• FOTO: i-Stock

Fingeren forteller

Våre unike fingeravtrykk ønskes stadig flere steder. Men er det helt uproblematisk å bruke kroppen som identifikasjon?

« JEG KOM TIL RETTEN i dag med et smil på leben og spurte statsadvokaten hvorledes han kunne finne på å sette en mann under tiltale på grunn av et fingeravtrykk – her hjemme som det var så lite kjent. Men under kontrollprøven på Signalementskontoret blev alle mine tvil bortryddet.»

Året er 1910 og lagmannen i lagmannsretten lar seg overbevise av en identifikasjonsprøve demonstrert av Hans Jakob Waldemar Hansen, bestyreren ved Kristiania Kriminalpolitis Signalementskontor. En mann dømmes til ett års fengsel for innbrudd i en bygård i Oslo. Det eneste beviset i saken er et fingeravtrykk fra en saftflaske. For første gang er fingeravtrykket brukt som fellende bevis i Norge.

I en pappeske i et laboratorium på Høgskolen i Gjøvik ligger historien om det moderne fingeravtrykket. Seks små apparater på størrelse med tykke fjernkontroller hentes frem av Patrick Bours. Han er førsteamanuensis ved Norsk informasjonssikkerhetslaboratorium, NISlab. Apparatene er fingeravtrykkslesere.

– Denne ville jeg ikke ha stolt på, sier han og peker på den eldste, en litt klumpete sak fra starten av 70-tallet. Den ble brukt frem til noen forsto at en avkappet finger kunne lure teknologien. Deretter kom leseren som kriminelle etter hvert fant ut at de kunne bruke silikon og latex til å manipulere.

To av de seks avleserne er moderne og brukes i dag. Når du legger fingeren din på en av dem, tas bilde av fingeravtrykket ditt. Det sendes til datamaskinen for analyse, og sammenlignes mot en database. Men det skjer ikke akkurat som i fjernsynsserien CSI, hvor tusenvis av fingeravtrykk flimrer over skjermen til det endelig lyser «match».

– Nei, i hvert fall ikke når du viser passet ditt. Da består databasen kun av ett avtrykk: ditt eget, sier Patrick Bours.

Biometrisk pass.

Fra april ble det innført såkalte biometriske pass i Norge, noe som betyr at vi nå må vise fingeren når vi skal på tur. Biometri er gresk for «å måle liv», og handler om å bruke kroppens karakteristika i en automatisert identifiserings- eller autentiseringsprosess. Innføringen av fingeravtrykk i pass skjedde som et resultat av det europeiske Schengen-samarbeidet. De siste årene er 25 000 norske pass blitt borte hvert eneste år, og politiet mener biometriske pass vil minske risikoen for forfalskning.

– Biometri i pass ønskes i høyeste grad velkommen av politiet. Det er i de senere årene lagt store ressurser i å gjøre passene sikre mot manipulering og forfalskning. Dette har imidlertid ikke løst «look alike»-problematikken, dvs. at et ekte pass benyttes av en som ligner passinnehaveren. Ved bruk av biometrisk informasjon blir det ikke bare kontrollert at passet er ekte, men også at det er passets rette innehaver som presenterer det, sier Steinar Talgø, sjef for juridisk seksjon i Politidirektoratet.

Teknologirådet vurderer samfunnsmessige konsekvenser av ny teknologi og er opptatt av hva økt bruk av biometri betyr for nordmenns personvern.

– Det er gjort mye med sikkerheten når det gjelder pass, og vi er fornøyd med at man gikk bort fra at fingeravtrykk skulle lagres i et sentralt register. At det kun lagres i passet, er bedre. Men det er to sider ved dette. Det er bra for meg at man kan stole på passet mitt når jeg krysser grensen. Men så er det sikkerheten. Er det sikkert nok? Denne utviklingen følger vi nøye. For med fingeravtrykk og biometri blir det en kobling mot personen, sier Christine Hafskjold i Teknologirådet.

Hvordan andre lands myndigheter håndterer lagringen av fingeravtrykket ditt når du reiser utenlands, er ikke norske myndigheters ansvar. I USA lagrer de for eksempel alle utlendingers fingeravtrykk i et sentralt register i 75 år.

Velbrukt kjennetegn.

Passene er et eksempel på at vårt gode, gamle fingeravtrykk er i vinden som aldri før. Som stempel, kjennemerke og som signatur har det vært i bruk kanskje i årtusener. Det eldste kjente fingeravtrykket stammer fra en neandertaler som levde for 45 000–52 000 år siden. Skapningen kan ha satt igjen avtrykket i harpiks da han skulle reparere et redskap. Likevel var det ikke før på 1800-tallet at vitenskapsmenn begynte å innse at fingrene våre var unike og kunne brukes til å skille oss fra hverandre.

I Norge var Anders Daae, direktør for Botsfengselet i Oslo, sterkt interessert i fingeravtrykket som identifikasjonsmiddel, og han begynte allerede på slutten av 1800-tallet å oppta fingeravtrykk av fanger.

I mer enn hundre år har avtrykk etter fingre vært brukt til å identifisere personer i kriminalsaker, og alle vet at de lure skurkene bruker hansker eller tørker bort avtrykkene sine på åstedet. Kristiania Kriminalpolitis Signalementskontor ble etablert i 1906, og er nå blitt til Fingeravtrykksseksjonen, en egen avdeling innenfor Kripos. 

Den første som ble dømt med fingeravtrykk som bevis, var den saftglade innbruddstyven i 1910, men avtrykkene ble ikke systematisk lagret før avdelingen fikk sitt første EDB-baserte system i 1985. Det har vært en stor økning av antall registrerte fingeravtrykk i politiets registre, og ved utgangen av 2009 var fingeravtrykkene til 250 000 personer lagret i krimregisteret og utlendingsregisteret. I tillegg kommer 46 000 uidentifiserte åstedsavtrykk.

Avdelingen bistår politiet i hele landet med å løse hverdagskriminalitet som biltyverier og grove tyverier, men også narkotikasaker og annen alvorlig kriminalitet.

Tsunamien i Sørøst-Asia i 2004 utløste det mest omfattende bistandsarbeidet i Fingeravtrykksseksjonens historie, og totalt ble 1012 ofre identifisert ut fra fingeravtrykk eller i kombinasjon med andre metoder. Leder av seksjonen, Beate Lybeck, bekrefter at fingeravtrykket fremdeles holder mål. Det er ikke oppdaget to like fingeravtrykk, heller ikke hos eneggede tvillinger, som derimot kan ha lik DNA.

– Siden fingeravtrykket er «gammelt», finnes det mye fagkunnskap og store databaser. Det er lett å oppta, teknologi finnes på markedet og det gir en sikker identifikasjon. Dette gjør fingeravtrykket til et anvendelig og godt identifikasjonsmiddel, sier Lybeck.

Ferske avtrykk er best.

Et fingeravtrykk på et åsted kalles for et åstedstrykk, og kan være av varierende kvalitet. Det er som regel best når det er ferskt. Etter noen dager vil fuktigheten i avtrykket forsvinne, og muligheten for å sikre gode avtrykk blir mindre jo lengre tid det går. Derfor var tiden en viktig faktor for politiet i Larvik for to år siden.

Natt til søndag 8. mars 2009 går tyverialarmen i Larvik kirke. Noen har klatret opp en stige, knust et vindu i kirken og hentet ut renessansemaleriet La de små barn komme til meg, som har en verdi på 15–20 millioner kroner. Teknikere pensler frem fingeravtrykk på rammen til det knuste vinduet.

Men på åstedet blir det også funnet en teleskopstige i aluminium etterlatt i snøen, og Vestfold politidistrikt kontakter Fingeravtrykksseksjonen ved Kripos og ber om råd. Hvordan skal de gå frem for å sikre sporene best mulig?

Det fryktes at maleriet skal føres ut av landet – tiden er knapp. Stigen pensles med svart pulver, og politiet finner flere gode fingeravtrykk. Bilder av dem mailes til Kripos. Der blir avtrykkene grundig analysert. Kripos slår fast at avtrykket tilhører en person som allerede befinner seg i fingeravtrykksregisteret. Dagen etter ble personen pågrepet, og senere på dagen blir maleriet funnet.

Godtroende nordmenn.

Kunsttyveriet i Larvik viser at fingeravtrykk fremdeles er en rask og effektiv metode for politiet. Men biometri er en teknologi i vekst i samfunnet generelt. Å vise fingeren når vi skal sende bagasje, slippe inn på jobben, betale i butikken eller trene, er noen av mulighetene. Nordmenn omfavner dem, for vi vil gjerne leve lettvint og effektivt.

I en europeisk undersøkelse i seks land ble folk spurt om deres forhold til biometri. Her skilte nordmenn og skandinaver seg ut med svært høy tiltro til institusjonene.

Vi stoler fullt og fast på at så lenge vi ikke selv gjør noe galt, er det ikke så farlig. Men dersom fingeravtrykket vårt kommer i feil hender, kan vi komme i vanskeligheter.

Avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Datatilsynet, Kim Ellertsen, kunne gjerne tenke seg at vi var litt mer bevisste i forhold til vårt personvern.

– Nordmenn har i den senere tid ikke opplevd noen truende hendelser, og vi har høy grad av tillit til at folk vil oss vel. Vi savner mer refleksjon rundt hvem som vil hva med oss. Det er lett å tenke at siden man selv ikke gjør noe galt, spiller det ingen rolle om man blir overvåket. Men hva med den dagen du er på feil sted til feil tid? spør Ellertsen.

Tilbake i Gjøvik peker Patrick Bours entusiastisk på en dataskjerm. Hans egen finger er forstørret opp slik at alle detaljer vises.

– Vi kaller det buer, slynger og hvirvler. Det særegne er at alle ti fingre er unike og kan brukes til å identifisere oss. Hver eneste fingertupp er helt spesiell og full av informasjon om hvem du er, forteller Bours.

«Vi har høy grad av tillit til at folk vil oss vel» Kim Ellertsen, Datatilsynet

NISlab i Gjøvik deltar i det europeiske forskningsprosjektet Turbine, som ser på biometrisk sikkerhet ved lagring av fingeravtrykk. Ett av målene er å finne ut hvordan informasjonen kan lagres på en sikker måte.

I dag varierer det fra land til land og fra leser til leser. Det er årsaken til at fingeravtrykket i passet blir lagret som et bilde, og særtrekkene hentes ut av «den foretrukne metoden» til hvert enkelt land.

Dersom noen av dem ikke har god nok lagringssikkerhet, kan avtrykket komme på avveie.

– Det som er tankevekkende, er at når vi bruker passord og bankkort, er alt enten 100 prosent riktig eller 100 prosent feil, men med biometri er det ikke slik. Der er det to problemer: Jeg blir ikke gjenkjent som meg, eller en annen blir gjenkjent som meg. Likevel synes Patrick Bours at det er flest fordeler ved biometri.

– I dag må vi huske en rekke passord og pinkoder, men kroppen har vi alltid med oss. Ulempen er at biometri ikke er for alle, sier han.

Det er vanskelig å ta fingeravtrykk hvis fingrene er for kalde, enten det skyldes kaldt vær eller dårlig blodgjennomstrømming. Det siste vil gjelde mange eldre, som i tillegg vil kunne få problemer fordi avtrykket er slitt, som hos noen håndverkere, f.eks snekkere og keramikere.

Noen etniske grupper har fingeravtrykk med konstant dårlig kvalitet. Asiatiske kvinner har ofte så tynne og fine linjer på fingertuppene at det er vanskelig å få tatt gode bilder av dem.

Dessuten viser det seg at fingeravtrykkene blir stadig mer usikre når vi passerer 75 år, sier forskere til den engelske avisen The Guardian. Avisen viser også til en amerikansk undersøkelse som viser at 2-5 prosent av befolk?ningen ikke har avtrykk som er gode nok til å brukes som identifikasjon.

Det er Datatilsynet som gir konsesjon for lagring av fingeravtrykk i Norge, og de har foreløpig lagt seg på en restriktiv linje. Personvernnemnda, som er tilsynets klageinstans, avslo nylig å innføre fingeravtrykk som metode i en butikk og i et treningssenter.

Mye tyder på at nordmenn gjerne viser fingeren fordi det er så lettvint. Vi stoler på at teknologien vinner over de kriminelle. I prinsippet kan store deler av kroppen vår brukes innen biometri, for eksempel ganglaget, hvordan vi skriver på tastaturet, føttene våre, ørene, iris i øyet, blodårene bak øyet, håndflatene og stemmen vår. Til og med lukten vår er helt unik.

Les også

Siste fra A-magasinet

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Fingeravtrykk

Avtrykk av linjemønsteret på innsiden av en finger. Mønsteret dannes på fosterstadiet, og holder seg uforandret gjennom hele livet. Det er aldri funnet to personer med like avtrykk. Fingeravtrykk regnes derfor som en sikker metode for identifikasjon og verifikasjon, og brukes innen biometri og kriminalteknikk. På verdensbasis har Interpol beregnet at 5–15 prosent av verdens befolkning nå er registrert i fingeravtrykksregistre.

Biometri

Automatisk gjenkjennelse av personer ved fysiologiske kjennetegn, som fingeravtrykk, ansiktstrekk og adferdsmønstre. Kan brukes for å kontrollere adgang til fysiske områder eller informasjon (datamaskiner, dokumenter osv.). Fingeravtrykket blir brukt som adgangstegn til trimsentre, passord ved pålogging av datamaskiner, garderobemerke på utesteder, ved innsjekking på fly og som adgangstegneller ved timeregistrering på jobb. Justis- og politidepartementet utreder mulighetene for et nasjonalt ID-kort som potensielt kan inneholde biometriske data, og personopplysningsloven er oppe til revisjon.

Flere bilder

FOTO: i-Stock

FOTO: Jesus Cervantes

Siste nytt