Tabloid adopsjon

Enten det er Bono som skal redde Afrika, eller Angelina Jolie og Madonna som skal adoptere barn – Afrika er hot igjen. Skribenten og filosofen Kenan Malik kaller fenomenet en voksende "kjendiskolonialisme", han mener at et helt kontinent er i ferd med å bli lekegrind for kjendiser som søker meningen med livet.

I 2006 og 2007 var kjendisers adopsjon daglig stoff. Angelina Jolie, Meg Ryan, Sharon Stone og Victoria Beckham som ønsker seg en liten jente fra Afrika - og hvem kan vel glemme Madonna-kaoset i Malawi? Etter adopsjonen følger stjernene en slags PR-løype der de først leker katt og mus med pressen, for så å gi bildene eksklusivt til et blad som punger ut store summer.

Her hjemme er det Mia Gundersen Leliënhof og Marcel Leliënhof som har fulgt oppskriften. Ekteparet har lenge regissert og iscenesatt sitt privatliv for media, de har delt det aller meste og sitt innerste med Se og Hør, også veien frem til adopsjon: "Den lange ventetiden", "Endelig får vi adoptere" - og så "Vi får en liten gutt".

Og så sent som i august sier Mia til VG at "Hun er fast bestemt på å skjerme treåringen, og ønsker derfor foreløpig å holde navnet hemmelig."

Men så i julenummeret til Se og Hør stiller paret på forsiden og åtte sider inni i bladet med lille Daniel på tre år. Bladet reklamerer med: Se bildene bare i Se og Hør .

Mange mennesker adopterer barn. Det er beundringsverdig. Men kjendisenes måte å iscenesette adopsjonsprosessen på, reiser mange verdimessige spørsmål.

Man kan diskutere etikken i at Mia og Marcel bevisst velger å eksponere barnet sitt for hele Norge. Det bør være lov å spørre hva de får ut av det.

Hva har for eksempel Se og Hør betalt for å trykke bildene av lille Daniel? Er eksponeringen til barnets beste? Hvor lenge skal han bli eksponert, like ofte som ekteparet ellers? Til hans første skoledag? Hans første tur til Etiopia, eller til barnehjemmet?

Og hvem skal si stopp? Media? Eller han selv, når han blir 18 år? Har han et reelt valg når myndighetsdagen kommer?

Kjendiser tenderer til å bruke barna for imagebygging: Se så vellykkede og filantropiske vi er. En kritisk offentlighet bør stille spørsmål som professor William Easterly ved New York University nylig gjorde: Kan det være at Afrikas foreldreløse barn redder kjendiskarrierer mer enn kjendiser redder Afrikas barn?