TUSENVIS AV BARN begynner på skolen i disse dager. For mange er det første skoledag etter å ha gått i barnehage i flere år. Endel foreldre får også sitt første møte med skolen. Overgangen fra barnehage til skole kan være vanskelig både for foreldre og barn. Fra å være den eldste og flinkeste i barnehagen blir barnet den yngste og mest uerfarne på skolen. Ikke alle tåler denne påkjenningen og må ha hjelp og støtte.

Etableringen av samarbeid mellom foreldre og lærer er en utfordring. Altfor ofte blir foreldre og lærere motparter når det oppstår et problem med eleven. Mislykkes man med å se på hverandre som samarbeidspartnere, vil det ha store konsekvenser for eleven. Det kan være en god investering å anstrenge seg for å gjøre denne relasjonen så god som mulig. Her er noen gode råd for å sikre at barnet lykkes i skolehverdagen:

Skolen trenger hjelp.

Overlat ikke skolehverdagen helt til skolen. Den greier det ikke alene. Du bør engasjere deg. Foreldrene utgjør skolens foreldreråd, og ut fra dette rådet velges et arbeidsutvalg, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). FAU er foreldrenes talerør overfor skolen. Det er lurt å bruke FAU aktivt for å bedre skolemiljøet og til å fremme saker overfor skolen som er av betydning for barnas skolehverdag. Men engasjement i slike organer er ikke tilstrekkelig for å sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole. Som forelder må du regelmessig ha direkte kontakt med læreren om viktige saker som angår barnet ditt.

Lærerens oppgave er først og fremst å undervise, men han eller hun har også omsorgsoppgaver og en oppdragerrolle. Foreldrene har det totale omsorgsansvaret overfor sine barn og står for det meste av oppdragelsen, men barnet er på skolen og skolefritidsordning (SFO) i mange timer hver dag, og det som foregår på skolen, blir en viktig del av barnets tilværelse. Vi møter ofte argumentet at det er foreld?rene i kraft av oppdragere som har ansvaret for barnets adferd på skolen. Følgelig er det foreldrenes manglende oppdragelsesferdigheter som er årsaken til at barnet oppfører seg dårlig på skolen. Vi kan lett forestille oss potensialet for konflikt mellom skole og hjem når dette er holdningen. Sannheten er en annen. Barnas adferd på skolen påvirkes av lærerens måte å møte barnet på. Vi ser mange eksempler på barn som er oppmerksomme og rolige på skolen og utagerende hjemme og motsatt, forskjeller som bare kan tilskrives forskjeller i voksenpersonenes måte å behandle barnet på i de to situasjonene.

«Foreslå at den første konferansetimen legges hjemme»

Læreren må kjenne barnet.

For at læreren skal kunne undervise på en effektiv måte, må han ha ferdigheter i å lede en elevgruppe. Han må vite hvordan man gjør elever motivert for å lære og oppmerksomme, og hvordan man får barn til å følge beskjeder. Det er lærerens kompetanse i klasseledelse som bringer elevene i læringsposisjon slik at han kan utføre sin hovedoppgave, nemlig å undervise dem. Hvis han ikke greier å lede elevgruppen, kan han ikke undervise. Foreldrene kjenner barnet sitt godt og vil kunne gi læreren verdifull kunnskap som hjelper ham til å få elevene i læringsposisjon. Sørg derfor for at læreren kjenner barnet ditt så godt som mulig.

I noen forskningsbaserte programmer i klasseledelse, for eksempel De utrolige årene, inngår det et besøk i hjemmet. Foreslå at den første konferansetimen eller dialogmøtet legges hjemme i stedet for på skolen. Vis frem barnerommet og lekene. Informer om barnets interesser, hobbyer, hva barnet ikke liker å gjøre, hva som gjør barnet sint. La læreren hilse på søsken, bestemor og lekekamerater. La læreren være med på et måltid. Da kan han se hvordan dere som foreldre organiserer måltidet og hvordan dere holder kontroll på barna. Læreren ser hvor selvstendig barnet er, hva barnet liker å spise og hvilke bordvaner barnet er vant til. Alt dette er viktig informasjon som læreren kan ta med seg til skolen. Hvis læreren ikke har kapasitet til å komme på besøk eller ikke ønsker det, bør dere sørge for at han får denne informasjonen på annen måte. Inviter deg selv til skolen, bli med inn i klassen og be om en prat med læreren om barnets vaner og interesser.

Dere bør avtale hvordan kommunikasjonen mellom dere og læreren skal foregå. Vi opplever altfor ofte at lærere tar kontakt med hjemmet utenom de faste møtepunktene bare når det oppstår problemer. Da kommer det en skriftlig melding hjem om problemet. En god idé er å be læreren om å sende en skriftlig melding en gang imellom bare når barnet har lykkes med noe på skolen. Dersom det oppstår et problem, skal læreren be om et møte slik at dere kan samarbeide om å løse problemet. Hvis dere får en gladmelding en gang imellom, er det lett for dere å kunne rose barnet for dette. Dersom dere bare får dårlig nytt gjennom meldinger hjem, vil dere bli fristet til å gi barnet reprimande, noe som ikke har noen virkning på barnets adferd på skolen og som river ned den gode relasjonen mellom dere og barnet hjemme.

Vær obs på mistrivsel.

Legg merke til om barnet viser tegn til mistrivsel på skolen. Typiske tegn er at barnet blir unormalt stille, ikke vil snakke om hva som foregår på skolen, gråter lett, viser vegring mot lekser, har vondt i magen eller ser trist ut. Små barn greier ikke å artikulere sine problemer på samme måte som større barn og voksne. Ta kontakt med læreren med en gang og finn ut hva som kan være årsaken. Inviter til samarbeid om løsninger.

Foreldre er i en unik posisjon til å hjelpe barnet til å lykkes på skolen. Det er ikke først og fremst ferdighetstrening i å lese eller regne som foreld?rene bør bidra med. Det viktigste er å hjelpe barnet til å like å lære. Dette kan du gjøre ved å lese mye for barnet og invitere til å fantasere om det du leser. Da øver du opp konsentrasjonsevnen og evnen til å reflektere over en tekst. Hjelp barnet med leksene ved å vise interesse. Vær forsiktig med å kritisere feil som barnet gjør. Ros heller innsatsen og forsøket på å utføre en oppgave. Da øver du opp utholdenhet og evnen til å prøve nye løsninger. Da får barnet lyst til å øve mer og lyst til å lære.

Lek rolleleker med barnet. Dette øver opp fantasien, men gir også muligheter til å øve i ferdigheter som er viktige på skolen, som for eksempel å vente på tur, dele med andre, hjelpe andre og samarbeide om å løse en oppgave.

Det du investerer i ditt barns skolegang, får du tilbake med renter senere. Foreldrenes rolle i skolehverdagen kan være det som gjør forskjellen mellom skoletaperen og skolevinneren, mellom ingen utdanning og god utdanning, mellom arbeidsledighet og trygg jobb. Mellom fattigdom og velstand. Lykke til!