På overflaten ser «Eon» ut til å være en bekymringsløs ung mann. Han er kjekk, høyt utdannet, godt betalt innen sitt yrke og har en stor venneflokk – som ikke vet om hans «svake svømmere».  Bortsett fra legene og samboeren, har Eon bare betrodd seg til sin far. Og til Internett.  Der kan han lufte sine tanker, for der er det ingen som vet hvem han er. Men etter å ha tenkt seg nøye om, vil han også snakke med A-magasinet. Fordi det kan hjelpe andre i samme situasjon.

– Jeg tror ikke at kameratene mine ville ha ledd av meg. Det er nok min egen stolthet som er problemet, sier Eon. – Vi menn er lært opp til at vi skal spre våre arvestoffer og bringe familienavnet videre. Å ikke klare det går på manndommen løs, sier han og forteller at det er chlamydia som har skapt problemet for ham.

– At kvinner kan bli sterile av chlamydia, er noe alle vet, men det er lite kjent at også menn kan bli det, sier han med en bitter undertone og legger til at selv om det er ille for ham, er det enda verre for samboeren.

– Hun har alltid hatt et ønske om å bære frem et barn. Det vil jeg gjerne gi henne gleden av. Derfor har vi snakket om sæddonasjon. Men det ville ikke være en optimal løsning. Eon gjorde seg tanker om at barnet vil kunne bli en daglig påminnelse om egen utilstrekkelighet. Likevel forsonet han seg med at det ville bli sånn. Inntil han og kjæresten fikk hjelp på Rikshospitalet. Ved hjelp av «ICSI-metoden» plukket laboranter den sprekeste sædcellen fra en utløsning, og sprøytet den inn i samboerens egg. Hun ble gravid. Det er Eon glad for. Det hadde gått ut over selvtilliten min om folk fikk vite det. Jeg har en følelse av at de ville tenkt: Klarer han ingenting selv, eller?

Latterliggjøres.

Flåsete kommentarer sitter løst når man prøver å diskutere menn som ikke kan få barn. «Har ikke krutt i pungen» og «skyter med løsskudd» er karakteristikker som går igjen, gjerne fulgt av latter. Handler det derimot om en infertil kvinne, legges ansiktet i alvorlige folder. Ingen ville våge å le av henne.

Det er lettere å le av menns seksualitet enn kvinners seksualitet. Penis sammenlignes ofte med en pistol, og man spøker gjerne med størrelsen, sier sexolog Gro Isachsen. At det gjør menn usikre, er det ikke mange som bryr seg om.

Vi ser latterliggjøringen på flere områder. Leketøy for kvinner er greit, men ikke en oppblåsbar Barbara. Det er lov å le av en mann som har sex med en dukke, sier Isachsen. Psykiater Gunnar Cramer trekker Isachsens poeng videre, og bruker stripping som eksempel på kjønnsroller. Når en kvinne kaster klærne for et publikum, er det undertrykkelse. Når en mann gjør det samme, er det bare moro. Cramer forklarer det slik: Kjønnsrollemønsteret har endret seg, men stereotypiene er boret inn i hodet på oss. Selv om kvinner er kravstore, har de erobret offerrollen. Og offeret skal man alltid ta hensyn til. Mannen trenger man ikke å bry seg om. Stereotypien vil ha det til at han er overgriper, taus og blottet for følelser. Han gjør som han vil: tjener penger og dyrker sine behov uten å ta hensyn til andre. Mot det bakteppet blir holdningen til menn: Hold kjeft, du har ingen rett til å klage!

I Norge sliter ett av syv par med befruktningen. I halvparten av tilfellene er det mannens «skyld». Danske forskere har vist at dagens menn produserer færre sædceller enn sine fedre. Antall sædceller har sunket fra 55 millioner til 50 millioner pr. milliliter i løpet av en generasjon, og par bruker stadig lengre tid på å bli gravide. Og det kan bli verre. Stadig flere barn fødes med deformerte kjønnsorganer, og forekomsten av testikkelkreft øker. Likevel er fødselsraten stabil. Vitenskapen har kommet langt og rekker vidt. Rikshospitalet behandler flest.

– Disse er ikke særlig tess. Sædceller skal svømme fort og rett frem mot målet, forklarer overlege Nan Oldereid, som hjelper såkalte subfertile par med å få barn. Hun ser på en dataskjerm. Der svimer små rumpetroll i ring, som en moderne utgave av pausefiskene fra fjernsynets barndom. På veggen henger en tegning av sædceller, hvor de slappeste sitter i rullestol og de raskeste svømmer som små Ferrarier. Det er disse turbocellene laborantene sporer opp ved hjelp av mikroskop og sprøyter inn i egg – når det er mannen som har problemet. Det kalles ICSI, og har samme suksessrate som den tradisjonelle prøverørsmetoden.

– I fjor var det rundt 5000 forsøk på assistert befruktning i Norge. Resultatet ble 1600 babyer. Det tilsvarer ett av tredve nyfødte barn, eller én i hver skoleklasse, sier Oldereid.

Fikk hjelp.

Ying (31) og Knut Erik Pedersen (41) er et par som har fått hjelp av Oldereid og hennes kolleger. De sitter tett i sofaen på Lørenskog mens de forteller sin historie.

Hun har vært gravid med en annen mann for lenge siden, men aborterte. Knut Erik har også et langt forhold bak seg, men der ble det aldri noen graviditet. Sammen har de forsøkt å få barn i syv år og har to mislykkede prøverørsforsøk bak seg. Men etter at en sædcelle fra Knut Erik fikk medisinsk hjelp til å trenge inn i et egg høstet fra Ying, gikk alt bra. Ying er gravid.

– Jeg hadde enorme forventninger til dette forsøket, men det var skummelt å håpe for mye. Da det første forsøket feilet, gjorde det vondt i flere måneder. Da det gikk galt for andre gang, valgte jeg å fortrenge det. Det ble en lang og svart periode som jeg ikke husker noen ting fra, sier Knut Erik.

Ying legger hodet i halsgropen hans. Dette er vanskelig å snakke om, særlig for en mann. Men Knut Erik tror at det vil snu.

– Se på homofili; nå er det akseptert. Sånn tror jeg at det blir med dette òg, sier han og forteller om fester med gamle klassekamerater og møter med folk han har kjent lenge. – Hver gang kommer spørsmålet: Har du fått barn? Det kan oppstå pinlige pauser som er vanskelig å fylle med fortellinger om besøk til leger, onani over pornoblader så spermaet kan samles og analyseres, og om sædceller som knapt kan svømme. Det ligger ikke til mannens kultur å brette ut om sine svakheter på den måten. Derfor bruker menn Internett til å snakke fritt.

Knut Erik har likevel, sammen med Ying, valgt å snakke offentlig om sin situasjon. – Det ligger i kjønnsrollen å gi en kvinne barn, men for meg har det ikke vært noe problem. Våre papirer slår fast at grunnen til infertilitet er ukjent. Men hvis en lege hadde sagt at «sædcellene dine er råtne», så hadde det gått på mandigheten løs, sier Knut Erik. På fanget holder Ying et mykt kosedyr som hun ville holdt en liten baby. Jeg spør hvor viktig dette er for henne. Hun snur seg mot mannen idet hun svarer:

– Jeg giftet meg med deg fordi jeg elsker deg, ikke fordi du kan gi meg barn. Kvinneperspektiv. Når infertilitet behandles, er det oftest med kvinnen i hovedrollen. Og når helsevesenet måler fruktbarhet, er det «pr. kvinne».

– Man fokuserer mest på kvinners følelser og behov; de er liksom laget for å bli mor. Men en mann kan også bli knust. Problemet er at han ikke får vise følelser, og at det ikke finnes noe psykologisk støtteapparat, sier androlog Kenneth Purvis. Ute er det mørkt, men Purvis skal ikke hjem. Mange menn venter på hans hjelp.

– Tidligere prøvde man å få barn i to år før man ble utredet. Nå kommer de etter tre måneder, for å hoppe direkte på prøverør, sier han og forklarer at grunnen til at folk har det så travelt, er at de venter lenge før de stifter familie. Snittalderen på førstegangsforeldre er 33 år for menn og 30 år kvinner. Da nøyer ikke den biologiske klokken seg lenger med å tikke; alarmen utløses ved første spor av frustrasjon.

– Stress er naturens prevensjon. Når man blir stresset fordi man ikke blir gravid, kan situasjonen bli verre, sier Purvis. Skjønt, blant hans pasienter stikker problemet som regel dypere enn som så.

– Chlamydia er en viktig årsak, og det blir ikke bedre av at man ikke bruker kondom lenger. Resultatet kan bli arrdannelser som blokkerer både eggleder og sædleder sier Purvis. Åreknuter i pungen er en annen gjenganger.

– Ofte kan man kjenne en åreknute, men problemet er at menn kvier seg for å gå til lege for behandling, erklærer Purvis. Uansett årsak, når en mann får beskjed om at han ikke kan gjøre en kvinne gravid ved vanlig samleie, følger reaksjonen ofte et mønster. – Mange bryter ut i gråt, og deres første spørsmål er ofte: Hvorfor meg? For noen er det voldsomt et slag mot selvfølelsen. Purvis sier:

– De føler at de svikter. Flere har sagt til meg: Jeg kan forstå at hun finner seg en annen mann, en som kan gi henne barnet hun har så lyst på.

Da forfatter Ari Behn fikk barn, fortalte han folket at han ville «knuse stein og skyte bjørn». Det var urmannen som brølte inni ham, men det er mange norske menn som aldri får føle det på samme måten. Hver fjerde mann på 40 år har ikke egne barn, og det er dobbelt så mange barnløse menn som barnløse kvinner.

Kari Skrede, forsker i Statistisk sentralbyrå, har vist at barnløse menn ofte har lav utdanning og dårlig økonomi. Av det konkluderer hun med at kvinner er skremmende rasjonelle når det kommer til «avl». Arne Sunde, professor og seksjonsleder ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs Hospital, er enig.

– Gjenbruk er populært.

De mest attraktive mennene blir valgt som far igjen og igjen, mens resten må stå i skammekroken, sier han. Sunde mener at brorparten av dem som prøver å få barn i dag, er i eldste laget. Naturen har skapt mennesket slik at det er lettere å få barn når man er ung. Likevel gjør han sitt ytterste for å hjelpe, med minst mulig bry for foreldrene. Siden prosessen med å hente egg fra moren er ubehagelig for henne, vil han helst gjøre det bare én gang.

– Vi befrukter og setter inn bare ett egg om gangen; sjansen for at barnet blir friskt er størst når det bringes frem alene. Resten av eggene fryser vi, for deretter å tine opp hvis første forsøk slår feil, eller paret senere skulle ønske søsken, sier han. «Reproduksjonsturisme». Metoden er overraskende effektiv. 25 prosent av dem som prøver, lykkes ved første forsøk. Når man tar med dem som prøver flere egg, stiger raten til 50 prosent. Men det finnes folk som tar sterkt avstand fra assistert befruktning. De mener det strider imot naturen.

– Det har vært fantasier om at søsken gjennom egg hentet på samme tid, egentlig er tvillinger som blir født på forskjellig tidspunkt. Men det er bare tull, sier Sunde. Uansett, de skeptiske har klart å påvirke lovene i landet. Det er strengere lover for hva man kan gjøre i Norge enn i mange andre land. Det har skapt «reproduksjonsturisme». For menn er det likevel begrensede muligheter.

– Det vanligste er at par reiser til utlandet for å hente sæd. De drar til land hvor giver er anonym, som en giver ikke kan være i Norge. Det passer dem som vil være far og mor. Ikke far, mor og donor, sier Sunde. De mest desperate mannfolkene reiser til Kypros eller Ukraina, hvor det skal finnes amerikanske vitenskapsmenn som utgir seg for å gjøre det umulige.

– De innbiller menn at man kan reprogrammere stamceller til å lage sædceller, eller operere stamceller inn i testikkelen, så man skal utvikle sæd selv. Metoden er bare på fantasiplanet. Jeg kaller det svindel, sier Sunde, og avslutter: – I vår bransje bør man alltid stille spørsmålet «skal vi tørre». En periode var vi redd for ICSI, fordi laboranter kunne plukke dårlige sædceller og lage barn med misdannelser. Nå har vi nok eksempler på at det ikke er tilfellet. Det eneste som skiller barn som er født ved assistert befruktning fra andre, er at foreldrene er litt overbeskyttende.

Ultralyd.

Det nærmer seg den magiske grensen på 12 uker. Ying og Knut Erik skal til legen for ultralyd. De går fort, selv om de ikke har dårlig tid. Knut Erik medgir at han er nervøs for at alt ikke er som det skal.

– Det minner litt om når du skal ta teoriprøven for førerkortet. Jeg er spent, men samtidig full av en enorm forventning, sier han idet de går inn på legekontoret. En halvtime senere kommer paret ut igjen. Nå slenger armene litt mer når de går. Latteren sitter løst, og stemmene er høyere enn i sted. Knut Erik strutter av stolthet når han sier: – Det er nesten ufattelig; det lille nurket har et hjerte som funker!