sies med seks ord

Vi ba leserne fortelle en historie fra livet sitt med seks ord. Vi fikk tusenvis!

Det begynte med Ernest Hemingway på bar.

– Jeg kan skrive en fullgod novelle med bare seks ord, veddet han.

– Yeah, right, sa drikkekompisene.

Men med «For sale: baby shoes, never worn» innkasserte han gevinsten. Siden skal han ha insistert på at dette var hans litterære mesterverk.

Inspirert av Hemingway lanserer seks norske skribenter mandag boken «Du trenger ikke mer enn 6». Poesi, pussigheter, innsikt, banaliteter og lett forvridde ordspill, alt formulert i seks ord: «På seg selv misforstår man andre». «Honningklisne hender får skylle seg selv». «Sammen om bruddet, alene om sammenbruddet».

Les mer om boken og få tips til fremgangsmåte her.
 

Her i A-magasinet utløste denne utgivelsen ideen om å slippe til egne lesere:

Send oss historien om noe viktig i livet – i seks ord

, oppfordret vi på Aftenposten.no tidligere denne måneden.

En demning brast, det tok fullstendig av. I løpet av bare noen dager mottok vi bortimot 600 mail, tilsammen flere tusen seksordshistorier!

Påfallende

Aftenpostens kommentator og litteraturanmelder Ingunn Økland mener den overveldende kreative responsen setter skoledebatten i perspektiv.

– Dette er et sikkert tegn på at nordmenn skriver som aldri før. Det er påfallende i en tid der diverse internasjonale skoleundersøkelser gir inntrykk av at norske elever er spesielt svake i lesing og skriving. Kanskje er klassisk grammatikkunnskap på vikende front. Men evnen til å formulere især korte tekster er antagelig bedre enn noen gang i norsk historie. I dag skriver en betydelig andel av befolkningen minst 2–3 tekster daglig. Tidligere kunne man bokstavelig talt legge ned pennen etter endt skolegang, i hvert fall i mange praktiske yrker.

Historiene vi presenterer på de neste sidene, spenner temamessig vidt. Men en slags fellesnevner er at de beskriver et vendepunkt i livet. Kanskje var det nettopp derfor akkurat disse vekket vår nysgjerrighet?

Ellers var det knapt det felt innsenderne styrte unna. Vi fikk sex, selvfølgelig, både de erotiske fyrverkeriene og de pinligste ydmykelser. Lykkelig kjærlighet og stygt svik. Sykdom og død. Savn, håp, seire, nederlag, sorg, glede, tvil, tro. Og rene skriveøvelser. Nesten alt – med noen forfriskende, humoristiske unntak – preget av personlig inderlighet. Ryktet om ironiens død er ikke overdrevet.

– Det er mye hjerte og smerte, ofte i en bekjennende tone. Samtidig ser jeg at det korte formatet får folk til å tenke utpreget stilistisk. Det er mange spenstige tekster med skarpe kanter, kommenterer Økland, og viser til den danske poeten Inger Christensen:

– Hun har alltid argumentert for at klart definerte formater inneholder den sterkeste motstandskraften mot klisjeer og føleri. Det tror jeg hun har rett i, og det rimer med den japanske haikufilosofien. Haikudiktet følger jo strenge regler for både antall stavelser og linjer. Det perfekte haikudiktet skal gi leseren et kompakt og presist bilde av stemninger som hun selv må utdype.

Flere bøker

I USA er mikronovellen forlengst godt etablert som egen genre. Da Smith Magazine ba lesere og kjente skribenter om deres seksordsbiografier, mottok de over 25 000 bidrag. De beste kom i høst ut i bokform. Et nytt bind, om kjærlighet og brustne hjerter, er underveis. Det samme er en utgave viet tenåringers tekster.
 

Også magasinet Wired og TV-kanalen ESPN har hatt suksess med seksords¿konkurranser, på Facebook finnes seksords¿grupper, det lekes og diskuteres i blogger. I litterære sirkler er seksordskvelder en hit, i amerikanske klasserom synes elever plutselig stilskriving er både overkommelig og gøy.
 

I England utfordret The Guardian noen av landets mest kjente forfattere, og novellene strømmet inn. «Dad called: DNA back: he isn’t», kom det eksempelvis fra Bridget Jones-skaper Helen Fielding.

 

– Seksordsprosjekter er i vinden akkurat nå. Men korttekstene har dukket opp i ulike varianter opp gjennom historien. Litteraturviteren Marit Grøtta har skrevet en hel avhandling om eldre maksimer, fragmenter og aforismer. Hun mener at slike tekster kan utfordre grensene for den litterære institusjonen. Men korttekstene kan også være et resultat av praktiske omstendigheter, bare tenk på telegrammets nødvendigvis nedstrippede form. Her til lands har poeter som Olav H. Hauge og Paal-Helge Haugen eksperimentert med det minimale formatet, mens Håvard Rem for et par år siden laget en hel diktsamling med tekstmeldinger. Seksordsnovellen kan kanskje kalles en stilisert tekstmelding?
Les. Og skriv selv i kommentarfeltet under!

 

Les også

Siste fra A-magasinet

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.