Moro med mobil - men er det farlig?
– Har du skrudd av mobilen?
Den bleke gutten sitter avventende i bilen, kamuflert av noe som minner om myggnetting. Spesialmaterialet reflekterer høyfrekvent stråling. I vår stadig mer strålende hverdag er dette blitt redningen for Gaute Solheim (12) fra Ekeberg i Oslo.
– Hvis du legger mobilen inni stoffet, mister den kontakten med nettet, forklarer Gaute – som har fått grønt lys og er i ferd med å vikle seg ut av stoffet.
Sammen med lillesøster Ingjerd (10) skal han tilbringe dagene før skolestart på Skiforeningens friluftsarrangement GØY på Skullerud, hvor det er mobilfri sone. Etter fire uker på fjellet, langt unna trådløse nettverk og mobilmaster, er Gaute tilbake i full vigør og piler sammen med vennene inn i Østmarka hvor han vet at mikrobølgemåleren viser grønt.
– Å se Gaute løpe og sykle igjen er helt fantastisk, utbryter Ida Solheim (51).I vinter skrev Gautes fastlege Tor Vattekar om guttens situasjon:
– Dette barnet blir sterkt skadelidende. Han isoleres fra venner og følger ikke undervisningen på vanlig måte. Dette forsterker følelsen av annerledeshet og sykdom, skrev Vattekar som er spesialist i allmennmedisin.
Sammen med Torkild Aas, spesialist i sosialpediatri ved Barnesenteret på Ullevål universitetssykehus, anmodet han skolen om tilrettelegging for Gaute – og familien trodde de var i mål. Det var da kampen begynte.
El-overfølsomhet.
Elektromagnetisme er selve kommunikasjonsprinsippet i kroppen. Sannsynligheten for at stråling utenfra har en effekt på kroppen, er derfor stor. Men hvilke effekter det er snakk om, er omstridt. Det mest kjente norske eksempelet på at elektromagnetiske stråler kan gi skader, er «Kvikk-saken». I 2006 fikk 15 barn erstatning på grunn av misdannelser som følge av stråling fedrene deres ble utsatt for om bord på missiltorpedobåten KNM Kvikk.Gro Harlem Brundtland var en av de første som sto frem i Norge og fortalte at hun ikke tåler å oppholde seg i samme rom som en mobiltelefon som er skrudd på. I dag er over 400 nordmenn medlem av foreningen for el-overfølsomme, FELO.Basert på tall fra Sverige regner foreningen med at 3 prosent av den norske befolkningen kan lide av ulike former for el-overfølsomhet. Typiske symptomer er svie eller brenning i huden, kløe, hodepine, kvalme, ledd- og muskelsmerter, ekstrem tretthet, søvnforstyrrelser, svimmelhet og konsentrasjonssvikt. Plagene utløses av stråling eller elektromagnetiske felt. Disse finnes blant annet ved strømkabler, transformatorer, varmekabler, ladere, komfyrer, sparepærer, PC-er, TV-er, mobilmaster og mobiltelefoner.
Statens strålevern noterer at enkelte personer kan oppleve ubehag ved mobilbruk, men mener at vi er trygge med dagens grenseverdi på 10 millioner mikrowatt pr. kvadratmeter som er i tråd med den grensen Verdens helseorganisasjon WHO har satt. Men mye tyder på at frekvens er viktigere enn styrke.
Blindtester.
– Beklager at vi ikke har rukket å pakke ut ennå, sier Ida Solheim, skritter over en bag og ønsker velkommen hjemme på Ekeberg. Fra stuevinduet skimtes den berømte sletta hvor unge talenter nettopp har avsluttet årets begivenhet.– Vi kom hjem først i går. De forsterker nettverket med ekstra antenner for 2G, 3G, og trådløse nettverk under Norway Cup. Derfor ringte dekningssjefen i Telenor og anbefalte oss å vente med hjemreisen til etter at turneringen var avsluttet, forklarer Ida Solheim.På veggen i gangen henger bilder av Gaute og Ingjerd. De to lyshårede krabatene smiler til kamera med øynene på vidt gap, sultne på livet som barn flest. Det siste bildet viser en annen gutt. Rynkene i pannen presser øyenlokkene ned, og det forventningsfulle blikket er forsvunnet.
– Han har forandret seg veldig. Entusiasmen er ikke den samme, og han er blitt mer innesluttet, forteller Geir Solheim (54).Gautes pappa sitter på kjøkkenet med kaffekoppen mellom hendene. Han er blank i øynene og titter ut av vinduet. I vinter lå Gaute ofte på gulvet her. Å være alene på rommet ble for kjedelig, men han hadde ikke krefter til å sitte oppreist på kjøkkenstolen.
– Men det har vi fortrengt, sier Geir Solheim og smiler.Gautes plager meldte seg allerede i 2006 og tiltok utover i 2007. Utmattet måtte han takke nei til fotball med gutta, svømmetreningen og langrennssporet. Det var som om noen hadde skvist livskraften ut av 11-åringen og etterlatt en skygge.
– Vi forsøkte alt, endret kosthold og tok de blodprøver og tester som kan tas, men fikk ingen svar. Gaute ble bare dårligere, forteller Ida Solheim.Hun har forskerbakgrunn fra SINTEF og reagerte med umiddelbar skepsis da en nabo tipset dem om el-overfølsomhet. De bestemte seg likevel for å utføre noen tester på Gaute ved å fjerne det trådløse nettverket og skru av den trådløse hjemmetelefonen i perioder. Resultatene var skremmende. Det virket.
Biologiske varslere.
Professor Olle Johansson ved Karolinska Institutet i Sverige sier at el-overfølsomme viker unna områder med mye stråling. Han anser dem derfor som våre biologiske varslere fordi de reagerer på forandringer i miljøet som kan lede til alvorlige skadevirkninger.– Interessant nok er det trolig ikke de el-overfølsomme som befinner seg i risikosonen for langtidseffekter. De har trukket seg unna i tide. Det er derimot de ikke-el-overfølsomme som på lang sikt kan utvikle større skader, mener den svenske forskeren.
Olle Johansson har jobbet med stråleproblematikken i over 30 år, og er en av verdens ledende forskere på feltet. Han var en del av den internasjonale forskningsgruppen som i fjor presenterte The Bioinitiative Report. Etter å ha gjennomgått 2000 internasjonale forskningsrapporter på feltet, konkluderte gruppen med at gjeldende grenseverdier ikke beskytter folkehelsen.
Statens strålevern avviste konklusjonen og begrunnet det med at rapportene den var basert på, ikke var kvalitetssikret.
Barnevern.
På kjøkkenbordet på Ekeberg ligger tre tykke permer som vitner om familien Solheims omfattende jakt etter rettigheter. En av permene inneholder forskningsrapporter fra hele verden. Videre finner vi brev til Kunnskapsdepartementet, Utdannings-etaten, Undervisningsbygg, Statens strålevern og Norsk senter for Menneskerettigheter, for bare å nevne noen.– Vi trodde at skolen ville tilrettelegge da vi gjorde dem oppmerksomme på årsaken til Gautes problemer. Når man får allergi, forventes det jo ikke at man må dokumentere alle de biologiske følgene for å bli tatt på alvor, sier Ida Solheim, som er senior prosjektleder i et IT-konsulentfirma.
I Sverige er el-overfølsomhet godkjent som en funksjonsnedsettelse. Forarbeidene til neste års antidiskrimineringslov for funksjonshemmede her i Norge viser at man vil fjerne bevisbyrden fra den funksjonshemmede, men enn så lenge er el-overfølsomhet hverken definert som diagnose eller funk-sjonsnedsettelse her til lands.
Siden november har derfor Gaute måttet nøye seg med 90 minutter hjemmeundervisning pr. dag. En trådløs ruter i klasserommet, og mobilmasten som ruver midt i skolegården, gjør at han ikke kan være på skolen.
Gaute fungerer heldigvis fint i forhold til lavfrekvente stråler, som strøm generelt i huset. Men blir han utsatt for stråling fra for eksempel trådløse telefoner, kan han bli slått ut i flere uker. Derfor er også kjøpesentre, kinoer, bygater og andre steder hvor folk benytter seg av trådløs teknologi, uaktuelt for ham å oppsøke i dag.
Foreldrene orienterte de andre foreldrene og lærere i et eget skriv om årsaken til at Gaute ikke lenger var å se på skolen. Undervisningsbygg ga da beskjed om at de skulle si opp leieavtalene med mobilselskaper som har mobilmaster i Oslos skolegårder og få dem fjernet.
Skolen sparket ballen videre til Utdanningsetaten som ba Post- og teletilsynet om å måle strålingen på skolen. Den var som ventet innenfor de godkjente grensene.
– Jeg ble sint da jeg skjønte at skolen ikke ville skru av det trådløse nettverket. Vi kan jo ikke utelukke at det er en arvelig disposisjon med i bildet. Hva kan da skje med Ingjerd som går på samme skole? spør Ida Solheim.Men rektor holdt fast på sitt og meldte i tillegg Gautes foreldre til barnevernet.Foreldrene ble rystet.
Barnevernet troppet opp, og kunne etter omfattende intervjuer med både mor og far, barna og familiens referanser henlegge saken.
Advarer.
Lederen ved Pittsburgh kreft-institutt, Dr. Ronald Herberman, advarte i sommer instituttets 3000 studenter og ansatte mot mobilbruk. Resultatene av hans undersøkelser er ennå ikke publisert, men han mener at barn kun bør bruke mobil i nødstilfeller. Han gjentar dermed den australske nevrokirurgen Vini Khuranas resultater. Khurana har analysert en rekke rapporter som ser på sammenhengen mellom hjernesvulster og stråling, og mener at vi om kort tid vil se stråling fra mobiltelefon som et større helseproblem enn røyking.I Norge registrerer vi at den hyppigste sykdomsrelaterte dødsårsaken hos barn i dag er hjernesvulst. Statens strålevern avviser at denne utviklingen kan ha en sammenheng med at den totale strålingsdosen nå øker med stadig mer trådløs teknologi og flere elektriske apparater.
– Vi har ingen studier som peker i den retningen, sier avdelingsdirektør Gunnar Saxebøl ved avdeling for strålevern og sikkerhet hos Statens strålevern.Kreftregisteret er nå i gang med en undersøkelse av mobilbruk hos 10-åringer for å avdekke om bruken gir økt risiko for hjernesvulst.Herbermans utspill førte i sommer til ny dabatt og Belgia, Frankrike, Østerrike, Sveits, Tyskland, Russland, India og Japan gikk ut og advarer nå barn mot å bruke mobil.
Panikk.
– Skynd deg mamma, skynd deg!Det er kun én uke til skolestart. Gaute har tatt turen til skolen og oppdager at NetCom ennå ikke har fjernet mobilantennen fra skolegården. Han får panikk, hiver seg inn i stoffet og hopper i bilen. Vel hjemme finner han brevet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i postkassen.– Det er så urettferdig, sier Gaute Solheim.I vedtaket går ikke Fylkesmannen lenger enn til å anmode rektor om å tilrettelegge for ham.
– Det er en veldig enkel tilrettelegging vi ber om, forklarer Geir Solheim.Siden skolen allerede har kablet opplegg, kan de slå av noen trådløse rutere og bruker kabler isteden. Men rektor vil ikke engang slå av ruteren i Gautes klasserom når den ikke er i bruk. Kampen for anerkjennelse som el-overfølsom begynner å tære.
– Det har ikke dreid seg om annet for oss det siste året, det tar på, innrømmer Geir Solheim.Det økonomiske aspektet begynner også å sette tydelige spor. Siden desember har familiens inntekt vært halvert. De har levd på fars lønn alene, mens mor har måttet ta seg fri fra jobb.
– Dersom Strålevernet hadde gjort jobben sin, hadde ikke Gaute vært syk. Da hadde Strålevernet for flere år siden advart folk mot trådløse systemer slik at vi aldri hadde kjøpt dette til hjemmebruk, og skolene hadde styrt unna mobilantenner og trådløse nettverk. Hvor ble det av føre-var-prinsippet? spør Ida Solheim.
Gunnar Saxebøl i Statens strålevern opplyser at føre-var-prinsippet benyttes når man ikke har vitenskapelig kunnskap, og det er fare for ekstremt store konsekvenser. – Vi ser at det finnes risiko på blant annet høy-spent og barneleukemi, men anser risikoen for å være så lav at den er akseptabel, sier Saxebøl.
Strålefri uke.
Det er kun et par dager igjen til skolestart. Rektor Tom Wittenberg haster gjennom korridorene på Ekeberg skole mellom diverse planleggingsmøter.– Målet vårt er å få gutten tilbake på skolebenken, men vi kan ikke imøtekomme foreldres krav i dag. Fylkesmannen har heller ikke kommet med noen pålegg om det, understreker Wittenberg.Rektoren mener forøvrig at han har fulgt vanlig prosedyre i saken.
– Jeg har gjort det klart fra dag én at jeg ikke har noen kompetanse innen stråling, og sendte derfor saken umiddelbart videre til Utdanningsetaten, sier han.Hvorfor han meldte familien til barnevernet, vil han av hensyn til taushetsplikten ikke kommentere. Men at saken er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det offentlige Norge er nå digitalisert, og skolene har en IKT-strategi som vi må følge. Jeg kan således ikke gjøre annet enn å støtte meg til retningslinjene fra Statens strålevern, sier Wittenberg.Mens skolen nå tilrettelegger for blant annet en rullestolbruker, en synshemmet og en hørselshemmet elev, tilbyr de Gaute å skru av ruteren i klasserommet den første skoleuken. NetCom har nå også deaktivert mobilantennen i skolegården. Hva som deretter vil skje, gjenstår å se. Å kable nettverket er foreløpig utelukket.
– Noen andre enn jeg må analysere kravene til foreldrene. Jeg sender nå derfor saken tilbake til Utdanningsetaten, avslutter Wittenberg.
Stengte nettverk.
Kunnskapsløftets krav om digitale ferdigheter har ført til at trådløse nettverkssendere monteres opp i full skala i norske skoler.– Vi vurderer elektromagnetisk stråling som en av våre største miljøtrusler, sier Sissel Halmøy, fagansvarlig for elektromagnetisk stråling i Norges Miljøvernforbund (NMF).Miljøvernforbundet sendte derfor i fjor et krav til daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad om å forby trådløse nettverk i skoler, barnehager og offentlige bygg. Ministeren svarte at departementet ikke kunne imøtekomme kravet, men ba Stortinget om at det søkes smidige løsninger for el-overfølsomme.
Foreldregrupper landet rundt engasjerer seg nå derfor for å få skrudd de trådløse nettverkene av på barnas skoler.
– Det er helt unødvendig å ha trådløse nettverk på skoler. Vi mener også det er umoralsk når det representerer en betydelig helsefare for barna, sier Kenneth Timenes, leder for Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ved Heståsen skole i Kristiansand. Han oppdaget i fjor at det var installert trådløst nettverk på hele skolen uten at foreldrene var informert. Han slo alarm og fikk støtte fra både skolens styre og FAU. Det skulle ta ett år med korrespondanse og møter før skolens rektor og IT-avdeling gikk med på å skru av det trådløse nettverket. Men denne uken kunne barna ved Heståsen skole begynne et strålefritt skoleår.
