Kampen for tilværelsen

Det eneste som er sikkert i filippinsk nasjonalsport, er at én av deltagerne skal dø.

Det er Wala mot Meron nå. Førsteklasses fjærkre. Sterke. Kraftige. Og dyre. Importert lange veier, fra oppdrettere som kan kamphaner. Denne lørdag formiddagen i Manila skal de slåss.

Fester kniver på hanene

Med et knivblad skarpere enn noe barberblad festet under den ene foten skal de underholde massene. Derfor holdes de av hver sin eier, som står midt i noe som ligner en innglasset boksering og slenger dem mot hverandre. For å varme dem opp. Irritere dem. Få dem så eitrende forbanna at de flyr i strupen på hverandre straks de slippes.

Lørdagsritualet er det samme verden over. Adrenalinet dunker og testosteronet lever, på fotballkamper, baseballbaner og basketarenaer. På Filippinene er det kamphaner som samler nasjonen. Og man nøyer seg ikke med konseptet "en skal ut". Publikummere på hanekamp jubler først når en er død.

Sadistisk underholdning

Selvsagt venner du deg til at de dør, nikker kjøkkensjefen Naham R. Pelisigas. Han kalles bare Nico, sitter på et blått plastsete på tribunen og stirrer mot bokseringen, før han dytter nok en neve sedler i hånden på en mann som lever av å vedde for kundene sine. For det er store summer involvert i hanekamper. Nærmest ringen sitter de rikeste, oppunder taket de fattigste. Mange er her i håp om å vinne noen raske månedslønner. Nå brøles budene deres ut. Profesjonelle roper opp summer på vegne av kundene sine, så lyden gjør vondt i øregangen. De fleste har tro på Meron. Og først når han flyr i synet på Wala, blir det stille. -- Yeh, yeh. De slåss! Yes! hvisker Nico fornøyd, og en kamp på liv og død begynner. Sekundene går på en stor skjerm, mens dommeren følger hvert bitt, hvert flaksende krafttak, hvert knivstikk. I Norge er hanekamper forbudt, og internasjonale dyrevernorganisasjoner jobber for å forby blodsporten også andre steder. Men i Asia, Sør- og Mellom-Amerika, der dyrevernlovgivningen ikke står så sterkt, arrangeres de jevnlig.

-- I naturen ville en av hanene veket unna og dermed reddet livet. I hanekamper er det umulig, og knivene gjør skadene større enn de ellers ville vært. Dette er dyremishandling, på linje med tyrefekting og hundekamper. En særdeles grov utnytting av dyr, uten annet formål enn sadistisk underholdning, mener Live Kleveland, informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen.

Vond kamp

- Dette er et ærlig spill, mener gambleren Nico. -- Det er lett å vinne, lett å tape. Mye bedre enn kortspill og sånt, hvor det er mennesker involvert. Problemet er bare at Wala og Meron er noen seige skinn. Ingen dør, de bare utmatter hverandre til de må løftes opp og slenges i synet på hverandre igjen. Tilskuerne har våknet til liv nå. Og i et langt og vondt minutt kjemper Wala, før han omsider segner om, og Nico har tapt 10 000 pesos. Vinneren og taperen bæres ut på bakrommet etter bena. Bare fjærene og noen blodflekker er igjen etter dem. De feies opp og rakes bort, og vips er det klart for neste par:

Happy Birthday Jimmy mot Silver Arrow. Men navnet hjelper ingen. Det blir ingen feiring på unge Happy Birthday heller.

Les også

Siste fra seksjon