Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Drikker du ikke?

Så mye heller en gjennomsnittlig oslomann i seg i året. Hvorfor provoseres vi av dem som ikke drikker?

Det er fredag kveld,

og du er klar for en heftig tur på byen. Idet du bestiller den første ølen, oppdager du at flere av vennene dine har Cola i glasset.

Det er mye mulig du kjenner et stikk av skuffelse. Av svik. En irritasjon over festen som uteblir. Mest sannsynlig begynner du ditt forhør av rusens avhopper. Birgitte Cecilie Johansen (33) vet akkurat hva du kommer til å si. Hun har brukt mange kvelder på sånne som deg, som tror at alkohol er det eneste som duger på fest. Og at de som ikke drikker, er noen skikkelige hengehoder.

– Møter jeg nye mennesker, går det gjerne med et par timer til diskusjon. Er jeg gravid? Er det alkoholisme i familien? Har jeg dummet meg ut i fylla? Blir jeg voldelig når jeg drikker? Det må da være noe jeg liker – en drink, sprit, vin? Bruker jeg kanskje narkotika i stedet? Er jeg kristen? Folk prøver å plassere meg i en bås for å forstå hvorfor jeg ikke drikker. Det er rart at de ikke bare kan akseptere at jeg tar en brus, sier Birgitte.

Egentlig skjønner hun ikke at de tør. Tenk om hun ble voldelig i fylla og ikke hadde lyst til å bruke kvelden på å blottlegge seg. Tenk på alle dem som har en sånn grunn, og som blir svar skyldig. Selv svarer Birgitte som sant er at hun ikke liker smaken. Det har hun aldri gjort.

Derfor står hun nå på musikkfestival i Oslo og punger ut 20 kroner for et pappbeger med vann. Det selges i en egen bod sammen med ørepropper. Det er en bod uten kø. Kameraten Ulf Tandberg prøvde å handle drikke til henne i en langt mer populær salgsbod, men der var det bare øl.

Birgitte trekker på skuldrene. Hun er vant til å være alene i en verden av alkohol. Faktisk kjenner hun ingen andre som ikke drikker. Salgskoordinatoren hos internettselskapet Dsl Partner har levd store deler av voksenlivet på byen. I ti år jobbet hun som bartender på utestedet Woodstock i Karl Johans gate. På den måten slapp hun unna drikkepresset. Hun kunne være på bar hver helg, men trengte ikke, finne på en unnskyldning for hvorfor hun ikke drakk.

Hun slapp for eksempel å helle ut vinglasset på do, sånn som hun gjorde i begynnelsen av 20-årene. Det skulle nemlig ta noen år før Birgitte klarte å si «en Cola, takk!» — uten å bekymre seg for hva folk mente om den saken.

Frihetspause.

Professor i psykologi, Fanny Duckert, mener nordmenn er i en særstilling i forhold til hvordan vi ser på folk som ikke drikker. Hun har forsket på og behandlet alkoholbruk i 25 år. Det er oss og finnene som ikke uten videre tolererer at noen har brus i glasset. Ifølge Duckert er den tradisjonelle norske holdningen at man drikker mye og tar ut mer utadvendte, aggressive og løsslupne impulser i fylla.

– Fylleadferden er som en frihetspause fra vanlige normer og regler. Men den er avhengig av at alle er enige om at det er sånn, og at ingen sitter og vurderer de andre festdeltagerne med klar hjerne. I dette spillet er det provoserende med dem som ikke drikker.

Duckert peker på at det i Norge stort sett bare er én akseptert grunn til å velge bort alkoholen: graviditet. Det er ikke uten videre greit å si at man kjører bil, siden det alltid går trikk og buss. I tillegg til et ytre press, merker mange også et indre press. De føler seg annerledes hvis de ikke kaster seg ut i festens regelløse ritt. Det er faktisk så vanskelig å være avholds at Duckert må trene folk i å si nei. Hvert år på denne tiden – og etter jul – holder hun kurs for mennesker som er bekymret for at de drikker for mye. Mange klarer ikke å legge av seg ferievanene sine. Da er det norske drikkepresset et viktig tema.

– Du må bestemme deg før du går ut, ellers klarer du ikke å velge bort alkoholen. Øv deg på å si: «Nei, takk, men jeg tar gjerne et glass Farris.» Kom opp med et alternativ og unnskyld deg ikke, sier Duckert.

At Norge, og særlig Oslo, er blitt flerkulturelt, synes imidlertid å ha betydning også på alkoholfronten. En undersøkelse blant hovedstadens tiendeklassinger viste at ungdom som vokser opp blant mange innvandrere, drikker mindre enn andre. På den annen side drikker muslimer som vokser opp med mange etnisk norske i nærmiljøet, mer enn annen muslimsk ungdom. Vi påvirker altså hverandre gjensidig.

Natten venter.

Birgitte Johansen baner vei gjennom folkemengden på Oslo Live Festival. Høye svarte hæler spidder de ødelagte ølbegrene som dekker bakken. Kvelden begynte på Lorry med noen venner og øl. Nå har gjengen fått nok av tung amerikansk rock. De vil heller på bar og ta en drink. Birgitte bruker uttrykket selv.

– Det heter jo «å gå ut og ta en øl», eller «ta en drink». Jeg sier ikke «skal vi dra på Aker Brygge, så kan dere ta en øl og jeg en Pepsi!» sier Birgitte – som stort sett holder seg til to-tre brus på en kveld. Første gang hun drakk alkohol, var på 18-årsdagen. Det var ingen stor opplevelse, og da russetiden kom, meldte Birgitte seg frivillig som sjåfør, så slapp hun å kjenne smaken. Likevel rakk hun å være full noen ganger før hun tok avgjørelsen om ikke å drikke noe hun egentlig ikke likte.

– Det kom til et punkt da jeg ikke lenger orket å finne på nye unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skulle drikke alkohol. Så da jeg var rundt 25 år, bestemte jeg meg for at det var OK å be om en brus. I dag tror jeg ikke det er noen av vennene mine som tenker over det lenger. Det er jo bra for dem; de har alltid sjåfør og en de kan ringe dagen etter og spørre om hva som egentlig skjedde, ler Birgitte.

Tar drinken.

Det er ingen som har påvirket valget hennes, og hjemme har foreldrene kost seg med et glass til maten. Faktisk synes Birgitte det er moro å være sammen med folk som drikker. Hun liker stemningen. Det uforutsigbare. Løsslupne. Men hun rusler hjem hvis rølpefylla og skubbingen begynner. Dessuten blir hun trøtt en gang utpå natten.

De mest slitsomme settingene er likevel fine selskaper med mye skåling og mange folk hun ikke kjenner. De starter nesten alltid med en velkomstdrink. Birgitte har funnet ut at det er like greit å takke ja. Da unngår hun alle spørsmålene, og hun kan gi drinken videre til venninnen som dermed får to. Det hender også hun ber om å få brus i glass og ikke i flaske, for å slippe rollen som en vandrende avholdsplakat.

– Jeg tror det hadde vært lettere for deg å sjekke opp menn hvis du hadde drukket, sier Thomas Krokfoss.

De har vært inne på temaet flere ganger. Likevel har kameraten aldri spurt om hvorfor hun ikke drikker. Han synes ikke det har vært nødvendig siden hun sprudler minst like mye som resten av gjengen. Akkurat nå er Birgitte singel, men tidligere kjærester har alle drukket alkohol.

Mens de haster mellom to barer, gir hun Thomas litt rett. Det hender menn mister interessen når de ikke kan kjøpe en øl til henne. Eller at hun ikke gidder å jatte med snøvlefulle mannfolk like lenge som berusede jenter. Men en kjekk mann er en kjekk mann – uansett promille, mener Birgitte. Dessuten blir han jo edru en gang.

Mobbeoppgjør.

Hva gjør avholdsmennesker når de sitter rundt festbordet og alle synger: «Og skam for den som ikke, brudeparets skål vil drikke»? Det har førsteamanuensis Runar Døving ved Markedshøyskolen tenkt en del på. Han har forsket på matvaner gjennom mange år og mener vi nå må ta et oppgjør med drikkekulturen. Og at det må komme fra folk som er glad i alkohol. Som han selv.

– Nordmenn forlanger deltagelse i alkohol. Rus er koblet til fest, og de som ikke er med på festen, antas å være humørløse og utenfor. Se bare på uttrykk som «fest uten fyll er møte», sier Døving. Han kjenner folk som heller lettøl på pilsflasker sånn at de kan late som de drikker. Presset er stort. Døving mener mobbingen av avholdsfolk viser en utilbørlig mangel på dannelse.

– Det er ikke mye liberalt ikke å akseptere at folk er avholds. Forskningsresultatene er tydelige: Alkohol er noe av det farligste vi driver med. Voldtekter, drap og mishandling er nesten alltid forbundet med alkohol. Alle vet det. Likevel synes vi det er gøy å se en voksen mann sjangle.

Tenk at du må forsvare deg fordi du ikke drikker! Det burde vært omvendt. Det er vi som drikker som burde være svar skyldig, sier Døving.

Alkoholdebuten.

14 år gammel sitter Haakon Lund i skolegården på Finstad skole i Ski og jekker sin første øl. Sammen med noen kamerater skal han drikke seg opp før en fest. Haakon tar et par slurker, men idet ølsmaken fyller munnen, kjenner han magen vrenge seg. Der og da bestemmer han seg for at han aldri mer skal drikke alkohol.

I dag er Haakon Lund (33) mer kjent som Hawk i rapgruppen Warlocks. Lenge var han også en del av Oslos taggerelite og en av dem som stadig stakk fra politiet. Han er aldri bøtelagt, men Haakon har ikke tall på hvor mange ganger han har sittet på glattcelle i tenårene, mistenkt for graffiti.

Som ung hiphoper skulle du være mot det etablerte, og du skulle ofre noe for musikken. Det passet bra med aversjonen mot alkohol. Samtidig kom straight edge-bølgen til Norge. Livsstilen har røtter i amerikansk punk- og hardcoremusikk og krever avhold fra rusmidler. Haakon og flere innen rapmiljøet ble fan. Men for de fleste varte det bare noen måneder, eller få år. I dag kjenner musikkprodusenten nesten ingen andre som ikke drikker.

Haakon hater fylla. – Jeg drar aldri på byen. Jeg går på kino, konserter, middager og platereleaser. I musikkbransjen flommer det av gratis alkohol, og i begynnelsen er det hyggelig på fest, men på et tidspunkt bikker det over til å bli nesten uutholdelig. Folk blir idioter. Det er mer spytt i snakkingen, folk gjentar seg hele tiden, og mange er ufine. Det aller verste er likevel berusede jenter. Du kan ikke ta noe av det de sier for god fisk, sier Haakon.

Blir provosert.

Han bor i villa med hage, hund og en kjæreste som liker vin. Haakon pleier å hente henne når hun skal hjem fra byen. Da er han ofte sur og provosert etter å ha kjørt gjennom gater med overstadig berusede mennesker.

– Jeg skjønner ikke at folk gidder å slite på jobb hele uken mens de ser frem til helgen, hvor de skal drikke seg dritings! Sånne mennesker må ha et skikkelig stusslig liv, sier Haakon Lund.

Selv blir han stort sett møtt med respekt for valget sitt, selv om han vet at enkelte kompiser ikke ringte når de skulle på byen i ungdomstiden. De ville feste uten et edru øye. Et som så, og husket.I en periode gikk det hardnakkede rykter om at han brukte dop, for noe måtte det jo være siden han bare drakk vann.

Fortsatt kommer det spørsmål om hvorfor han ikke drikker. Det hender han svarer at han er dypt religiøs, men den er det få som går på. Mange kommenterer at de synes han er flink, og at de skulle ønske de også klarte å si nei. Haakon synes ikke han er spesielt flink. Han synes bare alkohol er vondt og idiotisk.

– Jeg tenker egentlig aldri på at jeg ikke drikker. Det er alle andre som minner meg på det og vil diskutere, sier Haakon.

Les også

Siste fra seksjon

Så mye drikker vi i året på Østlandet: Menn: 302 halvflasker øl 23 flasker vin 9 flasker brennevin 7 flasker rusbrus Kvinner: 60 halvflasker øl 22 flasker vin 8 flasker rusbrus Oversikten viser medianverdien for menn og kvinner på Østlandet. Dette gir et mer realistisk bilde enn gjennomsnittsforbruket, som er høyere fordi noen få drikker veldig mye. Folk på Østlandet drikker mer enn i landet som helhet. Drikker ikke: Drøyt ti prosent. Det er svært lite sett i internasjonal sammenheng. Økende: Vi drikker i snitt to liter ren alkohol mer pr. år i dag enn i 1982. (Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning)

Christine Koht, programleder:– Jeg forbinder ikke alkohol med kos og liker ikke å være ruset. Derfor drikker jeg svært sjelden. I tillegg synes jeg frukt-juice er bedre. Alkoholbruk er et stort samfunnsproblem, og jeg ønsker å bruke min stemme til å ta opp denne saken når jeg har anledning. For meg personlig er det ikke noe problem å droppe alkoholen. Ofte setter jeg bare et glass vin foran meg, så slipper jeg alle kommentarene. Christer Falck, platearbeider:– Jeg drikker ikke fordi jeg ikke har lyst til å båssettes med undermennesker. Om jeg en sjelden gang gjør noe sosialt, ender jeg alltid opp med å diskutere mitt ikke-eksisterende forhold til alkohol. Flesteparten snakker om hvor imponerte de er (for det er jo sååå imponerende å IKKE putte gift i kroppen). Alkoholdrikkende mennesker er like spennende som kvinnefotball.   Sturla Berg-Johansen, komiker:– Jeg er alkoholiker. Stort sett får jeg bare -positive reaksjoner på at jeg ikke lenger drikker. Arnhild Myklebust Eggen, PROGRAMLEDER, NRK/Dagsrevyen:– I oppveksten var alkohol fraværende i min familie. I dag prøver jeg å manøvrere frem gode holdninger til alkoholbruk hos mine egne barn, selv om det ikke er viktig om resultatet er avholds. Jeg serverer alkohol til gjester, men selv trenger jeg det ikke for å føle meg sterk eller trygg i situasjoner. Jeg har vært på nok fester der jeg har sett resultatet av hva for mye alkohol kan bli. Brita Møystad Engseth, journalist/filmviter:Hverken jeg eller andre blir MER interessante og taleføre av å drikke. Folk reagerer med en blanding av angrep og forsvar: «Hva? Drikker du ikke? Er du avholds, eller?» (som om det er et skjellsord) og: «Ja, jeg tar jo bare et par glass med rødvin når jeg skal kose meg...» (mens tennene deres allerede er blå, øynene svømmer, og de forteller meg ting de aldri ville ha gjort uten «et par glass rødvin»). Afshan Rafiq, forliksdommer/Høyre-politiker:Fordi jeg er muslim, og i islam er alkohol absolutt forbudt. Det har gått helt greit å holde seg unna. Ikke har jeg opplevd press, og ikke har jeg noensinne sett noe tiltrekkende i å drikke. Dessverre er det en del muslimske menn som tar lettere på forbudet enn de burde. Det reagerer jeg negativt på. Derimot har jeg ingenting imot at ikke-muslimer tar et glass til maten.

Relaterte bilder

FOTO: Indrelid Trygve

Dyrt: Vann koster på festival, men smaker bedre enn øl, mener Birgitte C. Johansen. FOTO: Nordby Carl Martin

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer