Jøss, herr Statsminister

Hvem?Jens Stoltenberg (46), statsminister for annen gang. Hvorfor?Har klart å holde sammen et skjørt ekteskap mellom tre parter. Holder i morgen nyttårstale til folket.

- Jeg ser du har Ukeavisen Ledelse fremme. De kåret deg i dag til en av landets beste ledere? Jada, det var morsomt. Dette høres kanskje litt spesielt ut, men det blir jo litt rart.  Rart? Altså. I 2001 leste jeg at Stoltenberg var et HÅPLØST TILFELLE som ikke skjønte noe. Nå er jeg en UTROLIG leder som får til alt. Det er som å være med på Færderseilasen. Nå er det medvind, i 2001 var det motvind, men jeg seiler ikke så annerledes nå. Skjønneru? (JS ler. Lenge)  Ja. Mange undervurderer omgivelsene i politikken. Det kan være at man taper et valg, men har jobbet formidabelt. Og man kan vinne et valg uten å ha gjort mer enn da man tapte. Man er avhengig av hvordan motstanderne er, hva resten av Regjeringen gjør, konjunkturen, tidsånden. Personlig synes jeg at jeg er den samme, gjør det samme og vil det samme. Men jeg lagrer skrytet i sjelen til folk igjen roper: JENS ER HÅPLØS! (JS ler igjen.)  Sist du satt her som statsminister, spilte du spill på nettet under anonymt navn? Jeg var Steklov! Da de åpnet KGB-arkivene, var Steklov kodenavnet mitt, ifølge VG. Einar Førde var Dudin. Jagland het noe jeg ikke husker. Mitt navn er Steklov! From the archives of KGB, altså! (JS ler så han rister). Det er jo noe av det ypperste det, når Steklov logger på.  Strategispill? Ja. «Age of Empires». Man skal passe på matforsyning og befolkningsvekst, at man har nok korn, jern og gull og sånn. Men jeg kommer aldri på høyt nok level! Spillet begynner i middelalderen, og jeg kommer knapt til napoleonskrigen før jeg blir slått ut. Det blir for mye opprør og sult i mine rekker.  Selv med din erfaring? Jaja, men det handler nok mer om motorikk. 13-åringene jeg spiller mot, er kjappere i fingrene. Før jeg får satt opp teltet mitt, har de satt fyr på mølla mi og stjålet smeden min. . . Problemet med nettet er at jeg blir slått. Det er steinhardt der ute.  Du må få inn rådgivere? Nei. For planen er god. Men i det siste har jeg hengt fast i et enklere spill, «Red Alert», mer et rent slag. Jeg trenger ikke tenke på mat til folket eller sko til hesten, bare våpenfabrikker som lager tanks. Men enten jeg er amerikaner eller brite, Steklov er navnet! - Ser du likheter mellom spillet og deg som styrer et land? . . .Eeh. Jeg er varsom med å bruke lærdommen i politiske beslutningsprosesser. Men du står foran valg. Du må produsere mat, men det gir færre soldater. Å satse på ryttere gir færre bueskyttere. Men husk: Dette er spill. Et spennende spill!  - Enig. Hvilken bok har gitt deg best ideer til statsstyring? Det politisk korrekte er å svare memoarene til Gerhardsen, Lyng, Gro, men det blir for enkelt. Oppgavene våre er så forskjellige. Får jeg nevne boken som har gjort dypest inntrykk på meg de siste årene?  - Gjerne. Herman Lindqvists «Napoleon». Napoleon var en brutal krigsherre, men også en stor reformator, en helt og en skurk. Fascinerende å lese om en historisk skikkelse som gråter, er glad, lengter, er forelsket. Hver dag under felttoget i Italia skrev han brev til Josephine. Han hadde masse motsetninger i seg, han. Men la meg understreke: Napoleon er ikke et politisk ideal, men en fantastisk spennende person! - I morgen holder du nyttårstale. Hva skal du snakke om? Vi jobber med saken, men trolig noe om sammenhengen mellom individ og samfunn. Nyttårstalen er spesiell. Jeg snakker jo til et kamera. Utfordringen er å være høytidelig, men ikke stiv.  - Tenk fort: Hvilket bilde har du av Folket? Da tenker jeg en familie i en sofa, nei, eldre mennesker, et ektepar, som ser TV. Så kommer barn inn i bildet, og noen enslige, og så pulveriseres bildet. Sannheten er jo et virvar av bilder.  - Det ser ut som du skrur deg av og på under enkelte taler? Jeg er god når jeg kan emnet og ikke trenger manus. Men du så meg snakke i Skien (om Union). Jeg hadde ikke fått konsentrert meg nok og var redd for å flørte og skape forventninger jeg ikke kunne innfri. Det er så lett å la seg rive med, gi folk det de vil ha, betingelsesløst. - Men du var rå på bedriftsbesøk? Jeg blir selvsikker når jeg kan emnet ut og inn, jeg blir morsom, fri og tør ta sjanser. Men med TV til stede legger jeg bånd på meg. Den biten av talen som tipper over, havner på TV.  - Hvordan er selvtilliten hvis du taler i en venns bryllup? Jeg er alltid nervøs. Noen ganger veldig. Jeg lurer alltid på hvordan det vil fungere.  - Vi må jo innom miljø. Hva gjør du konkret for at Norge skal komme på CO2-nivået i Kyoto-avtalen? Det er mulig jeg skuffer deg, men jeg er teknologi- og fremtidsoptimist. Jeg har begrenset tro på at nordmenn vil flytte seg mindre, heller mer. Erfaringer viser at det er ny teknologi som løser miljøproblemene. Problemene med smog, bly og ozongasser løste vi med ny teknologi, ikke fordi vi la om livsstilen. Nå prøver vi å håndtere CO2-problemet ved å produsere kraft med små eller ingen utslipp av klimagasser. Problemet er ikke energibruk i seg selv, men at det forurenser. Bryter vi den sammenhengen, har det fantastiske perspektiver!  - Hva skyldes ditt gode humør i dag? Jeg har vært i godt humør lenge, jeg. Jeg arbeider med det jeg synes er viktigst i tilværelsen og føler meg heldig som får sitte her...men...se på den svære bunken der borte. Julekort. Jeg startet med å skrive fine hilsener, men de blir kortere og kortere. På slutten av bunken er det bare en krussedull, gjort like kjapt som Zorro, svusj, og kanskje ser noen bokstaven J.   - Din kone sa at du er melankolsk? Jo, men... Jeg er et menneske med mange motsetninger. De fleste av oss er jo ikke én ting, men mye. Permanent lykkelige mennesker kan være skremmende. De som alltid er triste er også skremmende.  - Takk for intervjuet. Bare hyggelig... (Jens reiser seg og finner en avis). Fremskrittspartiet fosser frem, gitt.  - Ja, Siv Jensen har vært skarp på TV. Jeg har ikke fått fulgt med så mye. Hun er mye på TV? Jaja.

Les også

Siste fra A-magasinet