Järna, Sverige

HYLET SKJÆRER

gjennom skogen. Menneskene har klart å fange en drage. Et beist med tøyfiller i håret og hale slengende ned langs det ene jeansbenet. Mens menneskene synger og holder hender, brøler dragen ut frustrasjonen over å ha havnet midt i menneskesirkelen den store dragefellen. Nå skal den dødelige djevelen føres til Erkeengelen og kanskje evig fangenskap på toppen av Engleberget. Men den ondeste av de onde går fortsatt fri. Dragen med det røde ansiktet og blåbærris festet til håndleddene, dreper fortsatt mennesker i skogen bak steinerskolen Solvikskolan utenfor Järna. Hver dag i tre uker skal elevene forberede seg til høstfesten Mikaeli ved å leke drageleken under trekronene. Leken skal gjøre dem sterkere og hjelpe dem å vokse som mennesker. Med det kommer kunnskapen. Det tenkte Rudolf Steiner ut for 100 år siden.Nærmere Järna kverner mølla på Saltå Kvarn biodynamisk korn fra jordene utenfor. Det vil si økologisk dyrket, men tilsatt naturlige preparater som formidler kosmiske krefter til jorden og plantene. En dyrkemåte lansert av Rudolf Steiner i 1924. Lenger ut på jorden ligger Kulturhuset, Rudolf Steinerseminariet og sykehuset Vidarkliniken som perler på snor. Underlige hus som Star Wars-prinsesser kunne bodd i, men det er arkitekten Erik «Abbi» Asmussen som har tegnet dem. Organiske former i sukkertøyfarger, inspirert av riktig, Rudolf Steiner. Hans filosofi, antroposofien, er altomfattende. Pedagogikk, legevitenskap, religion, samfunnsstruktur, jordbruk, alt.Steiner tilbyr en totalforklaring på alt fra jordens tidligste inkarnasjoner til hvordan du må røre i grøten, som professor i idéhistorie Jan-Erik Ebbestad Hansen sier det.I teorien går det an å bygge komplette samfunn på denne mannens tanker. Järna er nær. Tettstedet i Södertälje kommune sør for Stockholm har rundt 8000 innbyggere og over hundre antroposofiske virksomheter. Bare storbedrifter som Scania og Astra Zeneca har flere arbeidsplasser enn de antroposofiske i kommunen. Antroposofisk bank, butikker, spisesteder, arkitekter, bokforlag, kirke, bondegårder, hus, sykehus, skoler. Velkommen til Nordens antroposofiske sentrum.

Mørkets fyrste.

Vi er på vei til Järna og har tatt av fra E4. Til høyre peker skiltet mot Järna sentrum. En butikkgate og i enden en jernbanestasjon med tog inn til Stockholm. Et nesten vanlig forstadstettsted hvor «vanlige» mennesker lever side om side med antroposofer. Vi skal ikke dit. Vi skal til venstre, til hardcore-Järna, det antroposofiske hjertet Ytterjärna, der mennesker fra hele verden kommer til for å lære og inspireres av den døde filosofens tanker. Det blir mørkt, forferdelig mørkt. Veien mangler gatelys. Bare tåkeskyene over veibanen og billyktene lyser opp i kveldsmørket.De er blitt kalt sekt. Rent visuelt kan man kjenne igjen enkelttegn: Troen på engler, reinkarnasjon og det helbredende ved eurytmi. Halskjeder av rav og andre helbredende steiner. Laserte innevegger i fersken, forsiktig blått, rosa, grønt, gult alt etter hvordan rommet skal påvirke mennesket. Formene på husene. Barn som går i ull hele året. Handleposene fra Helios. Små tegn, som kan fortelle noe om grader av inspirasjon og tilhørighet til antroposofien. Men det som provoserer frem ordet sekt, er en holdning til Rudolf Steiners ord. Troen på at Rudolf Steiner alltid har rett inntil det motsatte er bevist. De kaller det frihetens filosofi, men det de dyrker er en universalautoritet. Med «Der Doctor hat gesagt,» «Steiner har sagt...,» er siste ord sagt. Han er den store innviede som har skuet de siste hemmeligheter fra tidenes morgen til historiens aftenrøde. Det er jo ikke måte på, sukker professor Ebbestad Hansen. Der skiltet peker inn til Ytterjärna starter de knehøye, spesialstøpte gatelyktene langs gangveien. Ikke mange, men nok til å finne veien opp til Kulturhuset og lærerskolen kjent som Seminariet. De antroposofiske husene er gjemt i tåken. Luften lukter vått løv og modne epler. Ut av mørket kommer en mann trillende på sykkel og løfter bagasjen vår opp i en grønnsakskasse foran styret.Velkommen, sier han. Et forsiktig lysskjær fra hvem vet hvor treffer ansiktet. Han ser da forferdelig sunn ut. Vi skal bo i Ormen Långe, student- og gjestehuset rett bak Kulturhuset, og triller inn i mørket igjen. Stien snirkler seg mellom epletrærne. Bare forsyn dere, sier han. Eplene er til alle. Hvorfor har dere ikke gatelys? Fordi vi skal se stjernene, svarer den sunne.Jeg bøyer hodet bakover. Over tåkelaget henger en mørk klar stjernehimmel over Ytterjärna.

The new thing.

Rudolf Steiner er jo en død gubbe. Han finnes ikke her, sier Johan Ununger, sjefen for den antroposofiske stjernebedriften Saltå Kvarn og slår ut med armene inne på lagerrommet. Meter på meter med nykvernet biodynamisk og økologisk korn ruver opp til taket. Disse varene har nylig slått ut alle andre svenske matvarer og fått utmerkelsen Coops Stora Matpris. På de fire årene som Ununger har styrt bedriften, har omsetningen økt fra 26 til 80 millioner svenske kroner. En fersk solskinnshistorie fra en bedrift med røtter i en gammel filosofi.Men tankene til Rudolf Steiner finnes vel her?Tankene finnes i at biodynamisk er beste måten å få et bærkraftig jordbruk og beste næring til mennesket. Men for øvrig er Rudolf Steiner en død gubbe, gjentar Ununger.Han er sulten og kjører i hui og hast de få kilometerne bort til Ytterjärna og spisestedet i Robyggehuset. Som vanlig serverer de feinschmeckerbuffet med lokale råvarer til hundrelappen noen få timer hver formiddag. Det vil i praksis si at spisestedet fungerer som en kantine for de ansatte i området. Ett av de uforløste potensialene i Järna, etter Unungers mening. Bare et par kilometer fra sultne bilførere på E4, ser han nye økonomiske potensialer i rødbetkakene han tygger på. Det finnes ikke noe mer moderne enn det vi lager. Dette er fremtiden.Hva er det som er så moderne?Ta pedagogikken. Hva er det vi trenger? Vi trenger mennesker som er nysgjerrige og har et godt omdømme. Ikke mennesker som kan salmevers.Ununger tygger videre og går over til neste eksempel: Mat. Den konvensjonelt dyrkede maten i dagens masseproduksjons-jordbruk blir mer og mer næringsfattig, sier han. Å skape et jordbruk som er i balanse og produserer matvarer med høyt næringsinnhold og som smaker godt det er veldig moderne. Og så tror jeg det individuelle er moderne. Man utvikler det individuelle i seg selv med pedagogikken. Ununger har fått vann på mølla.I dag er synet at mennesket er et resultat av gener og atomer. Et tomt verdensbilde. At det her...Ununger peker på hodet sitt.... bare er en hjerneklump på en kilo. Livet går ut på å utvikle det her.

Ut i skogen.

Sommeren 2005: Frida Brandt Burman ser seg rundt på Rudolf Steinerseminariet, og tenker: Her vil jeg at mine barn skal vokse opp.Frida er på ferie i sin barndoms dal med mannen Steinar Bech fra Norge og barna Alma og Olga. Her vokste Frida opp i beste kollektivånd på 70-tallet, men nå er hjemme Vålerenga i Oslo. En mørk leilighet fra 80-tallet hvor ventilasjonsviften durer konstant. Frida er sykepleier og setter vaksiner på en privat klinikk. Steinar er oversykepleier på Ullevål universitetssykehus. Barna går i en Steiner-barnehage midt i sentrum.I begynnelsen forsto ikke Steinar hvorfor Frida kjøpte dyre økologiske bananer på andre siden av byen, når «den samme klasen» lå rett nede på Rimi. Etter hvert begynte han selv å sykle til Frogner med ryggsekk på ryggen for å kjøpe økologisk til familien. Fordelene med «giftfri» mat, som han kaller det, gikk også opp for ham. Men å flytte til Järna? Steinar er ikke helt der ennå.Risbro, et skogområde nord for Järna sentrum, høsten 2006:Traktoren rygger inn oppkjørselen til det lille huset i skogen. Tilhengeren er full til toppen av bjørkeved og Frida, Steinar og ungene kommer ut for å se. Ute i hagen får to uker gamle Maja lyst på pupp. Frida drar opp genseren og ammer mens de andre barna klatrer opp på veden som skal holde dem varme gjennom vinteren.Vi får sette det opp mot veggen og isolere, sier Frida.I slutten av august flyttet de fra Oslo til Järna og et midlertidig hus ti minutter med sykkel fra Järna sentrum. Alma og Olga har flyttet fra vennene sine, Steinar fra to barn fra et tidligere forhold. Frida er den eneste med familie i nærheten, men mens Steinar har fått ny jobb, står hun fortsatt uten. Så hvorfor bryte opp og flytte til Järna?Det vi ville oppnå var et roligere liv, forklarer Steinar.

Bedre hverdag.

For det første er det hverdagslogistikken: Det er blitt raskere å hente og levere i barnehagen. I motsetning til i Norge, har vanlige butikker som Konsum og ICA et bredt utvalg av økologisk og biodynamisk mat. Så kommer frisk luft, egen hage og lavere boligpriser. Men det handler også om å ikke være alene.Selv om Frida og Steinar ikke er antroposofer, men inspirert av måten å leve på, var det lett å bli misforstått i Oslo. På veggen henger en bursdagskrone som Alma fikk i den gamle barnehagen i Oslo. Da Alma kom hjem, spurte en nabo om prinsessen som var klistret på som pynt var en antroposofisk gudinne. Sånne små misforståelser, små ting, gjør at man skiller seg ut og heller holder tankene sine for seg selv. I Järna har derimot de fleste naboene gått Steinerskolen og vet for eksempel hva antroposofisk medisin er. Det finnes mange fordommer. Jeg tror det er som med innvandrere en usikkerhet, sier Steinar.

Politiraid.

En tidlig morgen midt på 70-tallet: Blålysene er på når politibilene slår ring om et hus i Järna. Det er tidlig morgen. Uniformert politi skal beslaglegge medisiner. Farlige medisiner som ikke er godkjent av Socialstyrelsen. Politiet bærer ut blåbærte og beroligende lindeblomst. Det svenske samfunnets kamp mot det antroposofiske har nådd klimaks. Det har vært dramatikk, sier Anders Kumlander med sin dype og rolige stemme. Det hvite håret til generalsekretæren i Antroposofiska sällskapet i Sverige gir mannen en umiddelbar godhet. Men når Kumlander snakker om tilspissingen av konfliktene med kommunen 30 år tilbake, får han stål i blikket.Kumlander begynte på steinerskolen som barn fordi en antroposofisk lege foreskrev den som en del av behandlingsopplegget til hans dødssyke bror. Broren ble frisk, men døde senere i en bilulykke. Kumlander tok pedagogutdannelsen i Ytterjärna og har siden vært med på å bygge og kjempe for det antroposofiske samfunnet her. Politiraidet mot de komplementære antroposofiske medisinene førte til en underskriftskampanje i Sverige hvor 100 000 mennesker skrev under mot Socialstyrelsens konfiskering. Det førte til slutt til seier i høyesterett og riksdagens Naturläkemedelsutredning. Det startet på 30-tallet med Mikaelgården, et helsepedagogisk hjem for handicappede og vanskeligstilte barn. Men det er først de siste tiårene at samfunnet i Järna har fått gradvis aksept og infiltrert det svenske samfunnet. I dag samarbeider forskere ved Vidarkliniken med forskere på Karolinska Institutet. Biodynamisk mat ligger i hyllene på Konsum. Og i en helt ny rapport fra Universitetet i Karlstad «vinner» steinerskolene over de kommunale. Det vil si: De svenske Steiner-elevene har like mye kunnskap som de i «vanlig skole». Men, flere av steinerelevene tar høyere utdannelse, de er mer positive til undervisning, de engasjerer seg mer i sosiale og politiske spørsmål, og har også større tiltro til seg selv og andre som handlende mennesker. Som jeg pleier å si: Vi er alle utviklingshemmede i forhold til den kapasitet vi har, sier Anders Kumlander. Spørsmålet er å finne en utvikling som er adekvat for hvert enkelt menneske. Og det mener han at det antroposofiske Järna kan hjelpe til med. Kumlander ser samfunnet han har vært med på å bygge opp som et slags prøvesamfunn, som kan vise også mennesker utenfor at livet kan leves på ulike måter. Jeg tror mange mennesker går i fella og ikke spør seg selv: Hva er det jeg vil? Og hvordan kan vi skape den verden vi vil ha. Å stille disse spørsmålene er et uttrykk for et samfunnssyn som jeg tror ligger latent i hvert eneste menneske.Vet Rudolf svaret? Det kan jo virke logisk: Klimagasser og forurensning truer med å kvele jorden. Antroposofien tilbyr et giftfritt jordbruk og en bærekraftig holdning til miljøet. Vi får flere trygdede, ensomme og fete barn som sliter med å lære. Antroposofien fokuserer på å se og nære hele mennesket både mentalt og fysisk, og ut kommer et handlende, sterkt menneske med mengder av sosial samvittighet. Vakkert, ikke sant. Men er den antroposofiske samfunnsmodellen løsningen på alt dumt?

Tviler.

Idéhistoriker Ebbestad Hansen ved Universitetet i Oslo ser alternativbevegelser som et viktig korrektiv til mainstreamkulturen. Helt fra gymnasdagene har professoren vært interessert i antroposofi, men jo mer han har fordypet seg i Rudolf Steiners tekster og tanker, jo mer skeptisk er han blitt. At antroposofien er en pakkeløsning som kan løse fremtidens utfordringer, avskriver han som sektprat. Men samtidig med globaliseringen, at verden blir større og oversikten vanskeligere, tror direktør Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i København at vi mennesker vil søke til mindre samfunn, som for eksempel Järna. Jeg tror mennesker som er del av Rudolf Steiner-samfunn, finner der det andre finner på jobb: De finner identiteten sin. Du kan si at det er en gammel landsbyfunksjon. Det er hvor du har vennene dine, identiteten din, hvor du føler deg hjemme, som er viktig. Du trenger å ha et hjem. Og siden mange mennesker i dag enten ikke har familie, og hvis de har, så er den ganske liten, har de behov for en bred gruppe å kalle sitt hjem. Noen finner det på jobb, andre finner det i samfunn som du snakker om eller miljøer innen sport eller andre aktiviteter. Vi går fra de gode gamle dager hvor samfunnsfellesskapet var en selvsagt ting. Du ble født i en gitt landsby, og det var ditt miljø. I dag velger vi våre miljøer i større grad. I skogen bak Solvikskolan har menneskene klart å føre dragen opp bakken til Erkeengelens rike. Hvordan klarte dere å fange dragen, spør Erkeengelen barna. Han sto stille, svarer de.Erkeengelen snur seg mot det lille beistet.En drage mindre på jorden. Vi vil ikke ha dem her i himmelen heller, men vi får vel ta deg imot.