Campen mot kiloene

(Denne saken sto først på trykk i A-magasinet 26.8.11. I utgaven fredag 1.6. kan du lese hvordan det har gått med slankerne.)

Jeg har sett slankeguruer på TV skrike til deltagere så de knekker sammen i krampegråt. Skrike til de ligger med pannen i gulvet og hikster, mens svetten renner og vektstangen tynger. Og jeg har tenkt at det er sånn fedme må fordrives; med press, trusler og motivasjon.

Men når jeg står ved badekulpen på seteren Spellmovollen i Såttåhaugen i Østerdalen, er jeg langtfra så sikker. Midt i de lekne vannmassene står Ola Andreas Stavne, treningsterapeut og prosjektleder for en sommerleir som forhåpentlig vil endre livet til alle dem som går ham i møte og trosser det kalde vannet.

- Her er det Istid 3! roper Stavne.

Så rekker han ut hånden mot John Arne Resset. Niåringen griper den. Han prøver forsiktig å finne steiner som er behagelige å gå på mens han tar et par skritt ut i elven. John Arne snur, går opp igjen, hutrer og forsøker en gang til.

- Bra, John Arne! sier Stavne.

Niåringen smiler tilbake. Nå har han vann til brystet, og ingen planer om å forlate kulpen. Det svømmes, sprutes og dykkes rundt ham. På sidelinjen står foreldre og vinker til sine og andres unger. Scenen er rett og slett ganske idyllisk. Og da har jeg ennå ikke nevnt solskinnet, de spretne lammene på tunet bak oss, hesteridningen og grillingen - alt som gjør en dagsutflukt i juli perfekt.

Scenen er imidlertid viktigere enn som så. Den er nemlig pedagogisk. For når overvekt hos barn skal bekjempes, handler det om ren familieoppdragelse. På familieleiren på Røros Rehabilitering blir samspill, rutiner, livsstil og holdninger snudd på. Her er ikke fedme bare et spørsmål om kalorier og trening. Her handler det om å lære å se ungene sine på nye måter. Så derfor løfter spesialist i familiepsykologi Mette Barø tommelen mot en mamma som jubler til barnet i badekulpen. En annen gang pushes en far til å få med jenta si på ballspill, selv om datteren tigger om å få ligge på sofaen.

- Vi er litt sånn "supernannyer". Kan vi få til endringer uten at noen taper ansikt, er vi fornøyde, sier Mette Barø.

Vil kjempe

Mammaen til John Arne, Linda Resset (38), har kastet genseren i solvarmen. Vanligvis trives hun ikke i bikinitopp, men her er det greit. Her er det ingen lange blikk eller snakk bak ryggen hennes. 18 kilo gikk hun ned etter en slankekur i fjor. Hun var så stolt! Det ble lettere å finne fine klær i butikkene, og selvtilliten og humøret steg.

Men så gikk det som det pleier, kiloene kom tilbake. Da hun var innom helsesøsteren i Sør-Fron, hvor hun bor, og så brosjyren om leir for familier med sykelig overvekt, meldte hun hele gjengen på. Det er hun og John Arne som veies og måles - siden han er i riktig alder for prosjektet, og også sliter med astma. Men både pappa Yngve (44), Amund (17 md.), Marita (13) og Lena (15) er med.

- Vi har ikke snakket så mye med venner om dette på forhånd. Vi sa bare vi skulle på sommerleir. Men jeg vet at jeg kommer til å fortelle masse når vi kommer hjem. Vi har fått hjelp til å tenke igjennom hvordan vi vil leve, og jeg tror vi kommer til å klare å bryte noen dårlige rutiner, sier Yngve Resset.

En av dem er mangelen på fellesmåltider. Frem til nå har alle tatt seg noe fra skapet når de har vært sultne, og når middagen serveres, er gjerne halvparten mette - på ting som ikke nødvendigvis er så sunt. Dessuten er det for mye fløte og meierismør i maten.

Nå skal Yngve og Linda Resset legge om livsstilen til hele familien.

- Vi skal klare ett til to felles måltider om dagen, tror Yngve.

Familien bor på gård og driver med sau. I tillegg er Yngve lærer, mens Linda jobber som kokk.

- Det er hjerte- og karsykdommer i familien vår, så vi må passe på helsen, sier Linda.

Fedme hos barn, med samtidig fedme hos én eller begge foreldrene, øker risikoen for sykdommer, som for eksempel diabetes. Derfor er det viktig å være føre var. Selv har Linda alltid vært rund. En del av overvekten tror hun sitter i genene, men det var det med å røre seg litt mer, da. Gå turer i fjellet, og gjøre mer sammen som familie.

- Jeg kommer aldri til å bli tynn, men jeg vil gå ned 15 kilo før neste sommer. Jeg skal ha på meg bunad 17. mai! garanterer Linda.

Bare det å si det høyt, og på trykk, gir ekstra motivasjon. I tillegg skal A-magasinet komme på besøk neste vår, for å se om det nye livet har satt spor. Både hun og Yngve er opptatt av å fjerne tabuer rundt overvekt.

- Vi er de vi er, og er man ærlig overfor seg selv, klarer man å stå for den man er, sier Yngve Resset.

Stort problem

Det bor ca. 5000 overvektige familier i Midt- og Sør-Norge. Men da Ola Andreas Stavne og de andre i prosjektgruppen søkte etter deltagere, meldte bare hundre seg. Så hvor er familiene? Våger de ikke å innrømme vekten? Eller er det sånn at enkelte helsepersonell, som er de første som kommer i kontakt med familiene, vegrer seg for å ta opp temaet? Stavne frykter det siste, og at norsk helsevesen dermed er med på å opprettholde tabuet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det 1,5 milliarder overvektige i verden. Internasjonal forskning viser at diskrimineringen øker. Overvektige blir sett på som mindre intelligente og kompetente.

- Flere av dem som kommer hit, bærer på mobbehistorier. Noen av de voksne forteller om en ensom barndom, om kjevelås, og hengelås på kjøleskapet. Andre har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i barndommen og senere søkt trøst i mat, sier Ola Andreas Stavne.

I tillegg er det dem som rett og slett spiser for mye og rører seg for lite. Som forholdsvis uanstrengt spøker med at de er på "fatcamp" og tar kampen mot kiloene som en familieutfordring. Uansett bakgrunn, på Røros står psykolog, ernæringsfysiolog, treningsterapeut, fysioterapeut, helsesøster og psykiatrisk sykepleier klare til å hjelpe familiene med å nå de varige livsstilsendringene de øns­ker seg. Prosjektet har gått over flere år, og i 2013 skal funnene forskes på. Da vil også konklusjonen falle, og vi vil få svar på hvilken behandling som fungerer best: Leir eller livsstilsskole.

- Så langt har reaksjonene fra deltagerne vært veldig positive. Vi ser at det ofte skal små endringer til for at folk får det bedre sammen og går ned i vekt, sier Stavne.

Fy-ordet

Det er imidlertid ett ord fagfolkene ikke bruker overfor barna. Det er slanking. I stedet snakkes det om at barna skal vokse inn i vekten sin. De skal strekke seg i høyden og stå stille på vekten. For å klare det må foreldrene ansvarliggjøres. De må lære å lage rutiner som gjør det lett for barna å velge riktig. I én familie kan det handle om å slutte å sende med tiåringen åtte skiver til lunsj hver dag. Hos en annen kan det være at foreldrene må begrense størrelsen på porsjonene og lære barna å kjenne etter når de er mette. Slike barn skal ha ros når de ikke spiser opp alt. Hos andre igjen kan det være å flytte litt av fokuset fra den tynne datteren til den overvektige sønnen. Kanskje er det ting som gjør at han får for mye negativ oppmerksomhet, og snus mønsteret, trenger han ikke bruke mat for å bli sett.

- Endel voksne kjenner på dårlig samvittighet og skam. De føler seg mislykkede som foreldre og strever med å finne rollene sine. Her kan de få en ny start. Veldig mange drar herfra med barn som fremhever at det beste med leiren var å gjøre ting sammen med mamma og pappa, sier psykolog Mette Barø.

Ofte er det ting hun eller de andre på teamet ser, som de etterpå snakker om i plenum, eller med den enkelte. For eksempel hvordan man går foran som et godt eksempel. Akkurat det er ikke alltid like enkelt, synes Linda Resset. Hun er på vei inn i matsalen en av de siste dagene av leiren. Det lukter lammefrikassé, og det er ikke Lindas favoritt.

- Jeg er så kresen på mat. I dag blir det bare potet på meg til middag, smiler hun - og legger én på tallerkenen sammen med litt saus.

Enda mindre blir det på datteren Marita, som "ikke er sulten" og kun tar en kopp te til middag. Resten av familien spiser.

- Jeg synes det er godt jeg, sier John Arne.

Yngve og Linda innrømmer at det først er nå i høst, etter sommerferien, at de går i gang med de nye rutinene.

Godterikampen

Også Heidi (44) og Ole-Jakob Kristiansen (44) er sikre på hva de skal begynne med. Familien fra Stange skal ta tilbake lørdagen. Altfor lenge har godteriet fått flyte fra fredag til søndag. Dessuten trenger de å starte forbrenningsmotoren om morgenen. Skal man holde vekten, er anbefalingen fra Røros-teamet fire hovedmåltider og to mellommåltider daglig.

- Jeg har vært jojo-slanker hele livet. Det er det slutt på. Nå bretter vi opp ermene og forandrer livsstilen, sier Heidi Kristiansen.

Det er hun og datteren Mina (9) som følges spesielt. Storebroren Magnus (15) har ikke de problemene, men å leve sunt vil alle fire.

- Jeg har slitt med vekten siden oppveksten og har masse følelser rundt dette. Også sorg. Jeg har ikke lyst til at Mina skal oppleve det samme. Det er ikke moro å være den som blir valgt sist i gymmen eller som blir ertet. Jeg har lyst til at ungene mine skal bli så trygge at de tør å følge hjertet sitt. Å være frisk og ha det greit med kroppen sin gir en bra ballast, sier Heidi.

Hun bestemte seg for å dra på leir sist hun og Mina var hos helsesøsteren. Da ble Mina spurt om hva hun syntes om kroppen sin. "Jeg synes jeg er litt for tykk, jeg, " svarte Mina.

- Svaret skar meg i hjertet. Men det var et ærlig svar, og heldigvis er overvekt et problem som vi kan hjelpe henne med å løse, sier Heidi.

Og kikker bort på datteren, som klapper på et av de viltre lammene på setra, hvor hele gjengen er på dagsutflukt. Lammet lener seg inntil Mina og tygger på T-skjorten hennes.

- Så fin du er! sier hun og klemmer dyret.

- Se, mamma! Se, den liker meg!

Så høres Ola Andreas Stavnes stemme: "Kan alle voksne samles her!"

Foran ham stiller foreldrene seg i ring. Igjen bes de tenke over hva de opplever. Husker de å gi uforbeholden ros? Ser de hvordan barna opplever dagen? Legger de merke til at flere av ungene har gjort ting de ikke har våget før? Det nikkes i ringen. Så tar Heidi Kristiansen ordet. Hun har så lyst til at foreldrene skal lage en teaterforestilling for barna den siste dagen. Og aller helst vil hun sette opp "Bukkene Bruse".

- Jeg har veldig lyst til å spille den minste Bukken Bruse. Det må være drømmerollen. Tenk å få lov til å si "jeg er tynn og liten, jeg, " sier Heidi Kristiansen.