Amme – kvinne som gir brystmelk til andres barn.
Blot – førkristent ritual og offerhandling som fant sted ved gitte tidspunkter flere ganger i året.
Blåland – Nordøst-Afrika.
Budstikke – et avlangt trestykke som formidlet viktige beskjeder (som nyheter, innkalling til ting eller hærtog). Karakterene i novellen er forløpere i bruken av hule budstikker med skriftlig budskap inni. Middelalderens stikker hadde først og fremst en form som anga budskapets karakter, eller det kunne følge med en muntlig melding som ble gjenfortalt ved overleveringen av budstikken.
Bør – (seil)vind.
Cæsar – Julius Cæsar (100 f.Kr.-44 f.Kr.), romersk diktator, militærleder og forfatter.
Døgnet – vikingene delte døgnet i åtte like lange deler basert på solens stilling: hádegi (solen i syd – kl. 12), undorn/eykt (solen i sydvest – kl. 15), miðr aptann (solen i vest – kl. 18), náttmál (solen i nordvest – kl. 21), miðnætti (solen i nord – kl. 24), ótta (solen i nordøst – kl. 03), miðr morgun (solen i øst – kl. 6) og dagmál (solen i sydøst – kl. 9).
Frille – gift manns elskerinne, konkubine.
Frøya – kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne.
Galdre – å trolle, tryllesang med magisk kraft.
Hauglegge – førkristen begravelse, gravlegge i gravhaug.
Hel – dødsriket (Helheim/Helvete).
Husbond – ektemann (og storbonde).
Husfrue – hustru, frue på større gård.
Høvding – overhode, ledende person.
Høysete – den gjeveste plassen i stuen/hallen.
Ljore – firkantet åpning i taket over et ildsted midt på gulvet.
Norvasund – Gibraltarstredet.
Odel – arvelig eiendomsrett til å overta en gård.
Pergament – bearbeidet og holdbart skinn (av kalv, geit, sau, svin osv.) som en tekst er skrevet på. Det mest eksklusive pergamentet, vellum, var laget av kalveskinn. Pergamentene ble gradvis erstattet av papir mot slutten av middelalderen.
Pul – Apulia, Italia.
Riste runer – risse, skjære, skrive runer.
Rune – germansk, senere også norrønt skrifttegn (se eget avsnitt).
Seid – religiøs trolldom.
Serkland – Nordvest-Afrika.
Sommersolverv – årets lengste dag, 21./22 juni.
Stavkirke – trekirke med bærende konstruksjon av stolper (staver) og karakteristiske "tak på tak". Norges eldste eksisterende stavkirke, Urnes, ble bygd rundt 1130.
Tut-ankh-Amon – egyptisk farao. Arkeologen Howard Carters funn av hans grav i Kongenes dal i 1922 er vår tids mest legendariske og myteomspunne arkeologiske oppdagelse.
Vikinger – skandinaviske sjøkrigere, sjørøvere og handelsfolk som herjet fra ca. 800 til slutten av 1000-tallet. Å dra i viking betydde å seile av gårde på et røvertokt.
Volve – spåkvinne, trollkvinne.
Vårjevndøgn – når solen står i senit ved ekvator, (som regel) 21. mars.
Åre – åpent ildsted midt på gulvet, uten skorstein (se ljore).
Årestue – ljorestue/røykstue, hus med åre midt på gulvet og åpning (ljore) for røyken i taket.
Årmann – gårdsbestyrer (av storgård).
Forfatteren ønsker å takke: Jonas Nordby ved Runearkivet, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Gustav Redalen i Det norske hageselskap, og Arild Hauge for bistand og gode råd.
