Hva er borte om 20 år?

Borte: Livsstilen vår

Om 20 år vil vi se hvor ekstremt vi levde våre liv. Da diskuterer ingen om klimaendringene er reelle og skapt av oss. Vi vet. Og barnebarn vil spørre hvordan det var mulig å forbruke så mye enda vi visste hvilke følger de fikk. Og vi har ingen gode svar, for vi følte jo aldri at vi levde ekstremt. Men det gjør vi. Erkjennelsen skaper en dominoeffekt av ting som vil forsvinne: Alt som fordrer uhemmet energibruk.

Vi lever i dag i det som kalles cowboyøkonomien, fordi vi ennå har ressurser. Har vi penger, kan vi kjøpe og reise. Problemet er at vi bruker opp ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull raskere enn vi erstatter dem med vind- og solenergi. Biosfæren er relativt sett ikke tykkere enn lakklaget på en globus. Det er hva vi har å rutte med. Når vi stadig blir flere, må vi spørre: Hvor mye blir det på hver? Mennesker i enkelte land i Europa legger gjennom sitt forbruk beslag på opptil 15 x mer naturressurser enn deres lands størrelse tilsier. En ting er at vi, som har forbrukt så mye i lang tid, bruker opp energien fattige land trenger for å utvikle seg. I tillegg kommer klimaendringene forbruket forårsaker. FNs miljøprogram sa: Vi i den rike del av verden må redusere ressursforbruket til en tiendedel av dagens nivå. Dommedagsprofeti? Vel. Forskere har for lengst innsett at dette er en utfordring av historisk format. Men alvoret går opp for oss -og for politikere som minst av alt ønsker å bremse verdensøkonomien.

Ikke bare fordi det blir varmt nok til å dyrke druer i Gudbrandsdalen, men fordi hele kloden står i fare på grunn av «tilbakekoblingseffekter»: opptining av permafrostområder gir mer CO2 og metan som bidrar til ytterligere oppvarming. (Essensen er at CO2 slipper gjennom kortbølget stråling fra sola, men bremser langbølget varme fra jorda). Og mindre snø og is fører til mer varmeabsorbering. Den globale økonomien er i dag kun underlagt markedsliberalistisk analyse. Men miljøet tvinger seg inn i dette regnskapet. Ingen tør la være. Oppvarmingen akselererer, og nedbør og stormsyklusene endrer seg. CO2-utslippet øker dramatisk. Dyrelivet endrer seg. Flått okkuperer nye områder. På norskekysten er det total kollaps i fiskebestanden. Fisken flytter seg nord mot kaldere vann. Tegnene blir så tydelige at vi mentalt må innstille oss på en livsstil som billedlig kalles «romfarer-økonomi», en erkjennelse av at jorden er et lukket system med knappe ressurser. Vi BØR ikke tenke miljø. Vi MÅ.

Det blir slutt på globalisert fri flyt av varer, tjenester og personer, slutt på billig, vakumpakket ørret fra Chile og at Norge sender fisk til foredling i Kina, for så å frakte det hjem igjen. Det er markedsmessig logisk, men frakten koster alt for mye CO2. Slutt på at vi flyr og kjører bil som nå. Politikere vurderer hvordan man kan innføre en personlig CO2 kvote. Kjører du bil til hytta, kan du ikke fly til Paris neste uke.

Hvor alvorlig blir det å tilpasse seg? Lett når vi skjønner hvor dramatisk det allerede er. Når pol-isen er borte sommerstid, vil det gå opp for nordmenn hvis identitet er knyttet til snø og Nansen. Nobelprisvinner Haavelmo sa: Det er ikke nok å redusere farten hvis retningen er feil. Og her kommer det fineste: Vi klarer å redusere forbruket, for vi ønsker det! Vi ønsker ikke mer ting, men tid. Å kjøpe tid er å gi avkall på inntekt. Og slik reduserer man forbruket. Energisparing var lenge en hobby for raringer, og man smilte av spådommer om varmere klima. I 2025 spøker ingen med orkaner, opptinte polområder og uvær. Spådommen er så reell at måten vi lever våre liv endrer seg totalt.

Kilder: Dag O. Hessen, biolog og Øystein Dahle, tidl. viseadministrende direktør i Esso, nå styredeler i Worldwatch Institute, en global tenketank miljø.

Borte: Oljebasert bensin (men oljealderen fortsetter!)

Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje. Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass. Dermed slutter ikke oljealderen, den forlenges. Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid. Bensin er energieffektiv. 1 liter bensin gir 600 x mer energi enn 1 liter gass. Og enorme krefter, som Norge AS, gjør hva de kan for å forlenge oljealderen, uansett om det er skadelig for miljøet.

Teknologiske nyvinninger ala hybridmotoren (bensin og batteri) og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe. Men også det forlenger oljealderen! Og dermed fortsetter de høye CO2-utslippene. Oljeselskap forsøker å vil redusere utslippene ved å injisere CO2";n i oljefelt, for slik å pumpe opp mer olje. Også det forlenger oljealderen. Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem. Derfor gjør de alt de kan for å vise at de forsker på miljøvennlige produkter. Og som advarselen på røykpakka, vil de få frem at det er du og jeg som flyr og kjører bilen, ikke dem.

Kilde: Auke Lont, sosialøkonom og adm. dir. i Econ Analyse

Borte: Samme medisin for alle

Det pågår en medisinsk revolusjon. Ordet «genom» er her så sentralt at den som ikke lærer seg ordet, mangler dannelse. Genom= hele gensettet vårt, vi har ca 30.000 gener. Forskere har nå oversikt over hele det humane genomet. Dette er vår tids største bragd. Resultatet er at dine barn vil være friskere enn deg. Leger finner lettere den arvelige årsaken til en sykdom og hvor stor sannsynligheten er for at den slår ut. Hva pasientens genom røper, gjør det lettere for legen å forebygge sykdom og spesialtilpasse behandling. Glem dagens «one drug fits all». Det nye er skreddersydd behandling. Kreft er et godt eksempel. En kreftform kan skyldes ti ulike genmutasjoner som krever ti ulike behandlingstiltak. Cellegift kan være borte. Kreft blir mye sjeldnere dødelig.

Aldring slik vi kjenner den, at helse og livskvalitet gradvis avtar, forsvinner. Man holder livskvaliteten lenger, med et brattere fall. Ikke bare fordi man forebygger og behandler riktigere, men fordi vi kan styre aldringsprosessen (forskning på stamceller, telomerer og immunreaksjoner).

Genforskningen og nevrobiologien vil gi nye medisiner som ikke bare retter feil, men fjerner uønskede personlighetstrekk. Aggressivitet, utålmodighet og manglende konsentrasjon dempes. Og overdreven matlyst forsvinner. Forskningen har i 2025 oppdaget hva som styrer vår appetitt og funnet medikamenter som kan regulere sult og metthet. Oppdagelsen av genenes funksjon endrer måten vi produserer mat og hva vi spiser. Du kan ha andre risikofaktorer for hva som utløser sykdom enn meg. Ergo trenger vi ulik mat. Det kalles allerede «Functional food» og vil bli den nye «Fedon».

Kilde: Kjetil Taskén, leder for Bioteknologisenteret i Oslo. Og Nordisk komite for bioetikk: BIOPROFETIER.

Borte: Noen sykdommer som i dag ikke kan kureres

Det fantastiske med stamcellene våre er at de reparerer oss fra innsiden og erstatter celler som dør. Vi kan i dag ta ut stamceller fra kroppen og dyrke dem i laboratoriet slik at de blir milliarder av celler. De største optimister håper stamcelleforskningen kan gi oss evig liv. Professor Jan E. Brinchmann liker ikke overdrivelser, men tror han kan lage celler som kan forandre pasienters liv. Før Brinchmann går av med pensjon om 15 år, håper han at stamcellene kan bygge opp skadet hjernevev og lage insulinproduserende celler. Blant annet. I dag kan man forbedre et ødelagt hjerte, lage nye urinveier, bygge ny hud for brannskadde. Man bygger opp kroppsfunksjoner som er skadet eller tapt.

- Jeg tror på et medisinsk paradigmeskifte. I dag aksepterer vi at enkelte sykdommer ikke kan kureres, kun kontrolleres med medikamenter. Innen 15-20 år kan vi trolig bruke stamceller til å kurere blant annet hjertesvikt, type 1 diabetes og lammelser etter ryggmargskader. Kanskje kan også Parkinson kureres. Fellesnevneren for disse tilstander: Vevet som skal bygges opp igjen er ganske homogent og har er ikke for stort. Vi kan bruke stamceller fra pasienten selv og bygge opp friskt vev, sier han.

Stamcellene vil ikke gi flere 120-åringer, mener Brinchmann, men mye friskere 60-åringer. Borte er et liv med bekymring, medikamenter og bivirkninger. Borte er et liv på uføretrygd. Hjerte- og karsykdommer er den vestlige verdens største dødsårsak. Et hjerteinfarkt gir dårlige hjertemuskler som medfører hjertesvikt med tung pust, hovne bein. Der kommer Brinchmann inn. Med stamceller vil han bygge opp det svake hjertet og sende pasienten tilbake til livet. Og spare staten for både trygd og sykelønn.

Kilde: Jan E. Brinchmann, seksjonsleder for celleterapi, eneste norske laboratorium som kan produsere dyrkede stamceller for behandling.

Borte: Vår livslengde

Historiske epoker har fått navn etter materialene vi rådde over (stein-, bronse- og jernalderen). Det sier hvor viktig materialer er for historisk utvikling. Om 20 år kan vi snakke om nanoalderen. Norsk industri kan være borte, om den ikke innser at nanoteknologi (N) er morgendagens material. Problemet med vår forståelse av materialrevolusjonen som nå pågår, er at den er usynlig! Nano er gresk for «dverg». En nanometer er en milliarddels meter. N er arbeid på atom- og molekylnivå for å fremstille og anvende materialer. Poenget er å bruke naturens byggesteiner til å utvikle lettere materialer og med bedre egenskaper enn dagens. Karbon-nanorør ser ut som nettingstrømper, men er mye sterkere og lettere enn aluminium og stål. Ved å armere plast med noen gram nanomaterialer får man en helt annen styrke. N finnes allerede i bil-, fly- og satellittindustri. Mercedes jobber med flere nanoprosjekter, blant annet billakk med sterkt forbedret ripefasthet. Allerede finnes nanobaserte bukser og skjorter som tåler rødvin og sokker som står imot svette. N har gitt PC-er større lagringskapasitet og raskere databehandling. I medisinen forsker man på nanoteknologi som både oppdager kreftceller. I 2025 kan enkelte kreftformer være eliminert. Nanobasert teknologi og medisin oppdager og behandler sykdommer raskere og mer effektivt. Forventet globalt marked på N er 6700 milliarder kroner i 2015. Da er alle produkter rundt oss nanobaserte.

- Folk snakker for mye om science fiction, ikke science, når de snakker om N. Små roboter som reparerer kroppen er science fiction. Bruk av nanobaserte partikler i målrettede angrep på kreftceller er science. Med den forskning som pågår kan man forvente at neste generasjon lever 15-20 år lenger enn foreldrene, sier Høvik.

Kilde: Dag Høvik, programleder i NANOMAT, Norges forskningsråd.

Borte: Smerten

Tenk deg at smerten er borte fra våre liv. Deilig? Den rike delen av verden har som ambisjon å fjerne smerten, derfor fjernes risikoen for smerte, fra vugge til grav, koblet til en forestilling om at smertefri er lykkelig. Fremskritt i medisin og teknologi får oss til å tro det er unormalt å ha vondt. Sliter vi psykisk, fjerner eksperter smerten: psykoterapi, healing, psykologer, psykiatere, piller. Er du misfornøyd med utseendet, tar du plastisk kirurgi. Moderne medisin kurerer sykdommer og fjerner bivirkninger etter inngrep. Genterapi hindrer smertefulle sykdommer å bryte ut. Om 20 år er vi nær det smertefrie samfunn. (Men tannlegene har kommet smertelig kort).

Men bommer du på vedkubben og kjører øksa i beinet, vil det gjøre vondt også om 20 år. Men bare det å ha en ambisjon om å fjerne smerten, medfører et tap. Smerte og dødelighet gjør det lettere å verdsette det gode. Smerte gir oss et erfaringsmessig ståsted til å reagere hvis andre har det vondt. Uten smerte kan andres smerte fortone seg uforståelig. Ambisjonen om å fjerne smerte ligner vitenskapens forsøk på å stoppe aldringen. Idealet vil i mye større grad bli det friske og unge. Gamle, syke og funksjonshemmede vil konstant minnes på hvordan de faller gjennom. Slik begynner vi å rangere mennesker. Når vi begynner med genmanipulering og positiv eugenikk, hvor foreldre kan velge genetisk profil for sitt avkom, tukler man med skillet mellom det skapte og lagde; man er ikke fornøyd med det skapte. Det gjør noe med aksepten for det uperfekte. Og vår evne til å føle deres smerte.

Arne Johan Vetlesen, filosof, ga i år ut boken «Smerte».

Borte: Naiviteten

-.Som filosof er jeg varsom med å spå. Mangt vil endre seg, men mangt vil bli som det var, barn vil bli født og vokse opp, og vi vil stadig lure på hva meningen er med det hele. Men naiviteten vil forta seg. De som tror de er realistiske når de mener nyliberal kapitalisme kan løse sosiale, kulturelle og økonomiske konflikter, samt terrortrusselen, vil fremstå som naive. Mange har trodd at den globaliserte kapitalismen er kjekk og grei, som har gitt oss billige varer og sydenturer. Men i konkurranse med dyktige lavprisland, som Kina, står arbeidsplasser i fare, også i Norge. Troen på at militær teknologi kan løse grunnleggende konflikter, vil også fremstå som naiv. Det kan være lett å vinne en krig, men verre å vinne freden. Se på Irak. Kort sagt, det moderne samfunn er så komplisert at enkle løsningsforsøk ikke er liv laga.

Gunnar Skirbekk, filosof, ga nylig ut boken «Den filosofiske uroa»

Borte: Latskapen

I gamle dager var rikdom assosiert med latskap og overvekt. I den vestlige verden i dag er forholdet motsatt: De økonomisk veltilpassede er i form og spiser sunt, mens andre lever inaktivt og på fast food. Overvekt er en gedigen helseutfordring og et livskvalitetsproblem. Mennesket har en iboende latskap (ønske om å ha lavt kaloriforbruk), men også en iboende lekenhet. Den må kultiveres! Latskapen forsvinner av nødvendighet, vi gjenoppliver «vita activa»! Fordi vi må! Et rikt land med aktivitetstradisjoner som Norge løser problemet: Skolehverdag med daglige doser fysisk aktivitet og en infrastruktur som innbyr til bevegelsesglede for alle (sikre gang- og sykkelstier, morsomme trapper, rullatorbaner med dosering på alle sykehjem).

Når det gjelder eliteidrett, vil vi de neste 15-20 år se en tydeligere oppsplitting mellom den kommersielle og den moralsk forankrede idretten. Koblingen mellom prestasjon og moral er sterk i Europa (mindre i USA), men dopingskandalene i alt fra friidrett til ski tyder på et farlig samrøre nå. Den ene utviklingslinjen går mot kommersiell eliteidrett løsrevet fra samfunnsverdier, med vekt på det spektakulære. Eksempel: Amerikansk wrestling og «pit fighting» (slåsskamper i bur, uten regler). Tenk deg en nordisk variant som innendørs sprintlangrenn med innlagte slag og spark - først over målstreken koste hva det koste vil. Anti-doping og idrettsmoral er en saga blott.

Den andre linjen er en moralsk forankret eliteidrett. Topputøverne vil som i dag konkurrere i regimer som legger vekt på sunne forbilder, antidoping og fair play. Men kanskje vil utøvere går fra moralsk idrett til den kommersielle?

Sigmund Loland, professor idrettsfilosofi, Norges Idrettshøgskole.

Borte: Informatikk for nerder

Da de første forskere i hvite frakker på 1930-50-tallet drømte om datamaskiner, ante de ikke hvilken skatt de skulle oppdage. De ante ikke, i deres villeste drømmer, hva maskinene kunne brukes til. Nå vet vi at for hver gang vi innfører digital teknologi et sted, revolusjoneres dette området. Det har skjedd i tekstbehandling, i musikk, mobiltelefoni, foto, film, mp3 og deler av forskningen. Og det vil skje igjen.

- Det er ikke flaks, ikke tilfeldig, ikke fordi de kloke hodene bruker PC, men fordi informatikk (datavitenskap) bærer kimen til å løse kolossale problemstillinger. Den digitale revolusjon har så vidt begynt. Som informatikk har revolusjonert både underholdningsbransjen og telekommunikasjon, vil den bidra til store fremskritt innen medisin, biologi, fysikk, kjemi, økonomi, filosofi, sier Ole Jørgen Anfindsen, dr. scient i informatikk og redaktør av nettstedet HonestThinking.

I dag tenker mange at informatikk er en ingeniørdisiplin for nerder, at det først og fremst handler om å «få til praktiske ting» med datamaskiner. Det stemmer ikke. Kristen Nygård, avdød verdensberømt dataguru sa: «Vi fant ikke opp, vi oppdaget». Vi oppdager noe som har ligget der hele tiden, fordi informatikk rører ved dype sannheter om hvordan verden henger sammen. Måten en PC bearbeider informasjon ligner faktisk naturens.

- Det høres svært ut? -.Ja, men det er jo det. Richard Dawkins, en av verdens mest kjente biologer, har sagt at for å forstå Darwin, kommer vi ikke utenom informatikk: Det som skjer på DNA-nivå er et spesialtilfelle av behandling (bearbeidelse/prosessering) av digital informasjon, det samme som informatikk handler om. Det betyr at lover fra informatikken, f.eks. om algoritmer og datastrukturer, anvendes når man forsøker å forstå hva som skjer i naturen gjennom evolusjonære prosesser.

I 2025 er nerdestemplet borte. Informatikk er da et viktig naturfag, integrert i forskning i mange disipliner.

Borte: Kinas kommunistparti

Torbjørn Færøvik: -.I Kina vil kommunistpartiet miste siste rest av barnetroen og omdanne seg til et folkeparti med demokratiske ansatser. Landet vil nok ikke være et demokrati i vår betydning av ordet, men vi ser konturene av et bedre politisk system. Formann Mao blir uaktuell og glemt, han fjernes fra glasskisten i minnehallen på Den himmelske freds plass og gravlagt. Noen få offisielle representanter vil følge ham til graven. Mao-portrettet over inngangen til Den forbudte by blir erstattet med portrettet av Sun Yatsen, mannen som skapte Republikken Kina i 1911. Private virksomheter vil stå for nesten all verdiskapning, og ikke den rustne statlige sektoren.

Som handelsnasjon har Kina passert USA, og med Taiwan som en ny del av «moderlandet», tar Kina enda et stort sprang. I Nord-Korea baner Kim Jong Ils død vei for gjenforening med Sør-Korea. Familien Kim, som har styrt Nord-Korea siden 1945, ribbes for all makt.

Arne Jon Isachsen: -.Ettbarnspolitikken er borte. Ganske enkelt fordi velstanden stiger, og befolkningsveksten stopper opp.

Kina har lært av tabbene Sovjetunionen gjorde. Der startet man med politisk liberalisering. Kina ønsker frigjøring av de økonomiske kreftene, men vil i mange år beholde kommandolinjene og disiplinen, altså ettpartistaten. Men ikke i 15 år. Da vil ettpartistaten være borte. Helse- og utdanningsvesenet er blitt altfor markedsbasert i Kina. Det gir uakseptable store forskjeller, og kineserne vil gå tilbake til økt statlig engasjement.

Kilde: Torbjørn Færøvik, forfatter og Kina-ekspert og Arne Jon Isachsen, Professor i internasjonal økonomi, BI

Borte: Den blinde troen på markedet

Dersom man kjenner et stykke kyst, vet man at når vannet er som lavest, må det gå opp. Skjørt kan bli så korte at foreldre kan roe seg med at de vil bli lengre. Trender gjelder også økonomifaget. Siste års hotteste mote har vært at politikken må holde seg unna markedet, man tror markedet alene skaper harmoni og er svaret på alle verdens utfordringer. Men nå snur det. Slik det gjorde på 1760- og 1840-tallet. Hvorfor?

- Våre økonomiske systemer er sykliske. Nå er vi på pendelens ytterkant. Vendepunktet kom under forhandlingene i Cancun, skapt av et stort antall kritiske folk som så at verden er for komplisert til å la et fritt marked være svaret på alle spørsmål. Markedet skaper store sosiale problemer i verdens periferi. Vi går bort fra bort fra ideen om at frihandel bestandig er i alle lands interesser, sier Erik S. Reinert, forfatter av boken «Global økonomi: Hvordan de rike ble rike og de fattige blir fattigere».

I to historiske perioder trodde man, som nå, at markedet var svaret uansett spørsmål. I 1760-årene i Frankrike: Den økonomiske kampen som førte til den franske revolusjon. Fysiokratene frigjorde prisen på korn og brød, men det resulterte i sult, og stormen på Bastillen startet da finansministeren som var imot frigjøring av prisene ble avsatt. Etterpå ble fysiokratene umoderne. I 1840-årene sluttet engelskmenn å beskytte sitt landbruk, og klarte nesten å overbevise Europa om det samme. Global frihandel var løsningen. I 1848 kom revolusjonene, som reaksjon på de sosiale ulikheter som var skapt. Nok en gang endres synet på markedet. Økonomer satte seg ned og fant opp minstelønn, sykelønn, trygder og en gryende velferdsstat. I 2006 og fremover er utfordringen å skape noe som ligner en global velferdsstat, og det greier vi ikke ved kun å tro på markedet, sier Reinert. Bevis etter bevis får dagens økonomimote til å falle.

Nasjonalstatenes suverenitet

Masseturisme. Folkegrupper på vandring. Internasjonal kriminalitet og selskaper som flytter virksomheten til deler av verden med rimeligere arbeidskraft. Verden blir mer og mer globalisert, og om 20 år har vi for lengst innsett at vi ikke kan løse de utfordringene vi står overfor innenfor nasjonalstaten.

- Stadig mer internasjonalt samarbeid utfordrer vår tradisjonelle forståelse av statenes suverenitet. Mange stater ser på EU som en organisasjonsmodell som kan gi dem tilbake innflytelse og kontroll. Vi ser allerede i dag begynnende paralleller til EU i Amerika og Afrika, sier statsviter Dag Harald Claes.

Også Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk, tror statenes suverenitet vil være sterkt utfordret i 2025. Ikke minst av menneskerettighetene, som nå er så godt utviklet og lovfestet at det ikke er tvil om hva regjeringer er forpliktet til.

- I fjor sa FNs Høynivåpanel rett ut at regjeringer som undertrykker sine borgere ikke har fullstendig suverenitet, og at det internasjonale samfunnet da delvis overtar suvereniteten. Denne logikken vil fortsette, sier hun.

Professoren mener at nasjonalstatene om noen tiår fremdeles vil være de dominerende internasjonale aktørene, men påpeker at de allerede i dag har mistet monopolet som de eneste aktørene i det internasjonale systemet. Mektige, ikke-statlige organisasjoner deltar nå på lik linje med nasjonalstatene i OSSE-konferanser, Europarådet og delvis i FN. Snart samarbeider hele Europa gjennom EU, og Haaland Matlary mener at det er nettopp her suvereniteten vil være i størst endring fremover.

- Der EU gir mer effektive løsninger enn nasjonalstaten, vil EU dominere. I dag er vi ikke bare preget av nasjonalfølelse; vi har sammensatte identiteter og føler ingen absolutt lojalitet til én stat. I stedet krever vi at staten leverer oss den beste servicen, og standarden for denne finner vi internasjonalt. Trenger man kreftbehandling og finner en kur i Australia, spør en seg hvorfor en da skal være fornøyd med det norske tilbudet? Er det ikke min menneskerett å få det beste som finnes? Logikken i våre politiske krav sprenger allerede nasjonalstatsrammen.

Statsviteren mener suvereniteten vil bestå juridisk i mange år til. Men politisk vil de som har makt, bestemme. Den formelle suvereniteten blir uinteressant hvis den ikke står for reell makt. Satt på spissen: Hvem trenger UD som representant overfor andre land, når næringsliv, studenter, forskere og medier selv kan hente informasjon og bygge sine egne nettverk? Hvem trenger territorialstatens beskyttelse når hele verden blir mer gjennomsiktig gjennom kommunikasjon over Internett?

Sykdommer som meslinger og polio

Meslinger tar i dag livet av rundt én million mennesker i året, men om 20 år vil ha utryddet sykdommen. Det er lett å gjenkjenne prikkene, og enkelt å sette inn målrettede tiltak. Utfordringen blir å opprettholde immuniteten i deler av verden som ikke har hatt meslinger på lenge. Hvis ingen husker sykdommen, vaksinen er dyr og forbundet med en viss risiko, blir det vanskelig å motivere foreldre til å vaksinere barna sine. Men slutter vi i Vesten å vaksinere oss, blir vi et reservoar for smittespredning.

Polio vi vil se slutten på, men det kan ta noe mer enn 20 år. Hvert år rapporteres det om rundt 1000 mennesker med sykdommen, men det er store mørketall. Vi har imidlertid en god vaksine og polio er lett å kategorisere. Den største utfordringen vil være Afrika, hvor det mange steder ikke er noe tilgjengelig primærhelse-apparat. Vi vil også se enkelte utbrudd i Asia, og skal sykdommen forsvinne, må land som har mistenkelige tilfeller i fjerne landdistrikter være åpne om det og handle raskt.

Syfilis og gonoré skyldes to ynkelige bakterier som er lett å ta knekken på. De kureres ved rask og effektiv antibiotika-behandling, og med en global satsning, kan vi på 20 år få et helsevesen som tilbyr dette diskret og gratis. Men da må tilbudet bli bedre både i Afrika, for prostituerte og menn på militære oppdrag.

Tuberkulose vil vi trolig se en økning av de neste årene, fordi nye stammer av tuberkulosebakterier ha dukket opp. Dagens tiltak er rettet inn mot de gamle formene for tuberkulosebasiller, men også den nye epidemien kan vi snu, muligens innen 20 år.

Malaria kan derimot ha blitt et enda større problem, på grunn av klimaforandringer og medikament-resistens.

Diabetes 2 kan om 20 år ha blitt en like stor og farlig epidemi som aids. Livsstilsykdommer vil være et stort problem verden over, og rammer særlig middelklassen.

HIV har vi trolig ikke fått bukt med. Selv om vi i dag har medisiner som gir HIV-smittede et lengre og bedre liv, forlenger de samtidig deres smittebærende periode, og kan dermed øke spredningen totalt sett. Det er ikke så kjent i dag, men disse medisinene kan også gi alvorlige bivirkninger, som genskader hos fostre. Det er uyhre viktig at HIV-positive som går på livsforlengende medisiner følges opp jevnlig, noe som dessverre er svært vanskelig å få til i Afrika i dag. Et annet problem er utviklingen av en god vaksine. Vi har nå sikkert over 10 lovende vaksinekandidater, men både den kliniske testingen og produksjonen er privatisert. Å gjøre det attraktivt for de private selskapene å satse på dette, er ikke lett. Men hvis vi får en offentlig industri til å produsere vaksinen, vil vi kunne redusere sykdommen betydelig på 20 år.

Kilde: Gunnar Aksel Bjune, professor i medisin og leder for seksjon for internasjonal helse ved Universitetet i Oslo.

Muligheten til å være anonym

Sjefen vil kunne finne ut hvor du kjørte i går. Mennesker du går forbi, kan registrere hva du har i veska. Informasjon om deg utveksles mellom ulike datasystemer, uten at du er oppmerksom på det. Marerittet kan snart bli virkelighet.

- For ti år siden la vi ikke igjen elektroniske spor i noen særlig grad. Nå legger vi igjen flere og flere, uten at vi egentlig reflekterer over betydningen av det. Om 20 år vil det bli enda vanskeligere å ivareta retten til å være anonym, med mindre myndighetene setter klare grenser gjennom lovgivningen, sier infosjef i Datatilsynet, Ove Skåra.

Den teknologiske utviklingen gjør at vi står foran dramatiske endringer. Snart vil vi kunne spores opp og overvåkes i mye større grad enn i dag, og vi kan måtte begynne å identifisere oss i situasjoner der det nå er helt unaturlig.

- Den nye sporingsteknologien, såkalt Radio-Frequency IDentification, brukes allerede i nøkkelkort, for å avsløre butikktyverier og for å spore pakker under transport. I fremtiden vil RFID-brikker bli plassert i flere og flere produkter, sier Ove Skåra.

Informasjonen fra disse brikkene går trådløst til en avleser, som aktiverer den og leser den av. Hvis alle varer vi kjøper blir utstyrt med en slik mikrobrikke som er vanskelig å fjerne, kan vi spores via de produktene vi bærer med oss, og en vil kunne registrere hva folk har i bagen.

- Målet er å få tekniske produkter til å snakke med hverandre, uten at du registrerer det. Innen detaljhandelen kan vi vente oss en gedigen økning i bruk av RFID. Både Gilde, Gillette og Benetton er på hugget. Hjemme vil slike brikker kunne si fra til vaskemaskinen din hvis en truse ikke tåler det vaskeprogrammet du har valgt. Eller den kan si til kjøleskapet at melka er blitt for gammel. Mikrobølgeovnen kan komme til å lage mat automatisk, ved å lese av RFID-brikken på emballasjen, forklarer Skåra.

Hos Metro-kjeden i Tyskland slipper du allerede å stå i kø. Du bare dytter handlekurven gjennom en avleser-portal, så blir varene lest av trådløst og summen belastet bankkortet ditt, uten at du så mye som har tatt opp lommeboka. Kjeden la for et par år siden inn en radiofrekvens-brikke i kundekortene sine, uten å fortelle kundene det. Dermed kunne de lese av hvor i butikken folk stoppet opp, og hvilke varer de vurderte. Det ble store protester da det ble oppdaget.

Den nye teknologien brukes allerede i de nye passene, hvor personopplysninger, fingeravtrykk og bilde kan leses av på avstand. Metoden vil kunne brukes til å finne folks egentlige identitet, uavhengig av den de selv oppgir. I første omgang vil teknologien gjøre folks hverdag enklere. Men misbrukes den, kan vi oppleve arbeidsgivere som kontrollerer hvor medarbeiderne er til enhver tid, via usynlige avtrykk. Engstelige foreldre kan bli fristet til å følge med på hvor barna befinner seg.

- Kameraovervåking har eksplodert i Norge de siste årene, og vi ligger nå i tet i Europa. Vi har allerede programvare som kan følge hvert tastetrykk du gjør på PC-en. Nordmenn har rørende stor tillit til at myndighetene håndterer personopplysninger på en forsvarlig måte, og liten kunnskap om hva den nye teknologien kan brukes til. Men om 20 år tipper jeg vi vil ha mange flere diskusjoner og konflikter rundt trusler mot personvernet, sier Skåra.

Vesten som det viktigste målet for terrorisme

Om 20 år vil den internasjonale terrorismen være enda mer globalisert enn i dag. Den vil ikke bare rette seg mot USA og Vesten, men vil også kunne ramme mektige land i Asia. Flere grupper vil betrakte hele verden som sin operasjonsarena, og føre viktige deler av sin kamp på Internett, mener Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han regnes som en av Norges fremste terrorismeforskere, og ga i høst ut boken «Globalisation and the Future of Terrorism: Patterns and Predictions.» Han tror den radikale islamismen vil fortsette å være hovedmotivasjonsfaktor for de mest dødelige terrorhandlinger i mange år framover, men at internasjonal terrorisme vil endre karakter og fokus.

- Terrorhandlinger rettes nesten alltid mot makthavere. Dersom den økonomiske utviklingen i Asia fortsetter som i dag, vil land som India og Kina om noen tiår kunne utfordre USA både økonomisk og militært og dermed influere global politikk i langt større grad. Dersom USA ikke lenger fremstår som en enerådende supermakt og regionale stormakter i større grad begynner å anvende økonomisk, politisk og militær makt utover landegrensene sine, vil de også kunne bli terrormål. Både fra misfornøyde grupper innad i landene, men kanskje helst fra grupper utenfor, spesielt i regioner der stormaktene involverer seg militært, sier Lia.

Han ser mange trender i det internasjonale terrorbildet, både innenfor høyreekstreme miljøer, nye religiøse sektbevegelser, internasjonale gjengmiljøer og ikke minst radikaliserte minoriteter som søker selvstendighet. Lia tror likevel disse trendene vil overskygges av den blodige, al-Qaida inspirerte terrorismen i mange år til. Men i skyggen av denne vil det vokse frem nye typer «voldelig aktivisme».

- Jeg tror vi går mot en renessanse for militante venstreradikale, ideologiske grupperinger og nettverk verden over, blant annet knyttet til miljøvern, motstand mot globaliseringen og dagsaktuelle saker. Dette er ikke terrorister som er ute etter å drepe mange mennesker à la al-Qaida, men grupper som fokuserer på én sak og skaper voldsomme opptøyer eller utfører sabotasjeaksjoner med et visst terrorpreg.

Vi ser allerede at radikale dyrevernsaktivister raserer pelsdyrfarmer og tenner på slakterier.

- Amerikanske grupper som "Earth First" har ved flere anledninger slått inn spiker inn i trær, så tømmerhoggerne som «raserer» skogen skal skade seg. I disse miljøene er det personer som sier: "Hvis vi må, kan vi komme til å drepe". Disse aktivistene kan komme til å skape grobunn for nye, radikale terrorgrupper. Når miljøutfordringene blir enda større og dreper mange mennesker, slik som stormen Kathrina, blir det lett for radikale ideologer å si: «Nå må vi ta til våpen mot presidenten for å redde jorden!».

Kristendommen som verdens største religion

Om 20 år kan islam ha passert kristendommen som den største religionen.

- I dag er det anslagsvis 1,5 milliarder kristne i verden, og 1,2 milliarder muslimer. Islam er i raskere vekst, så basert på dagens utviklingsprognoser kan islam ha vokst seg større enn kristendommen om 10-15 år, sier Kari Vogt, førsteamanuensis i religionshistorie.

Denne eksplosjonen kommer blant annet som en følge av høye fødselstall i Afrika, Sør-Asia og til dels Øst-Asia, og betyr ikke nødvendigvis at vi står overfor en islamsk renessanse.

Vogt mener hvilken betydning religion vil ha om 20 år, kommer an på den politiske og økonomiske utviklingen i verden.

- Kampen for selvbestemmelse og råderett over egne ressurser vil bli svært viktig. Hvis polariseringen mellom USAs og vestens økonomi og de muslimske landene fortsetter, og store grupper føler de verken får politisk frihet eller del i den globale velstandsutviklingen, kan religion få økt betydning som ideologisk våpen for å skape balanse i dette systemet. Det er all grunn til å tro at vi vil oppleve en rekke terroraksjoner den neste tiårsperioden, også innad i europeiske land, dersom vi ikke får til en bedre integrering, sier Vogt.

Det troløse samfunnet

Interessen for religion vil øke de neste 20 årene, tror Otto Krogseth, professor i religionshistorie. På visse områder går vi mot et mer sekularisert samfunn, men samtidig ser han mange tegn på ny religiøsitet.

- Fremtidsoptimismen vi så i etterkrigstiden, med tro på at vi kunne bygge et trygt og rettferdig samfunn gjennom teknologi, vitenskap og sosial frigjøring, har fått et kraftig skudd for baugen. Nå vender mange som vil forbedre tilværelsen seg innover i stedet. Vårt indre er i ferd med å bli den nye religiøse arenaen, og gjenspeiles i den økte interessen for meditasjon, selvutvikling, mystikk og åndelighet, som alle har et religiøst aspekt, sier han.

Krogseth mener våre flyktige og forvirrende roller i det moderne samfunnet gjør at vi i stadig større grad vil søke en forankring i tradisjoner og i dypet av oss selv.

- Sekulariseringen og moderniteten stykker opp identiteten vår, og vi er i ferd med å få en terapeutisk form for religion. Fremdeles tror vi på noe høyere oss selv. Dette gjenspeiles i vår interesse for engler og alver og Harry Potters univers, og i vår søken etter røtter. Nordmenn viser nå en fornyet interesse for kristendommens tradisjoner og kulturarv, som det ikke er grunn til å tro vil avta.

Kjønnskampen

I 2025 er det ytterst få som mener kvinner er de beste omsorgspersonene. Det er ikke lenger så viktig å kalle seg feminist, for de sentrale konfliktlinjene i samfunnet går ikke mellom kjønnene. I stedet vil vi få verdidiskusjoner på tvers av kjønn, spår mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning.

- Om 20 år har likestillingen kommet så langt at kampen mellom kjønnene ikke lenger er så sentral. I stedet for å diskutere om mor eller far skal være hjemme, har vi innsett at begge er tidsklemt og diskuterer i stedet forholdet mellom familieliv og arbeidsliv, sier han.

Og spår at bare en liten del av befolkningen vil tviholde på at det finnes kjønnsspesifikke oppgaver. Dermed vil kjønnsrolleproblematikken blekne.

Også sosiolog Helene Aarseth, som har forsket på likestilte par, tror vi vil se færre motsetninger mellom kjønnene. Basert på de tendensene vi ser i dag, tror hun vi i årene fremover vil se flere motsetninger knyttet til klasseforskjeller.

- Tidsbrukundersøkelser viser at middelklassepar der begge har høy utdanning har en mer likestilt arbeidsdeling. I stedet får vi nye utfordringer. Noe av grunnen til at rike, vestlige par ikke lenger vil krangle om gulvvasken, er at flere og flere i denne samfunnsgruppen vil ansette en lavt lønnet vaskehjelp, gjerne fra Asia, påpeker hun.

Sosiologen, som er stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, tror likevel at likestilling om noen tiår vil være et sterkere samfunnsideal enn noen gang.

- Menn vil reflektere mer over sin situasjon som menn. Dette vil trolig føre til at kvinnenes forståelse av forholdet mellom kjønnene vil bli utfordret, både i mediene og i forskningen.

Den tradisjonelle kjernefamilien

Familien har vist seg som en forunderlig levedyktig enhet og vil stå sterkt også i 2025. Men den vil se helt annerledes ut, tror mannsforsker Jørgen Lorentzen.

- Vi vil se en mye større toleranse overfor andre måter å leve livet på, som vil utvide vårt syn på hva en familie kan bestå av, sier han. Lorentzen påpeker at det på 20 år skjer masse på det teknologiske feltet, men at to tiår ikke er lenge når det er snakk om mentalitetsendringer.

- Vi vil fremdeles søke kjærlighet, trygghet og nærhet i familien. Men det blir enda vanligere at de barna du oppdrar ikke trenger å være dine rent biologisk, og familier som består av to menn med barn eller to mødre med barn, vil bli mye vanligere. Vi vil også få flere tverrkulturelle ekteskap, spår han.

Basert på dagens utvikling, tror sosiolog Helene Aarseth at skilsmissetallene vil fortsette å være høye. Seriemonogamiet blir enda vanligere, men vi blir flinkere til å takle de utfordringene det gir. - Det å være kjærester og det å være foreldre vil bli mer løsrevet. Selv om et foreldrepar ikke er kjærester lenger, tror jeg de vil bli flinkere til å være foreldre sammen. At både skilte foreldre og deres nye partnere blir «proffere» på å omgås i bursdager, høytider og foreldremøter. Det vil gi oss en ny og utvidet kjernefamilie, der barna er sentrum for en sammensatt familie der de kan ha flere nære voksne rundt seg.

Trofastheten

Er du utro? Om 20 år er det ikke sikkert du trenger å ha så dårlig samvittighet over sidesprangene. Mannsforsker Jørgen Lorentzen tror vi i mye større grad har innsett og akseptert at selv om vi tviholder på familien, betyr ikke det at ektefellene er trofaste mot hverandre.

- At familien er en grunnleggende monogam enhet, er en forestilling vi har skapt oss de siste 150 årene, for å ha kontroll over kvinnenes seksualitet, og derigjennom reproduksjonen, i den borgerlige familien. Om noen tiår tror jeg vi vil se på seksualiteten som mye mindre truende og skamfull enn vi gjør i dag.

Moderne prevensjon gjør at vi ikke trenger å frykte at utenomekteskapelig sex skal føre til uønskede graviditeter. - Vi vil mer og mer se sex som en glede ved livet. Jeg vet ikke om folk vil snakke åpent om egen utroskap, men jeg tror vi i større grad har erkjent at vi kanskje trenger noen ventiler, skal vi klare å leve samme med én person resten av livet.

Lorentzen tror kvinner vil være pådrivere i denne utviklingen. - Det er bare 40-50 år siden kvinnen skulle være jomfru da hun giftet seg. I dag er det ingen som tenker i de baner, og det er kvinnenes seksualitet som er i størst endring.

Barndommen

Vi lever i en kultur som dyrker det barnlige, men det vil bli mer og mer uklart når barndommen begynner og slutter, mener professor i sosiologi, Ivar Frønes. - Hver foreldregenerasjon blir mer beskyttende overfor ungene. Verden blir mer utrygg, og vi tør ikke lenger la barna utforske verden på egenhånd. Dermed organiserer vi tilværelsen deres. Det er en trussel mot den frie barndommen, og mot den selvstendigheten norske foreldre ønsker å utvikle hos barna. På den annen side er barnepedagogikken og forhandlingsfamiliene preget av at barna både skal kunne tenke selv og utrykke seg, påpeker han.

Sosiologen ser flere utviklingstrekk som truer vårt bilde av barndommen som en beskyttet og uskyldig tid. - Den teknologiske utviklingen påvirker barndommen på måter vi ikke ser rekkevidden av ennå. Mobiltelefonen har blant annet ført til at de som ikke har noen å ringe til, ikke lenger har noen å leke med. Før kunne ungene bare gå ut på plassen og treffe andre barn. I dag skal alt avtales på forhånd.

En annen mulig trussel er at ungdomstiden inntreffer tidligere og tidligere. Vi snakker ikke lenger bare om fjortiser, nå snakker vi også om elvisene, som en slags førpubertet. - I dag finnes en egen mote og et eget vokabular for åtteåringer, og de er mer opptatt av hva de går i enn før. Men disse ytre symbolene trenger ikke bety at barna selv føler at tilværelsen er truet, mener Frønes. Barn har fremdeles sine egne koder.

- Det som imidlertid blir viktig fremover, er at ikke ungdomstidens premisser presses ned i barndommen. Den klassiske barndomsperioden fra fem til 11 år, er en viktig mestrings- og læringstid der en er opptatt av å utforske verden sammen med bestevenner. Det er uheldig hvis tenåringenes krav, for eksempel til å være populær, får prege også denne fasen.

Voksenrollen

Om 20 år vil vår måte å kategorisere livet i barndom, ungdom og voksen på være passé, tror professor i sosiologi, Ivar Frønes. - De skarpe grensene mellom livsfasene stammer fra 1950-tallet, hvor «ungdommen» ble etablert som tenåringsperioden. Det var klare normer for hva det betydde å være ung og voksen. I årene fremover må vi i større grad selv finne ut hvordan livsfasene skal utformes, sier han. Selv om barna fortsatt vil prege foreldres tilværelse, vil flere og flere leve på en måte som gjør det vanskelig å «kategorisere» dem - helt uavhengig av alder.

- Modenhet er ikke lenger en rolle du går inn i, men en oppgave du tar på deg. Derfor vil vi for eksempel slutte å snakke om at folk i 20-årene er i en forlenget ungdomsfase. 25 år gamle jenter har reist jorda rundt, bodd et år i utlandet, tatt lang utdanning og har sin egen omgangskrets. De er ikke mindre voksne enn jenter i tidligere generasjoner som hadde to barn da de var 25. De er bare annerledes voksne.

Mobilen og annen eldgammel teknikk

Tekst: Lucas Weldeghebriel, Joacim Lund, Geir Amundsen, Hans M. Tonstad og Anders W. Hagen

Mobilen overleverer neppe 20 år i sin nåværende form. Faste nett som dagens telenett er trolig borte. Vi er alltid pålogget. Trenden går mot såkalte wearable computers - datamaskiner man har på seg. Vi går oss ikke lenger vill. I stedet har vi navigasjonssystemer, gjerne i form av en brikke, som angir hvor vi er i verden. Vi går ikke i butikken for å kjøpe CD-er eller DVD-er, men laster ned alle digitale medieprodukter fra nettet, betalt med nettpenger.

CD-er og DVD-er forsvinner, men harddisker blir viktigere og viktigere. Problemet med lagringsplass har forsvunnet helt. Prisen på en megabyte vil være en tusendel av hva den er i dag. En gigabyte koster da 0,4 øre, og de største diskene er på 500 terrabyte. Alt handler om at databehandling og mediebruk er tilgjengelig til enhver tid. Vi er selv hovedpersonen i James Bond-filmene, og synes filmer der vi selv ikke kan involvere oss er kjedelige. Lyset står ikke lenger på i rom du ikke er i. Det trådløse hjemmet en realitet. Lysbrytere kan registrere om folk er i rommet, og skrur seg av dersom ingen er i stua. Det samme gjelder husets oppvarming. Alle produkter i hjemmet kommuniserer med hverandre.

De analoge FM-sendingene er skrudd av, og både lyd, tekst og bilde leveres med DAB som bærer. Økt individualisering av både programinnhold og innholdskonsum vil være et stikkord for både radio og TV. Folk vil kunne laste ned og se og høre programmer når og hvor de måtte ønske. Bilderørs TV-en finnes bare på teknisk museum. HD-TV vil være hverdagen. (HD står for High Definition og er en sekkebetegnelse på alle videoformater som har en høyere oppløsning en dagens PAL-standard med sine 720 x 576 bildepunkter. )

Flate TV-er vil fortsatt være en høyaktuell formfaktor, men neppe i formatet plasma og LCD. Mye tyder på at vi snarere snakker om SED og OLED. OLED-teknologien kan implementere bildet i helt nye settinger. Vegger som kan gjøres om til bildeframvisere med et tastetrykk er et tenkelig scenario, og fleksible flater som kan tilpasses basert på OLED-teknologi, har Epson prototyper på allerede i dag. Mens trenden i bildeverden gir stadig høyere oppløsning og bedre bildekvalitet, blir utviklingen av lydformater trolig langt mer polarisert. Sannsynligvis er det lavoppløselige MP3 de fleste lever lykkelige med. Flerkanalslyd vil være standarden, og skreddersydde multiroms-installasjoner og trådløs overføring av lyd vil bre om seg. Likeså heftige flerkanalsopplevelser i bilen.

Spillindustrien har sannsynligvis ikke opplevd de store revolusjonene. Men det vi ser på skjermen vil arte seg annerledes. I de dataspillene der det er ønskelig, vil vi oppleve definitiv fotorealisme og definitiv fysikkrealisme. Og spill er blitt en underholdning som er like akseptert som idrett.

Kilder: Stein Tømmer, direktør for Internettjenester i Telenor, Juan Carlos Calvet, Telenor-forsker, Kjell Bratbergsengen, ekspert i databaseteknikk ved NTNU, Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Arild Hellgren, teknologisk direktør i NRK og Jørgen Kirksæther, spillekspert på forbruker.no.