Drikker du ikke?

Det er fredag kveld,

Det er mye mulig du kjenner et stikk av skuffelse. Av svik. En irritasjon over festen som uteblir. Mest sannsynlig begynner du ditt forhør av rusens avhopper. Birgitte Cecilie Johansen (33) vet akkurat hva du kommer til å si. Hun har brukt mange kvelder på sånne som deg, som tror at alkohol er det eneste som duger på fest. Og at de som ikke drikker, er noen skikkelige hengehoder.

– Møter jeg nye mennesker, går det gjerne med et par timer til diskusjon. Er jeg gravid? Er det alkoholisme i familien? Har jeg dummet meg ut i fylla? Blir jeg voldelig når jeg drikker? Det må da være noe jeg liker – en drink, sprit, vin? Bruker jeg kanskje narkotika i stedet? Er jeg kristen? Folk prøver å plassere meg i en bås for å forstå hvorfor jeg ikke drikker. Det er rart at de ikke bare kan akseptere at jeg tar en brus, sier Birgitte.

Egentlig skjønner hun ikke at de tør. Tenk om hun ble voldelig i fylla og ikke hadde lyst til å bruke kvelden på å blottlegge seg. Tenk på alle dem som har en sånn grunn, og som blir svar skyldig. Selv svarer Birgitte som sant er at hun ikke liker smaken. Det har hun aldri gjort.

Derfor står hun nå på musikkfestival i Oslo og punger ut 20 kroner for et pappbeger med vann. Det selges i en egen bod sammen med ørepropper. Det er en bod uten kø. Kameraten Ulf Tandberg prøvde å handle drikke til henne i en langt mer populær salgsbod, men der var det bare øl.

Birgitte trekker på skuldrene. Hun er vant til å være alene i en verden av alkohol. Faktisk kjenner hun ingen andre som ikke drikker. Salgskoordinatoren hos internettselskapet Dsl Partner har levd store deler av voksenlivet på byen. I ti år jobbet hun som bartender på utestedet Woodstock i Karl Johans gate. På den måten slapp hun unna drikkepresset. Hun kunne være på bar hver helg, men trengte ikke, finne på en unnskyldning for hvorfor hun ikke drakk.

Hun slapp for eksempel å helle ut vinglasset på do, sånn som hun gjorde i begynnelsen av 20-årene. Det skulle nemlig ta noen år før Birgitte klarte å si «en Cola, takk!» — uten å bekymre seg for hva folk mente om den saken.

Frihetspause.

– Fylleadferden er som en frihetspause fra vanlige normer og regler. Men den er avhengig av at alle er enige om at det er sånn, og at ingen sitter og vurderer de andre festdeltagerne med klar hjerne. I dette spillet er det provoserende med dem som ikke drikker.

Duckert peker på at det i Norge stort sett bare er én akseptert grunn til å velge bort alkoholen: graviditet. Det er ikke uten videre greit å si at man kjører bil, siden det alltid går trikk og buss. I tillegg til et ytre press, merker mange også et indre press. De føler seg annerledes hvis de ikke kaster seg ut i festens regelløse ritt. Det er faktisk så vanskelig å være avholds at Duckert må trene folk i å si nei. Hvert år på denne tiden – og etter jul – holder hun kurs for mennesker som er bekymret for at de drikker for mye. Mange klarer ikke å legge av seg ferievanene sine. Da er det norske drikkepresset et viktig tema.

– Du må bestemme deg før du går ut, ellers klarer du ikke å velge bort alkoholen. Øv deg på å si: «Nei, takk, men jeg tar gjerne et glass Farris.» Kom opp med et alternativ og unnskyld deg ikke, sier Duckert.

At Norge, og særlig Oslo, er blitt flerkulturelt, synes imidlertid å ha betydning også på alkoholfronten. En undersøkelse blant hovedstadens tiendeklassinger viste at ungdom som vokser opp blant mange innvandrere, drikker mindre enn andre. På den annen side drikker muslimer som vokser opp med mange etnisk norske i nærmiljøet, mer enn annen muslimsk ungdom. Vi påvirker altså hverandre gjensidig.

Natten venter.

– Det heter jo «å gå ut og ta en øl», eller «ta en drink». Jeg sier ikke «skal vi dra på Aker Brygge, så kan dere ta en øl og jeg en Pepsi!» sier Birgitte – som stort sett holder seg til to-tre brus på en kveld. Første gang hun drakk alkohol, var på 18-årsdagen. Det var ingen stor opplevelse, og da russetiden kom, meldte Birgitte seg frivillig som sjåfør, så slapp hun å kjenne smaken. Likevel rakk hun å være full noen ganger før hun tok avgjørelsen om ikke å drikke noe hun egentlig ikke likte.

– Det kom til et punkt da jeg ikke lenger orket å finne på nye unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skulle drikke alkohol. Så da jeg var rundt 25 år, bestemte jeg meg for at det var OK å be om en brus. I dag tror jeg ikke det er noen av vennene mine som tenker over det lenger. Det er jo bra for dem; de har alltid sjåfør og en de kan ringe dagen etter og spørre om hva som egentlig skjedde, ler Birgitte.

Tar drinken.

De mest slitsomme settingene er likevel fine selskaper med mye skåling og mange folk hun ikke kjenner. De starter nesten alltid med en velkomstdrink. Birgitte har funnet ut at det er like greit å takke ja. Da unngår hun alle spørsmålene, og hun kan gi drinken videre til venninnen som dermed får to. Det hender også hun ber om å få brus i glass og ikke i flaske, for å slippe rollen som en vandrende avholdsplakat.

– Jeg tror det hadde vært lettere for deg å sjekke opp menn hvis du hadde drukket, sier Thomas Krokfoss.

De har vært inne på temaet flere ganger. Likevel har kameraten aldri spurt om hvorfor hun ikke drikker. Han synes ikke det har vært nødvendig siden hun sprudler minst like mye som resten av gjengen. Akkurat nå er Birgitte singel, men tidligere kjærester har alle drukket alkohol.

Mens de haster mellom to barer, gir hun Thomas litt rett. Det hender menn mister interessen når de ikke kan kjøpe en øl til henne. Eller at hun ikke gidder å jatte med snøvlefulle mannfolk like lenge som berusede jenter. Men en kjekk mann er en kjekk mann – uansett promille, mener Birgitte. Dessuten blir han jo edru en gang.

Mobbeoppgjør.

– Nordmenn forlanger deltagelse i alkohol. Rus er koblet til fest, og de som ikke er med på festen, antas å være humørløse og utenfor. Se bare på uttrykk som «fest uten fyll er møte», sier Døving. Han kjenner folk som heller lettøl på pilsflasker sånn at de kan late som de drikker. Presset er stort. Døving mener mobbingen av avholdsfolk viser en utilbørlig mangel på dannelse.

– Det er ikke mye liberalt ikke å akseptere at folk er avholds. Forskningsresultatene er tydelige: Alkohol er noe av det farligste vi driver med. Voldtekter, drap og mishandling er nesten alltid forbundet med alkohol. Alle vet det. Likevel synes vi det er gøy å se en voksen mann sjangle.

Tenk at du må forsvare deg fordi du ikke drikker! Det burde vært omvendt. Det er vi som drikker som burde være svar skyldig, sier Døving.

Alkoholdebuten.

I dag er Haakon Lund (33) mer kjent som Hawk i rapgruppen Warlocks. Lenge var han også en del av Oslos taggerelite og en av dem som stadig stakk fra politiet. Han er aldri bøtelagt, men Haakon har ikke tall på hvor mange ganger han har sittet på glattcelle i tenårene, mistenkt for graffiti.

Som ung hiphoper skulle du være mot det etablerte, og du skulle ofre noe for musikken. Det passet bra med aversjonen mot alkohol. Samtidig kom straight edge-bølgen til Norge. Livsstilen har røtter i amerikansk punk- og hardcoremusikk og krever avhold fra rusmidler. Haakon og flere innen rapmiljøet ble fan. Men for de fleste varte det bare noen måneder, eller få år. I dag kjenner musikkprodusenten nesten ingen andre som ikke drikker.

Haakon hater fylla. – Jeg drar aldri på byen. Jeg går på kino, konserter, middager og platereleaser. I musikkbransjen flommer det av gratis alkohol, og i begynnelsen er det hyggelig på fest, men på et tidspunkt bikker det over til å bli nesten uutholdelig. Folk blir idioter. Det er mer spytt i snakkingen, folk gjentar seg hele tiden, og mange er ufine. Det aller verste er likevel berusede jenter. Du kan ikke ta noe av det de sier for god fisk, sier Haakon.

Blir provosert.

– Jeg skjønner ikke at folk gidder å slite på jobb hele uken mens de ser frem til helgen, hvor de skal drikke seg dritings! Sånne mennesker må ha et skikkelig stusslig liv, sier Haakon Lund.

Selv blir han stort sett møtt med respekt for valget sitt, selv om han vet at enkelte kompiser ikke ringte når de skulle på byen i ungdomstiden. De ville feste uten et edru øye. Et som så, og husket.I en periode gikk det hardnakkede rykter om at han brukte dop, for noe måtte det jo være siden han bare drakk vann.

Fortsatt kommer det spørsmål om hvorfor han ikke drikker. Det hender han svarer at han er dypt religiøs, men den er det få som går på. Mange kommenterer at de synes han er flink, og at de skulle ønske de også klarte å si nei. Haakon synes ikke han er spesielt flink. Han synes bare alkohol er vondt og idiotisk.

– Jeg tenker egentlig aldri på at jeg ikke drikker. Det er alle andre som minner meg på det og vil diskutere, sier Haakon.