Runer

Runene var opprinnelig germanernes skrifttegn, men spredte seg til hele det nordlige Europa i det første årtusenet.

Runerekken ble kalt fuþark (futhark) etter tegnrekkens seks første symboler.

Den eldste runerekken gjennomgikk opp gjennom århundrene og frem til vikingtiden mange endringer og forenklinger. Mens den eldre futhark hadde 24 tegn, var tallet på runer i den yngre runerekken (som vikingene brukte) redusert til 16 tegn.

I tillegg fantes en angelsaksisk runerekke, med 29-33 tegn, som ble brukt i Storbritannia fra 400-tallet og fremover mot 1000-tallet.

Med kristendommen ble runene gradvis erstattet med det latinske alfabetet, men i flere århundrer (fremover mot 1400-tallet) ble runer og bokstaver brukt side om side.

Enkelte steder og i spesielle seremonielle sammenhenger var runer i bruk helt frem til 1800-tallet.

Lønnruner var en metode runeristerne brukte for å skjule betydningen av et ord. I dag ville vi gjerne kalt det en kode, eller mer presist: chiffer.

På Röksteinen tok runeristeren i bruk ikke mindre enn tre kryptiske kodesystemer.

I noen tilfeller anvendte runeristerne såkalte kvistruner.

I andre tilfeller la de cæsar-chiffer til grunn. De erstattet da alle runene i det kodede ordet med en rune et gitt antall plasser til høyre eller venstre i futharken.

Her er en normalisert vikingtidsfuthark:

Ved å legge denne futharken til grunn for ordet Bård skrev i blod før han døde, og ved hjelp av ledetrådene i novellen og i her artikkelen, skal det være en smal sak å avsløre hvem som drepte Bård.

Om det likevel blir for vanskelig – og om du heller ikke har skjønt hvem som drepte Sigurd og Solvor – kan du gå videre til ledetrådene .