Bokseren Simba er på dypt vann. Hun er sliten og litt lei, men matmor og veterinærene insisterer. Her skal det svømmes! Med en muskelskade i bakbenet er Simba blitt for gammel for lange spaserturer. Derfor får hun i stedet skreddersydd vanntreningsprogram for å holde musklene i form.

- Jeg og mannen min har snakket om at vi burde begynne med dette, vi også. Men det blir veldig dyrt om vi skal gjøre det alle tre. Og så lenge Simba lever, prioriterer vi jo henne.

Matmor Eva Storsveen kikker ivrig på hunden med redningsvesten, forsøker å mane til innsats gjennom blikkontakt og heiarop. Hovedpersonen plasker uvillig i motstrømmen. Når hun ti minutter senere har ristet seg tørr og fått mat for innsatsen, setter veterinæren akupunkturnåler i hundepelsen. Det demper smertene i bakbenet.

Vanligvis kommer Simba for behandling og trening hver fjortende dag. I perioder blir det oftere, opptil flere ganger i uken. Da flyr tusenlappene fort. Hundetreningen koster over 500 kroner gangen.

Simbas eier er ikke den eneste som prioriterer hunden for tiden. Aldri før har nordmenn brukt så mye tid og penger på familiens firbente. Godt over to milliarder kroner gikk med i fjor. I dag kan norske hunder og katter nyte akkurat de samme tilbudene som sine eiere. Personlig trener for å bli kvitt flesket før sommeren. Psykologer og lykkepiller for deprimerte hunder. Fysioterapi, massasje og akupunktur til dem som har vondt i benet. Barnehage for hunder som ikke liker å være alene hjemme om formiddagen.

I USA viser undersøkelser at tre av fire amerikanske hundeeiere ser på hunden sin som et barn. Blant kvinnene er halvparten nærmere knyttet til hunden enn til mann og barn. Også i Norge er ekspertene enige om at det foregår en økt menneskeliggjøring av våre relasjoner til de firbente. Gamle sammen. - Vi vil jo alle helst gi omsorg, og ikke alle har en partner eller et barn å gi det til.

Vigdis Johnsen (40) driver hundekafé i Oslo og har orkesterplass til det stadig tettere forholdet mellom dyr og mennesker. - Jeg ser mange unge par som venter med å få barn, men i stedet skaffer seg hund. Homofile par har hund i stedet for baby. Skilte og enslige får utrolig mye ut av å ha hund. Det er så mye selskap i tassende labber, forklarer hun.

På hundekafeen Lekkerbisken er det dekket til party, med kaffekopper på bordene og vannskåler på gulvet. Det serveres blåbærmuffins til tobente og hjemmebakte hvitløkskjeks til firbente. Ved bordet sitter to kvinner. Den ene har nylig vært alvorlig syk, og ble arbeidsledig midt i sykdomsperioden. Den andre har vært gjennom en skilsmisse etter 30 års ekteskap. Likevel vil de helst snakke om glede - om at de er lykkeligere enn på lenge. Det takker de hundene sine for.

- Timmi overgår menn. Jeg har det bedre med ham enn jeg har hatt det med menn. Ja, det vil jeg si. Elisabeth Gundelach (60) smiler, og løfter den lille terrieren opp på fanget. I to år har de bodd sammen. Etter at ekteskapet skar seg, er det Timmi Elisabeth vil bli gammel med. Om ettermiddagen spiser de middag, går på besøk til venner eller rusler en tur. Så ser de på TV sammen, før begge kravler opp i sengen og sovner. Timmi har fått eget pass og er med som reisefølge når mamma drar på ferie. Elisabeth har hatt hunder før, flere til og med - men hun har aldri før hatt et så nært forhold til dem som hun nå har til Timmi.

- Nå som jeg er singel, er det jo bare meg og ham. Og fordi han er så liten, blir han mer avhengig av meg enn de familiehundene jeg har hatt tidligere. Jeg er nok mer avhengig av ham også. Han dekker et viktig behov i livet, selv om jeg har barn og barnebarn som jeg er mye sammen med.

Timmi klatrer opp på kafébordet og forsyner seg av de hjemmebakte godbitene. Når hans egen porsjon er fortært, går han løs på blåbærmuffinsen til Elisabeth. Det er egentlig ikke lov. Men etter noen sekunders stille diskusjon, blir de enige om å dele den. Når det noen minutter senere bare er smuler igjen i kakepapiret, er begge mette og fornøyde.

Flyktige forhold. Psykolog Trude Hoff har i flere år interessert seg for forholdet mellom hunder og mennesker. Selv bruker hun ofte hunder i behandlingen. Hun vet hva en terapihund kan gjøre for en tenåring som sliter med mobbing. Og hun er egentlig ikke i tvil. Samfunnets sosiale utvikling bidrar til at vi binder oss nærmere til kjæledyrene.

- Å ja. Dagens relasjoner er jo så flyktige. I dag holder ikke lenger et forhold livet ut, og familiestrukturen er blitt mer splittet og fragmentert. Menneskelige relasjoner i dag har nok ikke den samme tryggheten som tidligere. En hund representerer en form for erstatning for relasjoner med andre mennesker - eller i hvert fall et godt plaster på såret, mener Hoff.

Også en rekke andre eksperter peker på at hunder og kjæledyr i større grad enn før fyller et sosialt tomrom. Sosiologen Adrian Franklin, som tidligere jobbet ved Universitetet i Oslo, har skrevet bok om vårt forhold til kjæledyr i et samfunn som preges av ulike grader av sosial fremmedgjøring. Også han konkluderer med at kjæledyr blir stadig viktigere når tradisjonelle verdier som kjernefamilie og sikre arbeidsplasser slår sprekker.

I dagens Norge er skilsmissetallene skyhøye, antallet single sterkt økende, og stadig flere venter et tiår ekstra med å få barn. Filosofene har allerede begynt å snakke om «den moderne ensomheten». Ett eller annet må fylle tomrommet. Og Fido gjør det så gjerne. Hund mot depresjon. På en klorevennlig puff på hundekafeen i Oslo mater Vigdis Johnsen sin Whitney med hjemmebakt hundegodis. Her er det både mums for mennesker og herlige hundekjeks.

I dag er det snart seks år siden Vigdis fikk livet snudd på hodet. På kort tid mistet hun mye av taleevnen, og kroppen sluttet å fungere normalt. I mer enn seks måneder ristet legene oppgitt på hodet mens de lette etter årsaken.

Alternativene var deprimerende. Hjernesvulst. MS. Skumle sykdommer med lange navn. Og i bakgrunnen lurte døden. Men så kom Whitney. Midt oppe i all elendigheten kjøpte Vigdis seg hund. Halvåret som kunne ha vært brukt på redsel, sorg og depresjon gikk i stedet med til å gå turer i solen og kose med hvalpen.

- Jeg hadde aldri unngått depresjonene uten henne. Det var liksom ikke tid til å gruble over triste ting når jeg plutselig hadde en hvalp i huset. Og uten Whitney hadde jeg i hvert fall aldri hatt pågangsmot til å starte for meg selv. Det endte med at Vigdis startet hundeutstyrsbutikken Pet Shop Girls og hundekafeen Lekkerbisken. I dag er hun frisk igjen. Nå slår hun over i babyspråk, og griper Whitney godslig i nakkeskinnet. - Vi klarte det sammen, ikke sant Whitney? Og du er jo min aller beste venn! Ja, du er jo det, mumler hun ned i den krøllete pelsen.

I butikken ved siden av bugner det av godbiter for hundeeiere. Finnes det noe eieren setter pris på innen omsorg og velvære, finnes det ofte i hundeversjon også. I stedet for standard hundeshampo, lekre spa-produkter med morsomme navn. I stedet for vanlige hundekjeks, hundegodis formet som smultringer med klissete glasur, konfektesker og bursdagskaker med rosa pynt. I Paris finnes det til og med et egen hundebakeri. Også medisinsk sett har tilbudet til hunder og katter eksplodert de siste ti årene. Denne måneden ble den første norske hunden operert for hjernesvulst. I USA og Australia kan du allerede få transplantasjon hvis katten din lider av en nyresykdom og trenger en ny nyre.

Marie Modal er leder i Norsk Veterinær-forening. Hun er sikker på at organdonasjon også blir aktuelt i Norge om ikke lenge. - Det er et sug i markedet etter stadig mer avansert behandling av kjæledyr. Avlivning er ikke lenger den vanlige løsningen på alvorlige sykdommer som kreft og nyresvikt. I stedet får kjæledyr nesten samme behandling som mennesker - med operasjoner, cellegift og rehabilitering. Ingen tenkte på å gi det til en hund for ti år siden, forklarer hun.

Modal tror mye av forklaringen på det stadig tettere forholdet mellom dyr og menneske ligger i at vi ikke lenger godtar smerte og avvik. - Den etiske grensen for ubehag hos dyr har flyttet seg. I dag er det ikke akseptabelt at hunden din lukter vondt eller er for fet. Samfunnet aksepterer det ikke. Vi fikser det som kan fikses, slik at hunden passer bedre inn i den samme pene rammen vi selv vil være i, sier hun. Stort sett har den økte menneskeliggjøringen positive effekter for dyrene. Likevel må noen hunder lide. Norske hundeadferdsterapeuter forteller om dyr som kommer inn med angstlidelser etter å ha blitt behandlet som babyer. Særlig miniatyrhunder får ikke sjansen til å håndtere situasjoner på egen hånd fordi eieren tar dem opp på armen med én gang en innbilt fare truer.

Også i alderdommen kan menneskeliggjøringen skape trøbbel. Flere ganger i måneden må Marie Modal snakke lenge med eiere som av ren kjærlighet ikke klarer å avlive syke og gamle kjæledyr. - Det er viktig å trekke opp grenser for hvor menneskelig du skal gjøre hunden din. Jeg ser stadig hunder der avlivning burde ha vært vurdert. De har vondt når de går, men eierne er så glad i dem at de i stedet for å avlive forsøker å legge til rette for en god alderdom - slik de ville ha gjort for sin gamle bestefar. Men en hund som ikke kan bruke benet skikkelig, skal ikke fortsette å leve. Den har ikke glede av alderdommen, slik bestefar har. Mens Modal snakker seg varm om human avslutning og avlivning, vandrer to kamerater sakte rundt på St. Hanshaugen i Oslo. Den firbente går sakte; årene med hopp og lek er for lengst over. Den tobente sliter med triste tanker.

For programleder Knut Borge har det vært tunge uker. Tiden med mopsen Peggy går mot slutten. Selv for kjendishunder med programledererfaring og egne nettsider varer ikke livet evig. I dag er Peggy såpass dårlig at Borge ikke vil la henne møte A-magasinet. Hun skal skjermes for pressen disse siste ukene eller månedene. - Hun bør få fred nå. Jeg vil bare la henne få tusle seg ferdig. Men jeg tenker hele tiden på at jeg ikke skal forlenge Peggys liv urimelig. Når hun ikke har det godt lenger, skal hun få slippe. Hun skal ikke ha det vondt på grunn av min sentimentalitet, sier han. Peggy er til jevnlig sjekk hos veterinær. Sist gang trodde Borge at det skulle bli den siste. Men så klarte hun seg litt til. Og eieren er glad for all den tiden de kan få. Det er jo bare de to, etter at Borges kone døde. Ifølge flere psykologer er det hunder som er de beste sorgterapeutene. Knut Borge er ikke den som sier dem i mot.

- Peggy tvang tankene mine opp og ut over min egen sørgelige situasjon. Uansett hvor elendig jeg følte meg, måtte hun ha mat og tur tre ganger om dagen. Det er ingen tvil om at det hjalp meg. Veldig. Kattemøbler. Og mens forholdet mellom dyr og menneske knyttes stadig tettere sammen, oppdager investorene nye muligheter. Bikkjene er allerede en pengemaskin. Og nå vil enda flere ha en del av kaka. Hos møbelgiganten IKEA drømmer man nå om å ta markedsandeler innen det lukrative kjæledyrmarkedet. Torsdag denne uken var det vernissasje på Norsk Design og Arkitektursenter. Med champagne og kjøttbein lanserte IKEA kjæledyrkolleksjonen «Pets & People» - en omfattende samling møbler for firbente familiemedlemmer.

- Kjæledyrene er ikke i uthuset lenger, de er i stuen og på soverommet. I dag får kjæledyrene gjerne en egen sofa i stedet for å ligge i menneskenes sofa. Det er klart dette er viktig for oss, forteller Frode Ullebust hos IKEA. Hjemmehjelp. Også andre tjener på utviklingen. Utenfor en leilighet i hovedstaden drar en ung kvinne opp et enormt nøkkelknippe og sender sørlandsbløte hvislelyder inn gjennom dørsprekken. Marika Mørkestøl er en av dem som lever av det stadig tettere forholdet mellom dyr og mennesker. I snart fire år har hun jobbet som hjemmehjelp og hjemmesykepleier for katter.I dag har hun vært innom katten Pjusk for å sette insulinsprøyte mens eieren var bortreist. Pjusk har sukkersyke og må ha insulin to ganger i døgnet. Det fikser gjerne Marika.

Kattene i dørsprekken i den neste leiligheten er hverken syke eller skadet - bare litt ensomme. Eieren er på dagstur med jobben, og betaler Marika 250 kroner for å besøke kattene. - Det er veldig få katter som trives på kattehotell. Derfor passer jeg katter i deres egne hjem, forklarer hun. Mye av jobben går ut på å kose med de firbente, så de ikke skal føle seg ensomme mens eieren er borte. Enkelte eiere vil helst at hun skal komme flere ganger om dagen. Noen ganger må kattehjemmehjelpen selv sette foten ned. Hvis kattene ikke har spesielle medisinske behov, er det ingen grunn til å besøke dem i mer enn en time om dagen.

- Merker du at folk prioriterer kjæledyrene sine stadig høyere? - Å ja. For noen går katten faktisk foran dem selv, økonomisk sett. De tar opp lån for å betale dyre operasjoner til katten. Og en gang passet jeg fire fisk i en juleferie. Fiskene var bare verd et par hundrelapper til sammen, men eieren betalte meg 2500 kroner for å mate dem i ti dager. Det var kanskje litt vel ekstremt.

Kilder: Agria Hundeforsikring, Professor Frode Lingaas ved Veterinærhøyskolen, adferdskonsulent Gry Løberg ved Manimal Kompetansesenter for adferdsproblemer hos hund og relasjoner mellom menneske og dyr, førsteamanuensis i psykologi Torill Christine Lindstrøm ved Universitetet i Bergen, veterinær Cecilie Strømstad ved AlternatiVet, SSB.