En venn av meg mener at den beste måten å se naturen på er gjennom bilruta.



En sannhet med modifikasjoner. Men litt rett må jeg si han har.



Etter mange tilbakelagte mil på norske veier er det mye flott natur å se på fra innsiden. Bekvemt er det også der man sitter med kaffeavtalen og full tank.



Værre er det når bilen stopper og blir stående. For det er utrolig hvor mange bilvrak du finner langs veien. Forlatt på de underligste steder.



Til å begynne med var det for meg en naturlig del av turen at et bilvrak dukket opp her eller der. Jeg så det og kjørte forbi. I løpet av de siste årene har jeg stoppet opp og fotografert mange biler på langtidsparkering.



Hver bil har sin historie. Sin form . Sin plass. På en måte blir de vakre skulpturer der de står forlatt på jorder og i skogbryn. Samtidig er det forsøpling.



En metallisk gjenstand som naturen sliter med å bryte ned. En ting du får pant for nå som mangelen på metall er skrikenede der ute . De står der likevel som ikoner av vår tid.



Stein Bjørge

Fotograf



Les mer i A-magasinet 17. oktober

Les også

Skilsmissebarnas skjulte sorg

Det er blitt så vanlig å skille seg at foreldre lett kan bagatellisere barnas sorg og fortvilelse.