Mager juletid ribbet for brød

Er du redd juleribben skal legge seg rundt ribbena? En ny beregningsmetode for energi i mat viser at mye av hverdagsmaten er skumlere.

BLIR DU FORVIRRET

av kostholdsdebattens mange eksperter? Nå kommer tabellen som skal gjøre det enklere å velge bort de mest fetende varene. Du trenger ikke lenger telle kalorier. Tabellen forteller direkte hvor mye fett en matvare kan tilføre kroppens lagre. I det lange løp er det ikke juleribben som gir overvekt. En av de store synderne i kostholdet vårt er derimot brød. Selv den grove varianten flyttes nå til nei-listen. Årsaken er at brød inneholder mange lettfordøyelige karbohydrater og en god del fett. Bak tabellen står ernæringsmiljøet på Ås, som har sett seg lei på usaklig dokumentasjon i kostholdsdebatten.  Det er på tide å rydde opp, mener ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Det var han som satte i gang arbeidet. Han mener glykemisk indeks bør brukes av diabetikere, ikke normalt overvektige. Kalorikalkulatoren kan du også kassere om du vil ned i vekt. Alle kalorier er nemlig ikke like fetende. Svihus hevder at dagens offisielle kostholdsråd bygger på foreldete prinsipper. Disse rådene anbefaler blant annet mer grovt brød i kosten. Grovbrød er riktignok mer vitaminrikt enn loff, men det er også omtrent like fetende og brød er en fetende vare. Derfor mener Svihus overvektige kan bli lurt av rådene. Svihus tabell innfører et nytt mål på matens potensial for å gi deg sideflesk: fedmefaktoren.

Nytt tellesystem.

Svihus har hentet metodekunnskap fra dyrenes verden. Husdyrernæringen har i større grad enn humanernæringen vendt seg til å tenke kvantitativt. I alle år har de vurdert ulike matvarers evne til å øke kroppsmassen. Her snakker man om nettoenergi andelen energi som kan lagres, for eksempel som fett. Professor Birger Svihus forteller at det henger sammen med økonomi. Man må få maksimalt ut av det fôret man investerer, og når det handler om økonomi, er det selvsagt enklere å være vitenskapelig rasjonell.Husdyrernæringen har blant annet satt utallige griser på vektskålen, for å se hvor mye de legger på seg av et gitt næringsstoff. Dermed har de funnet ut hvor mye grisen faktisk lagrer av det den spiser. Men selv om grisen og mennesket har veldig lignende fordøyelsessystem, kan man ikke regne med at resultatene er direkte overførbare til oss. Svihus har derfor sammenstilt litteratur fra det siste århundret for å forstå mest mulig av matmysteriet. Det er gjort mange undersøkelser, også på menneskers evne til å nyttiggjøre seg av energien i ulike matvarer, og med bakgrunn i disse undersøkelsene har Svihus laget en oversikt over matens fedmefaktor. Svihus forklarer at dette er et forsøk på å forenkle informasjonen til forbrukerne.  Vi har regnet om fra kalorier til potensial for lagring. Tabellen oppgir nettoenergi energi lagret i kroppen som fett. Dermed sier den nye tabellen mer om matens mulighet for å virke fetende.Tabellen stiller matgruppene opp mot hverandre og angir et tall mellom null og hundre. Soyaolje har en verdi på 85,2. Det finnes ingen varer som har verdien hundre. Det vil være et fett som er totalt fordøyelig i kroppen om du spiser 100 gram av dette fettet vil du legge på deg 100 gram. Noe slikt finnes bare i teorien, som grunnlag for beregningene. De tradisjonelle målingene angir verdier mellom null og 899 kilokalorier, der ren soyaolje innehar den høyeste verdien. Den nye tabellen gjør det enklere å sammenligne den fetende effekten ulike matvarer har. Tallet som oppgis forteller hvor mange gram fett man kan lagre når man spiser hundre gram av den gitte varen. En av overraskelsene er at brød er langt mer fetende enn tidligere antatt.

Ta en potet.

Fet mat er og blir fetende. Juleribbe og -and er fete kjøttyper, men det finnes andre julevarer som troner høyere på fedmetabellen. Nøttene skal du la være uknekket om du vil holde den slanke linje. 100 gram av disse kan gi deg 63 gram ekstra fett på kroppen. Salat er det andre ytterpunktet, med et nettoenergiinnhold på 0,6. En kontroversiell vare som kokt potet ligger på 6,4. Den er med andre ord ikke til å bli særlig fet av. Brød er den store overraskelsen, med en gjennomsnittlig fedmeeffekt på 21. Svihus forklarer at det skyldes høyt innhold av stivelse. Brød er generelt meget fetende. Stivelse er nesten hundre prosent fordøyelig og gir dermed mye energi. En av konklusjonene forskerne har kommet til, er at effekten av å spise grovt brød i stedet for loff er ørliten. Her mener Svihus tradisjonelle kostholdsråd lurer personer som lider av overvekt.  Økningen i fiber fra loff til grovbrød er forsvinnende liten. I tillegg inneholder sammalt mel mer fett. Energiinnholdet er kanskje ti prosent mindre i grovbrød, men allikevel er dette brødet et fetende produkt.

Les hele artikkelen i pdf-utgaven av A-magasinet

Les også

Siste fra A-magasinet

Hvorforikke brød?

Brød inneholder mye stivelse, et karbohydrat som er meget omsettelig i kroppen. Fiber, eller kostfiber, er derimot uomsettelige karbohydrater som bidrar til å rense tarmsystemet. Fiber utgjør en lav andel av total mengde karbohydrat i brød. Selv om fiberinnholdet er noe høyere i grovt brød enn i fint brød, blir ikke den fetende effekten av dette brødet særlig mindre. År-saken er at grovt brød er fetere enn fint brød. Brød inneholder også svært lite vann. Vann gir metthetsfølelse og gjør «våte» matvarer mindre fetende.

Flere bilder

FOTO: Indrelid Trygve

Siste nytt