For åtte år siden skulle fem år gamle Hakani dø fordi hun ikke var som de andre barna. Hun mangler et hormon som gjør at musklene ikke utvikler seg riktig, og hun kunne hverken snakke eller gå.

Heldigvis har Hakani også en storebror, Bibi, som da tok en alvorlig beslutning. Fordi han ikke ville akseptere at Hakani måtte dø, brøt han med Suruwaha-stammens tradisjon og ga søsteren til et misjonærpar.

Da ekteparet Marcia og Edson Suzuki tok imot henne, var Hakani alvorlig syk, underernært og hadde brannskader i ansiktet fra glør som stammemedlemmer hadde kastet på henne, i et forsøk på å støte henne vekk. Femåringen veide da bare syv kilo.

Etter å ha overlevert søsteren til misjonærene, dro Bibi tilbake til Suruwaha-stammen, som igjen aksepterte ham siden han hadde blitt kvitt søsteren.

Fredede tradisjoner

Brasil har over 200 indianerstammer som lever under myndighetenes spesielle beskyttelse. Både jungelområdene og tradisjonene deres er fredet. Turister har ingen adgang, og myndighetene lar være å blande seg inn i indianernes kultur, i et forsøk på å la regnskogens urbefolkning fortsette sin livsstil. Nå viser det seg imidlertid at myndighetenes ikke-innblandingspolitikk overfor Amazonas’ innbyggere indirekte støtter opp under barnemord i stor skala.

Ny dokumentasjon

Suruwaha er én av om lag 20 indianerstammer hvor det er dokumentert at det drepes barn som av ulike grunner er annerledes.

Funksjonshemmede, tvillinger og barn født av alenemødre, enten fordi de er ugifte eller fordi faren døde under svangerskapet, regnes som forbannede. Og bare ved å ta livet av dem kan stammen slippe fri fra onde ånders forbannelse. Den vanligste måten å drepe barna på, er å begrave dem levende.

For ved at det siste åndedrettet trekkes under jorden, tror indianerne at den onde ånden vil forsvinne ned i bakken og ikke plage dem mer. Barna drepes ofte av sine egne foreldre, som spebarn, eller når det viser seg at de er mentalt eller fysisk tilbakestående.

Suruwaha-stammen teller nå bare 138 mennesker, og antallet synker stadig, blant annet fordi en del av barna drepes.

200 barn årlig

I lang tid har FUNAI, myndighetenes organ for urfolkssaker, hevdet at barnedrapene er ytterst få, kanskje bare en håndfull. Men de siste årene har antropologer og misjonærer dokumentert drap i stor skala. Ifølge Rachel Alacântara ved universitetet i Brasilia blir omtrent 30 barn drept hvert år bare i indianerreservatet Xingu. Totalt estimeres det nå at den dødelige tradisjonen tar livet av omtrent 200 barn årlig.

Så langt har altså myndighetene latt være å gripe inn, under henvisning til ønsket om å bevare urfolkenes kultur. Men nå utfordrer en gruppe overlevende indianere myndighetenes politikk, og ber om juridisk beskyttelse for barna sine, slik at stammeflertallet ikke kan avgjøre om de skal drepes.

Fremst i kampen står jenta Hakani, som ble reddet fra døden av storebroren Bibi.

Bibi var den første man kjenner til som hadde brutt med stammens tradisjon og latt være å drepe et fordømt barn. Snart spredte ryktet seg om hva han hadde gjort, og utbrytere fra andre stammer i området oppsøkte hjelp utenfor jungelen så barna deres kunne leve.

Kontroversielt lovforslag

Hakanis historie, som er utgangspunktet i en ny dokumentar om den bestialske jungeltradisjonen, har skapt debatt i Brasil om forholdet mellom beskyttelse og rettigheter for indianere i regnskogen. Gjennom organisasjonen Voice for life har overlevende indianere krevd at myndighetene griper inn overfor barnemordene, og nå kan det se ut som de er blitt hørt. Politikeren Henrique Afonso har fremmet lovforslaget «Muwajis lov», oppkalt etter en Suruwaha-kvinne, hvor barn av regnskogindianerne anerkjennes rett til beskyttelse, som andre barn i Brasil.

Men lovforslaget er langt fra ukontroversielt. Både politikere og antropologer har nemlig gjort det til sin fanesak å beskytte Amazonas’ innbyggere mot politisk styring utenfra.

– Dette er deres livsstil, og vi skal ikke dømme dem basert på våre verdier. Kulturforskjellene må respekteres, uttalte den brasilianske professoren i antropologi, Erwin Frank, fra universitetet i Roraima til den britiske avisen Telegraph i fjor.

Parlamentarikeren Francisco Praciano understreket myndighetenes politikk overfor landets indianere i en høring om barnedrapene:

– Menneskerettighetserklæringen gjelder ikke indianerne. Og vår grunnlov gjelder heller ikke indianerne.

Dokumentar

Slike uttalelser har skapt internasjonale reaksjoner, og Paul Childers, fra organisasjonen Voice for the Voiceless, reiser nå verden rundt for å samle støtte til Muwajis lov. For dersom lovforslaget ikke kommer opp til vurdering denne måneden, tar det på grunn av den kommende valgkampen trolig halvannet år før den igjen kommer opp til debatt.

– Innen den tid er trolig flere hundre barn drept av sine egne i Amazonas’ jungel, sier Paul Childers, som 12. juni var i Norge for å vise dokumentaren om Hakani og vekke nordmenn til politisk engasjement.

– I et forsøk på å beskytte indianeres kultur og livsstil, tillater brasilianske myndigheter at uskyldige barn drepes. Det er grusomt og paradoksalt. Dersom man ønsker å beskytte noen, må man selvfølgelig ta et oppgjør med alt som ødelegger dem, sier han.

Childers, som er fra New Zealand, har liten forståelse for at kulturtradisjoner skal bevares for enhver pris.

– Myndighetene setter stammetradisjoner foran menneskeliv. Nå må de anerkjenne indianernes grunnleggende menneskerettigheter, forstå at de selv ønsker forandring, og bistå dem som ønsker en slutt på sin selvdestruerende tradisjon, sier Childers.

– Men siden tradisjonen fortsatt praktiseres, er det tydeligvis et flertall av indianerne som ønsker den videreført?

– I dag har indianerne ikke noe reelt alternativ, og de som tar imot fordømte barn, kan straffeforfølges som kidnappere. Når et mindretall ønsker et alternativ, bør de få det, og ikke tvinges til å fortsette i sitt ødeleggende spor, sier han.

Denne artikkelen sto på trykk i A-magasinet 4. juli.