I omgangskretsen til sønnen vår ser vi at flere gutter – eller unge menn – i 20-årsalderen liksom faller av lasset. Dette er ikke «dropouts» fra videregående, men gutter som har klart seg noenlunde bra gjennom skolen, tatt seg et «hvileår» – og der ble de. Mange har mistet motivasjonen for å søke på studier eller jobber. De fordriver dagene og nettene med å spille data- og TV-spill. Dermed får de en merkelig døgnrytme, og det oppstår konflikter i familiene fordi foreldrene irriterer seg over latmannslivet.
20-åringene insisterer på å leve selvstendige liv på totalt egne premisser innenfor husets fire vegger – uten å bidra særlig mye. Jeg har hørt mange venninner fortvile over kaos og rotete rom. Mange av foreldrene er også alvorlig bekymret for at denne lange «pausen» skal føre til at guttene ikke skal finne ut hva de vil her i livet, bli deprimerte, føle at de er verdiløse og begynne å ruse seg. Dette er folk som har god økonomi og som selvsagt ikke brutalt vil hive ut sine sønner og be dem skaffe seg et voksenliv. Det er jo ikke lett å få seg jobb, og de frykter at de vil havne på skråplanet. Verst er det nok å oppleve fraværet av lyst og vilje hos ungdommen til å ville bli noe i livet, til å satse for å skape seg en fremtid.
Vår sønn ble heldigvis «reddet» av at han valgte å gå inn i Forsvaret ett år, der han trives. Men det er jo ikke noe vanskelig å slippe unna militærtjenesten nå, hvis man går inn for det.
Fordi de er mange i samme situasjon i kameratgjengen, gjør det også at ungdommene oppfatter dagdriverlivet hjemme som «normalt» og ikke noe skamfullt eller flaut.
Hva skal foreldrene gjøre – sette strenge krav til dem så lenge de bor hjemme? Hvordan gjøre det uten å starte enda flere krangler? Hvordan få dem i gang med noe de brenner for? Tror du dette er en overgangsperiode fordi de ikke er modne ennå, eller et symptom på at noe er alvorlig galt i velferdssamfunnet vårt? Er disse unge mennene et produkt av foreldre som ønsker å være kule og kompiser med barna sine, og ikke har stilt nok krav til dem i oppveksten?
Som voksen må man tåle å forhandle seg frem til en fornuftig betalings- og husarbeidsavtale med sine foreldre
SVAR: Temaet opptar svært mange foreldre med barn i den eldre ungdomsalder, og er ikke lett å håndtere. Når ungdom velger å ta seg et «hvileår» og bruker det til å snu døgnet og sitte ved PC-en dag og natt, kan det være starten på et uløselig problem. Strengt tatt skal ikke unge mennesker på 18-20 år trenge noe hvileår. De er i den mest aktive perioden i livet.
Når noen likevel gjør det, kan det komme av to årsaker: Noen bevilger seg et hvileår fordi de har slitt på ungdomsskolen og videregående og kort og godt er lei skolegang. Å gå rett på et utdanningsløp kan for disse oppleves som en uløselig oppgave. Andre velger å skaffe seg andre erfaringer før de fortsetter skolegangen. De ønsker for eksempel å reise, dyrke en spesiell interesse eller jobbe et år for å få nok poeng til en ønsket utdanning. For foreldre kan også dette se ut som et hvileår.
Erfaringer viser at ungdom som er skoletrette har en tendens til ikke å komme i gang med et utdanningsløp etter hvilen. Kontrasten mellom et kjedelig skoleår og frihet uten plikter og ansvar er for stor. Ungdom som målrettet vil skaffe seg erfaringer eller opplevelser, greier som regel å komme i gang med et anstrengende løp etter pausen.
Finn noe nytt fort.
Sliten og ressurssvak ungdom bør derfor ikke ha et hvileår, men begynne med noe nytt så fort som mulig. Når skoletrette unge mennesker bruker hvileåret til å bli sittende ved datamaskinen både natt og dag, er det dessuten en reell fare for at de er koblet opp mot spill som inneholder voldelige innslag eller pokerspill. Avhengighet av dataspill kan sammenlignes med rusavhengighet.
Stein Erik Ulvund gir meget nyttige tips om hvordan man kan forholde seg til TV-spill og dataavhengighet i kapittelet Barn og Media i boken Forstå ditt barn: 12-16.
Fenomenet med å snu døgnet på hodet kalles forskjøvet søvnfasesyndrom og kan sammenlignes med å ha kontinuerlig jetlag. Vi som en gang imellom reiser med interkontinentale fly som krysser mange tidssoner, vet hvor uopplagt og trett man blir etter en slik reise. Det er rimelig at unge mennesker som snur døgnet føler tilsvarende tretthet og ubehag, og at de mister lyst og interesse for skole og karrière, livet deres blir kaotisk og de utfører ikke vanlig husarbeid og plikter.
Krev betaling og innsats.
I ditt brev sier du at guttene er i 20-årsalderen. Det er ikke så mye vi som foreldre direkte kan gjøre med hva ungdom i den alderen vil beskjeftige seg med. De er myndige og bestemmer langt på vei over sitt eget liv. Derimot bør det ikke være noen selvfølge at 20-åringer skal bo gratis hjemme uten å gjøre vanlig husarbeid, spesielt hvis de ikke går inn i et kostbart utdanningsløp. Det må derfor være på sin plass at de betaler for seg for å få bo hjemme og tar husarbeidet i egne gemakker. Dermed må de skaffe seg inntekter og må søke en jobb.
Foreldre bør ikke kvie seg for å bestemme at ungdommen skal betale husleie og ta seg av husarbeidet. De er ganske robuste i den alderen. Statusen som myndig innebærer at man inntar voksenrollen. Som voksen må man tåle å forhandle seg frem til en fornuftig betalings- og husarbeidsavtale med sine foreldre. Alternativet kan være å flytte på hybel.
Har man imidlertid en ungdom i 15-16 års alder, som begynner å snu døgnet og vise tegn på dataavhengighet, har foreldrene større spillerom. Det beste vil være å komme frem til en avtale om tidsbruk på PC-en. Det kan være lurt å skille mellom bruk av Internett til lekseformål og annen informasjonsinnhenting på den ene side og underholdning på den annen. Forskning viser at ungdom som bruker Internett til informasjonsinnhenting gjør det bedre på skolen, og det er ingen forskning som viser at de mister kontakten med familie og venner.
Budskapet blir at hvis ungdommen er skoletrett, bør man forsøke å forhindre hvileår, og foreldrene bør gjøre alt for å hjelpe dem med å komme i gang med noe nytt. Ressurssterk ungdom som ønsker å skaffe seg erfaringer og spesielle opplevelser før starten på en lang utdanning, bør få anledning til det. Hvileåret blir et opplevelsesår og vil være berikende.
