Venninnen øver giftepress

Hun vil egentlig gifte seg, men ikke han. Venninnemas gjør ikke situasjonen bedre.

Jeg har en venninne som pleier å beklage seg over at jeg og min samboer ikke har giftet oss, og heller ikke har noen konkrete gifteplaner.

Når hun mener vi bør gifte oss, skyldes ikke det at hun har et kristent livssyn. Hun kommer heller ikke med moralske begrunnelser. Nei, hun begrunner det med at samboerskap oftere går i oppløsning, sammenlignet med ekteskap.

Og det har hun helt sikkert rett i.

Det er jo naturlig at mange unge par som flytter sammen i begynnelsen av 20-årene, eller enda tidligere, etter hvert finner ut at de ikke passer sammen.

Men det er ikke naturlig å sammenligne dem med par som gifter seg i 30-årene, ofte etter å ha bodd sammen i flere år.

Derfor mener jeg at hun tar feil når hun påstår at jeg og samboeren min, som begge er i begynnelsen av 30-årene, har bodd sammen i snart ti år og har to barn sammen, vil ha bedre sjanse for å lykkes om vi gifter oss. Er du enig med meg i det?

 

Utfordringer

Vi har våre utfordringer i samlivet, som de fleste andre. Og jeg vet ikke om våre utfordringer er større eller mindre enn det som er typisk for par som er gift. Men jeg kan i alle fall ikke tenke meg at utfordringene våre ville bli mindre av at vi giftet oss. Kanskje tvert imot. For bare det å snakke om giftermål innebærer å vekke en sovende bjørn. Saken er at jeg lenge ønsket å gifte meg, men det ville ikke samboeren min – av ulike grunner. Og hver gang temaet kom opp ble det dårlig stemning mellom oss. Faktisk mer og mer etter som tiden gikk. Til slutt ga jeg meg med å ta det opp, for å unngå å forsure stemningen enda mer. Sånn har det vært de senere årene – vi snakker ikke mer om det, og jeg lever helt greit med det. For SÅ viktig har det aldri vært for meg å bli gift at jeg er villig til å presse det gjennom.

Men samtidig som jeg har avfunnet meg med situasjonen, har denne venninnen stadig påpekt hvor viktig det er å gifte seg, hvis vi vil unngå et samlivsbrudd på et eller annet tidspunkt. Og jeg kjenner at det provoserer meg en hel del. Fordi det ligger en mistillit til meg og samboeren min bak det hun sier. Og fordi hun klarer å så en liten tvil hos meg også. Ville det være bedre for oss om vi faktisk var gift? Kan hun ha rett i det hun sier?

Om det skulle ende i et brudd en eller gang, ville ikke det nødvendigvis være en katastrofe. Det er jo tross alt veldig mange som opplever det. Men det er absolutt ikke noe jeg ønsker, hverken for min egen del eller av hensyn til barna våre. Derfor er det viktig for meg å gjøre det rette med hensyn til samlivet vårt. Jeg er bare i tvil på om det å gifte seg ville ha noe å si i den sammenheng. Er spent på å høre hva du mener om det.

 

SVAR:

Jeg er enig med deg – om dere giftet dere, ville sannsynligvis ikke det redusere risikoen for et fremtidig samlivsbrudd. Venninnen din har likevel et poeng: Samboerskap er nemlig mindre stabil enn ekteskap. Og det gjelder ikke bare for samboere som flytter sammen i ung alder. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser blant annet at samboere med felles barn splitter lag omtrent tre ganger så ofte som ektefeller med felles barn. I våre egne undersøkelser har vi dessuten vist at samboere jevnt over har mer konflikter og er mindre tilfreds med parforholdet enn det ektefeller er, uavhengig av alder og om de har barn sammen eller ikke.

LITEN FORSKJELL. Denne «samboereffekten» avtar imidlertid med tiden. Når man har levd sammen så lenge som dere, er det liten eller ingen forskjell mellom par som er gift og samboende par. Det er en av grunnene til at det sannsynligvis ikke ville gjort noe forskjell om dere hadde giftet dere nå.

En annen grunn er følgende: Når det er en forskjell mellom samboerskap og ekteskap skyldes det sannsynligvis at de som gifter seg oftere har valgt bevisst å satse på hverandre enn de som «bare» er samboere. Men det er naturligvis ikke slik for alle par. Mange gifter seg nok av konvensjon, og ikke først og fremst fordi de føler seg så sikre på at kjærligheten vil vare livet ut.

Motsatt er det mange samboere som har et like langsiktig perspektiv på samlivet som det gifte par vanligvis har. Det som gjelder på gruppenivå trenger derfor ikke å ha betydning for det enkelte par. Det poenget har tilsynelatende ikke venninnen din fått med seg.

STØRRE FORPLIKTELSER. For øvrig er ekteskapet i seg selv neppe årsaken til at gifte par ofte klarer seg bedre enn samboere. Det er nok heller et resultat av forskjeller som har vært til stede i utgangspunktet. Og de forskjellene forsvinner ikke nødvendigvis fordi man velger å gifte seg. Vi skal likevel ikke se bort i fra at det å gifte seg kan styrke båndene og øke forpliktelsen til å ta vare på forholdet. Selv om det viktigste utvilsomt er følelsene og holdningene som ligger til grunn for at man velger å gifte seg.   

Slik du beskriver situasjonen deres kunne det være fristende å gripe fatt i hvilke grunner samboeren din har for ikke å ville gifte seg. Og ikke minst, hvorfor stemningen er blitt så dårlig når du har brakt spørsmålet om giftermål på bane. For det er alltid noe uforutsigbart ved sovende bjørner i et parforhold. Og ikke sjelden kan det gi opphav til grunnleggende usikkerhet på forholdet. Samtidig kan det ofte være klokt å gi slipp på ønsker som partneren ikke kan eller vil innfri – under forutsetning av at forholdet i det store og hele fungerer bra.

DU VET BEST. Når det gjelder din situasjon er kanskje utfordringen først og fremst å stole på dine egne følelser og vurderinger, mer enn på hva venninnen din mener og tror. Innspillene hennes er sikkert mest av alt uttrykk for bekymring, og derfor godt ment. Og noen ganger kan utenforstående som vil en vel absolutt komme med verdifulle korrektiv. Men det er likevel den som er på innsiden av erfaringene – den som føler dilemmaene på kroppen, som vanligvis har best forutsetninger for å gjøre de rette valgene. Og det gjelder ganske sikkert i ditt tilfelle også. Ikke glem det!

Les også

Siste fra A-magasinet