Amerikanske drømmer

«La oss bli generasjonen som gjør slutt på fattigdom i Amerika»Barack Obama i Springfield, Illinois, 10. februar 2007 INTERAKTIV TIDSLINJE: Se og hør de berømte Obama-talene

«Han er muligens Amerikas 44. president, men han er vår aller første»

«La oss bli generasjonen som gjør slutt på fattigdom i Amerika» Barack Obama i Springfield, Illinois, 10. februar 2007DEN HAR LIGGET i dyp dvale, drømmen om fast jobb og et eget hjem, om en trygg fremtid for sønnen Tywanne (1) og de tre større barna. Men nå har Barack Obama vekket den til live. For aller første gang har Tyrone Caldwell og Candice Adams stemt ved et presidentvalg. For aller første gang våger de å håpe på litt drahjelp mot et verdigere liv.12,5 prosent av alle amerikanere, og hver fjerde afroamerikaner, lever under fattigdomsgrensen. Stadig flere mister jobb og hjem. I verdens mektigste land mottar nå 10 prosent av befolkningen matkuponger for å kunne spise seg mette.Tyrone (37), Candice (31) og barna har unngått gaten. De fikk bo hos tanten hans på vestsiden av Detroit til hun ikke lenger maktet å betjene lånet og ble kastet ut. Nå har de flyttet inn hos en kompis på østkanten av byen. Ikke helt samme standard, men de anser seg fremdeles som heldige. Mange av vennene deres har det mye verre.Som lutfattige amerikanere flest er de ikke i tvil om at enhver er sin egen lykkes smed. Og Tywanne skal, som sine søsken, få beskjed om at han kan bli absolutt hva han vil her i verden.– Han er en kvikk gutt. Kommer han seg opp hver morgen, følger med på skolen, står på, er høflig og positiv, går det bra, mener Tyrone.Selv får han innimellom småjobber av en skraphandler han kjenner. Slik klarer han å spe på den lille trygden og matkupongene. Candice har ikke jobbet på mange år. Hun har vært Detroit rundt og tryglet, men det finnes ingen jobb å få. 2,6 millioner arbeidsplasser gikk tapt i USA i fjor, flest siden 1945. Ved årsskiftet var ledigheten oppe i 7,2 prosent.Med Obama ved rattet skal imidlertid «hver eneste amerikaner som er villig til å jobbe, få arbeidstrening som leder til en jobb og en anstendig lønn som dekker regninger og barnepass.»Det løftet fikk Tyrone og Candice til å stemme ved valg for aller første gang. Kanskje kan Obama bidra til at de får virkeliggjort sine nesten glemte ambisjoner:– Hvis jeg kan bli hva som helst, vil jeg kjøre lastebil. Det gjorde faren min, sier han.– Jeg ville stått ved samlebånd. For mange år siden jobbet jeg med å sette sammen bilseter. Det var lett, og det var godt betalt, sier hun.Og til dem som måtte mene at drømmene aldri vil bli virkeliggjort, har hun følgende beskjed:– De sa at vi aldri ville få en svart president heller. Han er muligens Amerikas 44. president, men han er vår aller første!

«Med jobben røk også familiens helseforsikring»

«La oss slå fast – akkurat her og akkurat nå – at i løpet av kommende presidentperiode skal vi innføre universelle helsetjenester i Amerika.» Barack Obama i Springfield, Illinois, 10. februar 2007.NESTEN 47 MILLIONER amerikanere (mer enn åtte millioner av dem barn) mangler helseforsikring. To av dem står på aller billigste tribunefelt i Detroits enorme hockeyarena og ser ut til å juble på seg gledesinfarkt: Idet hjemmelaget Red Wings sikrer seieren på isparketten langt der nede, opplever John Struble (46) og kona Karen (40) noen befriende sekunder helt blottet for bekymringer.Hun er tynn, mørk og griper ordet kvikt; han har rund kropp og ansikt, et konstant smil under barten og fullfører konas setninger. Begge er kledt i supportereffekter – hockey blir bare viktigere og viktigere, enes de om. Men hadde det ikke vært for spandable naboer i forstaden Lincoln Park, ville de ikke lenger kunnet gå på kamp og se sine helter. Budsjettet for fornøyelser har siden i høst vært på nøyaktig null dollar.I 23 år arbeidet John som sveiser. En god jobb. Trygg også, antok han. Helt til 3. september. Da ble han kalt inn på sjefens kontor og gitt den utenkelige beskjeden: – Bestillingene uteblir. Vi må si opp åtte mann. Du er dessverre én av dem.– Et sjokk. Jeg ble fullstendig knust. Med jobben røk også familiens helseforsikring, forteller John.Og med den, en sikker stemme til McCain. – Han har alltid stemt republikansk, sladrer Karin.– Men nå er det slutt. De har kjørt dette landet i grøfta. Bare Obama kan få fart på økonomien, fortsetter John.John og Karen er ikke først og fremst bekymret for seg selv. Riktignok er det ikke gitt at de klarer å beholde huset, og sant nok skal de være dramatisk syke før de oppsøker lege, for der kreves det kontanter. Men de klarer seg, det er mange som har det tyngre. Dessuten har John tatt opp studielån og om fire år, maks, er han omskolert til reparatør av sykehusutstyr.– Det er utenkelig at jeg får igjen den gamle, fine jobben. Når tidene blir bedre igjen, ansetter de en som er halvparten så gammel og gir ham halvparten av den lønnen jeg hadde, forklarer John, tilsynelatende helt uten bitterhet.Men ett av de fire voksne barna deres lider av en kronisk sykdom, og det er langt verre. For medisinene hennes er fryktelig dyre.Obama har varslet at reform av helsesystemet blir en av hans aller viktigste oppgaver. Å få lovfestet den allmenne retten til en god og rimelig helseforsikring, er noe han tar helt personlig etter å ha sett sin kreftsyke mor bruke de siste månedene av sitt 53 år lange liv på å kjempe mot forsikringsselskapet.Men for familien Struble er det aller mest gledelig at han garanterer reduksjon i prisene på reseptbelagte medisiner. – Vi både tror og håper at han mener alvor, sier de.

«Før var vi verdens bølle. Nå er vi verdens bølle – uten penger.»

«Jeg vil trekke ut en eller to brigader i måneden og ha alle kampstyrker ute av Irak i løpet av 16 måneder» Barack Obama i Chicago, Illinois, 2. oktober 2007.KLOKKEN ER NI søndag morgen. Selv ikke de hjemløse har stått opp. De ligger hulter til bulter inne på subway-stasjonene. Utenfor herjer vinden bortover Queens Boulevard. Eller «Boulevard of broken bones», som den blir kalt, etter alle som blir påkjørt her. Men inne på Starbucks er det heldigvis varmt. – Det er en av de kaldeste gatene i New York, forsikrer Juan Moreira Fabiani (24). Kjæresten Flori Arce (24) varmer hendene rundt pappkruset og nikker. I kiosken på hjørnet er vinduene dekorerte med Obama. – Jeg var redd jeg ikke skulle gjøre det bra på college. Derfor tenkte jeg at marinen kunne gi meg en god mulighet. De tilbød gratis utdannelse, forteller Juan, som den gang bare var 18 år. Han ble først sendt til en treningsleir i Kuwait, deretter bar det til Irak. Kjæresten satt hjemme og ventet.– Jeg så noen som reiste fra sine gravide koner, og ikke visste når, eller om, de noen gang skulle få se barna sine, forteller Juan. Rett før han dro slo han opp med Flori slik at hun skulle slippe å lide, men jeg fant raskt ut at det var en dårlig idé. Oppholdet i Irak varte i ni måneder, et opphold han ikke følte seg forberedt på i det hele tatt. – På treningsleir lekte vi bare. Det føltes som vi spilte paint ball. 24-åringen fra Puerto Rico innrømmer at han ikke var spesielt opptatt av politikk, før han selv ble en del av den. Oppholdet i Irak fikk ham til å begynne å tenke, og han spurte alle rundt seg: «Hvorfor er vi her?» – Ingen kunne svare. Selv ikke sjefene mine visste hva vi gjorde der. Flori overtar: – Hvis folk hadde vært eldre da de dro i militæret, ville det ikke ha fungert. Man har ikke moralske sperrer når man er 18 år. Nå håper Juan at Obama kan få styrkene ut av Irak, selv om han innrømmer at det kommer til å ta mye lengre tid enn folk tror. Han synes dessuten det er på tide at den irakske staten tar ansvar selv. – Forholdene var mer stabile for irakere flest da Saddam hadde makten. Da hadde de strøm og vann i det minste, sier Juan, som sliter med posttraumatisk stress. Han har dessuten kronisk øresus. Og hver gang han hører noe som ligner sirener, kommer hjertebankene.– Før var vi verdens bølle. Nå er vi verdens bølle – uten penger. Det er skummelt å se land som Russland vokse seg sterkere enn oss. Men jeg tror Obama vil styre oss i riktig retning.

«Samme kveld som jeg ble ranet, ble to av kollegene mine drept»

«Jeg vil slippe å våkne opp om fire år og oppdage at vi fremdeles har flere svarte menn i fengsel enn på universitetet.» Barack Obama i Harlem, New York, 27. november 2007«PICK JESUS» oppfordres det på plekteret i Leon Aikens halskjede, for den tidligere taxisjåføren har opplevd et Herrens mirakel: En kveld for tre år siden plukket han opp to passasjerer på vestsiden av Detroit. Minutter senere ble det løsnet syv skudd fra baksetet.To av kulene traff Leon i hodet. En av dem kom ut gjennom høyre øye og stjal synet, den andre føk ut via haken og gjorde smilemusklene evig numne. Så ble han truffet i brystet.– Djevelen har satt meg på en hard prøve, men jeg er en velsignet mann. At jeg lever er et sant under. Samme kveld som jeg ble ranet, ble to av kollegene mine drept, forteller Aiken (42).I 2005 ble nesten 7000 afroamerikanere tatt av dage i USA. 93 prosent av dem ble likvidert av andre svarte. Afroamerikanerne utgjør bare 13 prosent av landets befolkning, men i fengslene er de i flertall. Mer enn hver tiende svarte mann mellom 25 og 34 år er innsatt.Barack Obama har fastslått at USA ikke har råd til å ignorere rasespørsmålet. Han har etterlyst et fargeblindt rettssystem, og varslet at de unge afroamerikanerne som henger på gatehjørnene i indre by heretter skal få lystigere fremtidsutsikter enn en tilværelse bak murene.– Hvor mange sitter i fengsel mens de skulle vært i jobb eller i det minste ute og søkt arbeid? Hvor mange fra denne generasjonen er vi villige til å miste til fattigdom, vold og avhengighet? Hvor mange? spurte han retorisk i Chicago i fjor.Vi møter Leon Aiken i suppekjøkkenet Capuchin, der han og sønnen på 16 år inntar sine måltider og deler sorgen over en mor og kjæreste som døde så altfor tidlig. Nå vil ikke Leon lenger sitte stille og se på at unge svarte menn som hans sønn, går til grunne. At de enten ender i en altfor tidlig grav eller i fengsel.Før skuddene laget han bilskilt for bilindustrien. Nå er han arbeidsufør og plaget av konstant hodepine bak solbrillene. Om det er mulig å lindre smertene, vet han ikke. Å ta MR av hjernen koster 250 dollar. Altfor mye for en mann uten helseforsikring. Det eneste han har nok av, er tid. Og den vil han bruke konstruktivt.De helt store forandringene må nok Barack Obama stå for. Men Leon har bestemt seg for å yte et lite bidrag i kampen for et tryggere Detroit og et bedre Amerika:– Jeg er gitarist. En av dem jeg spilte i band med da jeg var ung, komper nå Stevie Wonder, en annen turnerer med Average White Band. Musikk kan redde mennesker, og nå skal jeg begynne å undervise barn og unge som kommer hit, varsler han.

«Obama har lovet å gjøre oss verdensledende på klima»

«I løpet av ti år skal jeg investere 150 milliarder dollar i alternative energikilder som vindkraft, solenergi og avansert biodrivstoff – investeringer som vil skape fem millioner godt betalte nye jobber.» Barack Obama i Las Vegas, Nevada, 24. juni 2008.HVER GANG Penny Bailer og John van Camp sier «Barack Obama», og det gjør de ustanselig, får de et salig drag over ansiktet, som nyforelskede tenåringer. Åtte års skam over å være amerikansk er endelig over.Til daglig jobber de på gateplan i Detroit, for å hjelpe hjemløse, misbrukere og andre som har falt gjennom byens grovmaskede sosiale sikkerhetsnett. Men i fjor reiste han til India og hun til Egypt. Til metropoler og landsbyer. Overalt møtte de reflekterte mennesker som delte deres forakt for Bush-regimets politikk. Som lurte på hva i all verden USA driver med i Irak, hva som er skjedd med amerikanernes moralske lederrolle. De kom hjem enda mer overbevist om at det var maktpåliggende for hele verden at USA stemte på rett presidentkandidat 4. november.– Vi er så glade og stolte! Obama er vår tids Bobby Kennedy: Ikke tom retorikk, men ekte substans. En visjonær leder som virkelig bryr seg om resten av verden og vil føre oss tettere sammen. Det kjenner jeg meg helt trygg på, sier Bailer.Vi møter paret på kaffebar i Detroit, under et innrammet avisoppslag fra dagen etter valget. «Great Expectations», er overskriften. Og de liberale, miljøbevisste kjærestene, som kjører hybridbil og samvittighetsfullt resirkulerer alt avfall, har spent forventningens bue aller høyest i klimaspørsmålet.– George W. Bush benektet drivhuseffekten, avviste at den globale oppvarmingen er menneskeskapt og motsatte seg å ratifisere internasjonale avtaler, fnyser van Camp. Nå kommer alt til å endres.– Obama har lovet å gjøre oss verdensledende på klima, i jakten på bærekraftige løsninger. Han kommer til å gjøre oss uavhengige av importert olje, sier Bailer.Obama har beskrevet klimaendringene som en av USAs og verdens mest påtrengende utfordringer. Han har gjort det helt klart at han ønsker en ny, global avtale om reduksjon av utslipp på toppmøtet i København neste år. Men god vilje er ikke nok. Han behøver også støtte fra 67 av 100 senatorer. Og et slikt flertall har ikke Obama bak seg.– Det er selvfølgelig en risiko for at vi forventer for mye, for fort. Finanskrisen gjør at vi må være tålmodige. Men vi kommer til å lykkes. For vi er en global armé som virkelig ønsker forandring. Og vi kunne ikke fått en bedre hærfører enn Barack Obama, konstaterer van Camp.

«Offentlige skoler er ofte dårlige, fordi lærerne er underbetalte»

«Vi skal sørge for at alle barna i dette landet får en utdanning i verdensklasse fra den dagen de blir født til den dagen de uteksamineres fra universitetet. » Barack Obama i Cincinnati, Ohio, 10. juli 2008. SHARONE BLADES (37) viser bildet av datteren Kiara (9) på sin iPhone. Vi møter henne i Prince Street i New York, hvor hun håper å få sving på karrieren som personlig shopper for velstående kunder. Datteren, som bor i Los Angeles sammen med faren sin, går i tredje klasse på en offentlig skole. – Det er mye jødisk innflytelse der, og skolen drives mer eller mindre av mødrene. De kaller det en «vennskapsskole». Foreldrene donerer penger så den fungerer nesten som en privatskole. Barack Obama har vært kritisk innstilt til hvorvidt kunnskapstestene i skolen måler det som kan måles, men han støtter prinsippet – samt offentliggjøringen av resultatene. Sharone synes forslaget hans om resultatbasert avlønning av lærere er et glimrende tiltak for å få opp nivået.– Vanlige offentlige skoler er ofte dårlige, fordi lærerne er underbetalte. Sharone forteller at datteren har hatt flaks med mange gode lærere. Nå håper hun at Obama kan åpne nye dører og bedre utdanningssystemet for det bredere laget av befolkningen.  – Han vil blant annet at det skal være lettere å betale for college, slik at flere kan ta utdannelse. Det er mulig å få stipend i dag hvis du jobber hardt. Men er du ikke god i sport, må du lese deg til knallgode karakterer. Det er ikke alltid så lett hvis du må jobbe ved siden av skolen.I datterens klasse er det to lærere fordelt på 17 elever. Hun blir testet én gang i året, og hvis hun er flink nok, kommer hun i en AP-klasse (Advanced Placement) der læringskurven er brattere. – Jeg håper hun vil klare det til neste år. Hun er en smart jente.  Sharone understreker at det i USA alltid gjelder å være best. Det er en del av kulturen. – Vi har ikke karakterer. Det gjelder bare å være blant de øverste fem prosentene. Man hører historier om folk fra fattigere familier som klarer det, men det er veldig sjelden. Jeg håper Obama kan gjøre det lettere for dem.     – Tror du på den amerikanske drømmen?– Som svart kvinne har jeg aldri relatert meg til den. Jeg føler det er noe som henger igjen fra immigrantene for lenge siden. Jeg har aldri fått de samme mulighetene som dem.  Hun avslutter optimistisk: – Men jeg tror Obama kan sparke liv i håpet om den amerikanske drømmen. Tror du Obama kommer til å innfri forventningene? Si din mening i kommentarfeltet under.