De fleste som har prøvd å lære seg et fremmedspråk i voksen alder har opplevd at det krever en god porsjon pugg og stor arbeidsinnsats. Hvorfor er det slik at det å lære seg et språk er så vanskelig for voksne, mens det virker uproblematisk for barn? Er det ikke mer logisk at barn, som kognitivt og intellektuelt sett er mindre utviklet enn voksne, burde ha større problemer med å lære seg å snakke?

Et kjennetegn ved mennesket er at alle lærer seg et språk mens de ennå er barn. Innen fire­femårsalderen har barn lært seg de aller fleste grammatiske strukturene i morsmålet sitt.

Med tanke på hvor komplekst dette systemet er, er det underlig at det i det hele tatt er mulig å tilegne seg det i så ung alder. Et barn på fem år er ikke nødvendigvis i stand til å knyte sine egne sko, men å lære seg et komplekst sett av grammatiske strukturer er tydeligvis problemfritt.

Feilfritt

I moderne tid regnes Noam Chomsky som mannen bak teorien om at språket er forankret i menneskets sinn. Alle friske mennesker er preprogrammert til å lære språk fordi vi har en medfødt Universalgrammatikk. Universalgrammatikken, eller språkevnen, som det også kalles, er ifølge Chomsky et biologisk organ på like linje med blodomløpet.

Den er en biologisk del av menneskets hjerne, og det er den som gjør det mulig å lære og tolke språk.

Språk som instinkt

Pinker sammenligner dette med fuglers instinkt til å fly, og edderkoppers instinkt til å lage spindelvev. Ingen edderkopper lærer å lage spindelvev ­ det er noe de gjør helt automatisk.

Alle barn som er friske og har en normal oppvekst lærer seg å snakke. Språklæringen skjer helt ubevisst, og man trenger ingen opplæring. For at et barn skal lære å sykle, må det gå aktivt inn for å lære seg det. Det finnes barn som aldri har lært å sykle, men det finnes så å si ingen friske barn som aldri har lært å snakke. Det eneste som må til for at et barn skal lære seg å snakke, er at det blir omgitt med og hører språk.

Som å få tenner

Vi tenker oss at Universalgrammatikken er aktiv og guider konstruksjonen av morsmålsgrammatikken. Forskning viser at det finnes kritiske grenser for språktilegning. Barn som lærer å snakke før seks-årsalderen er vanligvis garantert å få et normalt språk. Barn som ikke har lært et språk (muntlig eller tegnspråk) før pubertetsalder, er permanent ute av stand til å lære seg et språk fullstendig.

Minimal menneskekontakt

«Genie» kunne lære seg ord, men var ikke i stand til å lage sammensatte setninger og sette ord i et hierarkisk forhold til hverandre. Dette var altså et resultat av at hun hadde vært utestengt fra språklige stimuli i den alderen der språkevnen er mest aktiv. I likhet med at kvinner kun er fruktbare i en viss del av livet, er evnen til å tilegne seg språk begrenset til en bestemt del av livet.

Ikke språkbestemt

Språkevnen hjelper barnet med å analysere språket det hører og å konstruere en grammatikk ut fra det. Barn er biologisk betinget til å finne fram til reglene som ligger til grunn for setningene de hører. Barn klarer det som ingen lingvister så langt har klart, nemlig å finne fram til en komplett analyse av grammatikken i språket som omgir dem.