---

Aftenpostens artikkelserie om p-piller:

Vil gjøre p-piller tryggere
En fars kamp mot systemet
- Ingen fikk vite at hun tok p-piller
«Gjør det sexy og morsomt»

---

Vilde ler høyt når hun er glad. Roper like høyt når hun er sint. Den blonde, aktive jenta har rom og plass til så mange. Hun er høyt og lavt, og de som er rundt henne vil alltid merke at hun er der. Hun løper inn og ut av huset med venninnene sine. Er på ungdomsklubben. På håndballbanen. Dytter småsøsken på husken til det er de som ikke orker mer.Da Vilde Marie Christiansen i fjor sommer blir stormende forelsket, gjør den glade 16-åringen fra Tvedestrand det leger, gynekologer og politikere håper hun skal gjøre. Hun tar selv ansvaret for prevensjonen. Hun begynner med p-piller, og kort tid etter skjer ørsmå forandringer i hormonbalansen hennes.Vilde er i selskap med en kvart million andre norske kvinner. Og det er norske myndigheter glade for: P-pillen er vidundermiddelet for å holde antall aborter så lavt som mulig. Det er viktig både medisinsk, økonomisk og moralsk. Staten deler fortsatt ut kondomer, men da den kampen i praksis er tapt, satses det tungt mot jentene.Myndighetene har siden 2002 gitt p-piller gratis til jenter som Vilde i alderen 16-19 år. Og aborttallet her har sunket. Men da det totale antallet aborter i 2007 oversteg 15 000, det høyeste på 15 år, utvidet daværende helseminister Sylvia Brustad gratisordningen til også å gjelde 20-24-åringer (foreløpig i Tromsø og Hamar, som er forsøksprosjektet).Skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom har i seks år kunnet skrive ut resept på p-piller, i et forsøk på å redusere tenåringsgraviditeter. Da Vilde får kjæreste, oppsøker hun helsesøster på skolen. Vilde blir spurt om både sin egen og familiens helse.Lite eller ingenting peker mot at hun ikke skal få p-piller.Men Vilde vet ikke om blodpropptilfellene langt ut i slekten. Selv moren vet ikke det. 16-åringen har bare brukt p-pillen noen få dager da hun kjenner at noe skjer i høyrefoten. Den hovner opp. Men hvilken 16-åring kjenner symptomene for blodpropp når ingen har fortalt om dem?

Fem døde.

Mens land som USA er svært forsiktige med p-piller med østrogen grunnet frykt for søksmål, er Norge et av verdens mest liberale land når det gjelder p-pillebruk. Denne typen prevensjon regnes som sikker – med få bivirkninger.– Det er trygt for millioner av kvinner. Så trygt at både brukere og de som skriver ut resepten glemmer noe vesentlig: P-pillen er fortsatt et legemiddel, med alvorlige bivirkninger for noen, sier Per Morten Sandset, overlege på Ullevål sykehus og en av Norges fremste eksperter på blodpropp og p-piller.Og når bivirkningen faktisk inntreffer, kan den lett bli feiltolket av medisinere. Det kan være livstruende og noen ganger dødelig.Statens legemiddelverk mottok i fjor rekordmange alvorlige bivirkningsmeldinger etter bruk av p-piller – totalt 70 mot 44 året før. Er pasienten alvorlig syk, har kreft eller dårlig hjerte, aksepteres bivirkninger lettere. Saken stiller seg annerledes når brukeren er frisk og ung. Og p-pillen skal ikke lege sykdom. 11. mars i år sendte Dagens Medisin ut følgende notis: «I fjor døde fem kvinner av blodpropp forårsaket av p-piller. En var 16 år, en annen 17 år, mens resten var i slutten av 20-årene.»– Dette høres brutalt ut, men vi venter inntil ett til to dødsfall i året. Fem er et høyt tall, men kan skyldes tilfeldigheter. Vi vil likevel se nærmere på dette, sier Pernille Harg i Statens legemiddelverk. – Et nytt medikament som fem unge, friske jenter dør av på ett år ville aldri blitt godkjent for markedet, sier overlege Per Morten Sandset.– Fem dødsfall er trolig tilfeldig, men det er likevel så høyt at det er en hån mot pårørende hvis vi som er helsepersonell ikke tar det på alvor.Det er svært viktig at man kartlegger grundig før resept skrives ut, mener han.Er noen i familien rammet av blodpropp? Hjerte- og karsykdommer? Høyt blodtrykk? Røyker du? Er du overvektig? Slike faktorer øker risiko for bivirkninger og er signal om at jenta må vurdere andre alternativer.Leder i Landsgruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, sier de ikke har fått konkrete retningslinjer fra helsemyndighetene for hva de skal spørre og informere jentene om. Og skal de si noe om blodproppsymptomer? Hva skal de si om risiko? En slik liste finnes ikke i dag. Heller ikke blant legene.

Blåmerket.

– Mamma, du må se på benet mitt. Det er hovent og blått, sier Vilde til moren Unni Berntsen Øien, som pakker for ferietur til Kreta.Ja, moren ser blåmerkene. Men Vilde ER blåmerker. Alltid aktiv. En håndballjente. Føttene har vært gule og blå siden hun var liten. Derfor pakker Unni videre. Dagen etter reiser hun med de to yngste barna til Hellas. Vilde og lillesøster Eirin skal komme én uke senere, med onkel og tante.Men hevelsen gir seg ikke.Når vi skader oss, lekker blod ut fra skadestedet. Blodlevringssystemet aktiviseres for å stoppe blødningen. Hos noen virker blodlevringen for dårlig (blødere), hos andre virker den for godt – som hos Vilde. Østrogenet i p-pillene har effekter på denne levringen. Disse små forandringene er en blodpropptrussel. Hevelsen Vilde ser i foten er blod som har begynt å levre seg og danne en propp. Men proppen kan løsne og seile med blodet og tette igjen en blodåre et annet sted. Proppen kan seile inn i hjertet, og derfra ut til stadig tynnere blodårer i lungene. Til slutt setter blodproppen seg fast. Det kan være dødelig. Symptomer: Vondt i brystet, vanskelig å puste, svimmelhet. Dette er typiske, alvorlige bivirkninger ved p-pillebruk.Blodpropp kan også medføre hjerneslag og hjerteinfarkt, men dette er mye sjeldnere tilstander hos unge kvinner.Proppen har ikke ankommet Vildes lunger, hjerte eller hjerne ennå. Men den skal snart flytte på seg. Vilde oppsøker fastlegen, men blodproppen oppdages ikke.Søndagen før hun skal til Hellas, drar Vilde til legevakten. Hun får en salve som skal hjelpe mot hevelse. Og dagen etter går hun igjen til fastlegen, som antar en infeksjonssykdom i huden eller en overfladisk (ikke alvorlig) blodpropp.Fastlegen sier Vilde kan fly til Hellas.

Feil diagnose.

Slike feildiagnoser er utbredt. Hanne Grinaker, en av flere jenter A-magasinet har snakket med, hevder hun måtte til fire leger før riktig diagnose ble stilt. Hun nevnte både p-piller og blodpropp, men sier en av legene lo av henne og ba henne slutte å være så bekymret.– Hadde en selger gjort en så dårlig jobb, ville han fått sparken. Blant leger hersker en myte om at kun overvektige kan få blodpropp. Det er helt feil. Jeg trener og har ikke blodpropp i familien. Og jeg fikk det, sier Hanne. Hun har varige mén: Den ene leggen er større enn den andre, hun må bruke kompresjonsstrømper og går på blodfortynnende medisiner.I Norsk elektronisk legehåndbok står det: «Mange tilfeller av Lungeemboli (blodpropp i lungene, red.anm.) blir oversett, og legen må derfor tenke på tilstanden ved uklare og vage symptomer... Legen bør spørre systematisk etter risikofaktorer og lete etter utløsende faktorer...»211 kvinner har fått alvorlige tilfeller blodpropp som følge av hormonelle prevensjonsmidler de siste ti år, ifølge tall fra Statens legemiddelverk. 14 har dødd.Feildiagnosene er så utbredt at Brynhild Braut i Statens helsetilsyn i Tidsskrift for Den norske legeforening forsøkte å advare legestanden. Hun påpekte at leger som har oversett dødelige blodpropper, har stilt en astma- eller infeksjonsdiagnose – gjerne med et psykisk element som engstelse eller uro. Diagnosen overses, skriver hun, rett og slett fordi legen ikke tenker på den. (En allmennlege møter i et yrkesliv kun én til to slike pasienter). Hun ber legene være mer på vakt.Vilde ringer moren for å fortelle hva legen har sagt, og at hevelsen har gått noe ned. Hun sier hun gleder seg til å komme til Kreta, til småsøsken og foreldre. Søndag holder familien seg ved hotellanlegget – venter og gleder seg til Vilde og søsteren skal komme. Spiser på den restauranten de spiste på for første gang da Vilde var åtte år. Så får moren Unni beskjed om å ringe hjem.

Ikke vær redd.

De rekordhøye bivirkningstallene for 2007 omtales i flere medier. Flere jenter skriver bekymret til Aftenpostens ungdomsside, Si ;D. Thea Reinertsen (18):«For å få resept på p-piller må de måle blodtrykket ditt, men de forsikrer deg om at det ikke er noe farlig å spise denne pillen hver dag, med mindre noen i familien din har dødd av blodpropp. De spør også om du røyker, men du får resept på pillene samme hva du svarer. Den verste typen er visst Yasmin, det er den flest har fått bivirkninger av. Burde de ikke gjøre noe med denne typen da? Ta den av markedet mens de undersøker saken kanskje?... Jeg er forvirret. Hva er egentlig symptomene for blodpropp? Merker man noe før man plutselig ligger der og føler hjertet slutter å slå?»Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens legemiddelverk (som både godkjenner p-pillene og skal overvåke bivirkningene), beroliger i et tilsvar:«Det er ikke grunn til å være redd... Uenigheten blant vitenskapsfolkene går ut på om det er én, to eller fire av 10 000 kvinner som får blodpropp. Det betyr at det er 9996 som ikke får blodpropp. Det er farligere å kjøre bil enn å bruke p-pille.»Fordi p-pillen er trygg for så mange, vil man altså ikke snakke høyt om de få som rammes. Årsaken er enkel: «Dødsoppslagene gjør at jentene blir redde for å bruke p-piller», uttalte overlege Ole Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus til Dagens Medisin. Han mente oppslagene setter abortforebyggende arbeid år tilbake. Abort gir dessuten enda høyere risiko for blodpropp enn p-piller.Flere leger har bedt A- magasinet være forsiktig med hva vi skriver. «Skremselspropaganda kan skape en ny abortboom», sier en av dem.Det er ikke helt riktig. Abortstatistikken etter at p-pillen Marvelon i 1995 ble tatt av markedet, som følge av massiv medieomtale etter dødsfall og alvorlige bivirkninger blant brukerne, viste ikke en boom i Norge. «Svangerskapsavbrudd» økte med 478 fra 1995 til 1996. Færre enn 200 kan tilskrives Marvelon-saken, ifølge en studie omtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Men det er riktig at abort kan medføre alvorlig helserisiko. Problemet er at frykten for flere aborter skygger for en alvorlig sannhet: Flere av dødsfallene kunne vært unngått.Da overlege Sandset som i jobben på Ullevål møter de alvorlig syke jentene, ymtet frempå om dette og uttalte at jentene får for lite informasjon om bivirkninger og blodpropprisiko, ble han skjelt ut fra flere hold.– Jeg vet ikke hva jeg bør si om dette. Denne saken er svært sensitiv med mange kryssende hensyn. Men det jeg kan si er at jentene jeg møter hevder at de knapt har fått informasjon. Hverken om bivirkninger eller om eventuelle symptomer på blodpropp. Og når selv Statens legemiddelverk hamrer inn budskapet om hvor trygt det er å ta p-piller, forsvinner det viktige poenget: at selv om risikoen er svært liten, så er den der. Å informere saklig kan redde de få det gjelder, sier Sandset. Ikke bare bør det gå an, det er lovpålagt, ifølge Pasientrettighetsloven § 3.2: «Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.» Ordlyden «skal» er bevisst valgt og gir ikke rom for at legen selv får bestemme det.

Hjertet stopper.

Ved frokostbordet den morgenen Vilde skal til Kreta, får hun akutte pusteproblemer. Og så stopper hjertet. Vildes onkel og en nabo får det i gang igjen ved gjenoppliving. Men i ambulansen stanser Vildes hjerte på ny, og igjen må det gjenopplives. Lillesøsteren Eirin er vitne til alt. Det er da moren Unni får telefon på Kreta. Der er hun, og hjemme i Norge ligger datteren og kjemper for livet.Moren går inn i en sjokktilstand. Klarer ikke å tenke, klarer ikke å gjøre noe, men mannen hennes får dem på et fly hjem til Norge samme kveld.Vilde er ikke ved bevissthet da familien kommer til Ullevål samme kveld. Men legene sier at tilstanden er stabil. Rundt Vildes seng sitter de. Legene har kjølt henne ned i kunstig koma for å begrense skadene ved hjertestansene. Tirsdag den påfølgende uken blir det påvist hjerneslag. Men Vilde vet at familien er der. Legene ber henne klemme mamma i hånden. Vilde gjør det med sin høyre hånd. Den venstre kan hun ikke bevege. Hun lukker øynene så vidt opp et par ganger. Midt på natten en uke senere, natt til søndag 17. juni, stanser det 16 år gamle hjertet å slå. Vilde dør av blodpropp, hjertestans og et kraftig hjerneslag. Legene relaterer døden til p-pillebruk. Slik havner hun i statistikken over de fem som døde i 2007.

Et siste minne.

A-magasinet møter Vildes mor ett år etter at hun mistet datteren. I huset kjenner hun fortsatt datterens tilstedeværelse. Så kraftfull og levende var hun. Vilde hadde alle dører åpne mot verden. Derfor klarer ikke moren å velge ut ett enkelt foto som beskriver datteren. Til markeringen ett år etter Vildes død laget venninnene et minnealbum. Det viser Vilde i alle varianter. På håndballbanen. Med grimaser. Med solbriller. Med en punkete stil. Med naturlig stil. Og på hesteryggen. Alt dette var hun. Det siste bildet Unni har på netthinnen av datteren er fra i fjor vår. Båten er sjøsatt og hele familien skal til Lyngør. Helt foran i båten sitter Vilde med de bare bena ut, det lyse håret flagrende bakover i vinden, og hun snur seg, halvveis mot mammaen sin med et kjempestort smil.– Jeg har mange ganger hørt at risikoen for blodpropp er større som gravid enn når man bruker p-piller. Men som gravid blir du jo kontrollert, hos lege, jordmor og på sykehuset, sier moren til Vilde. – Hvis jeg var gravid og ble hoven og blå i benet, er jeg sikker på at noen ville reagert. Men ingen reagerer når en 16 år gammel jente kommer med blått og hovent ben, sier hun.Etter Vildes død har Unni Berntsen Øien oppdaget at det er blodpropp i slektsleddene bakover. Tilfeller hun ikke visste om. Tilfeller som har gått bra. Og samtidig: Unnis mor har født seks barn uten antydning til blodpropp. Unni har selv brukt p-piller, og hun har født fire barn. Uten tegn til blodpropp.– Derfor tenkte jeg ikke ett sekund på blodpropp da Vilde viste meg benet sitt første gang. Vildes fastlege Bodil Aasvang Olsen har taushetsplikt når det gjelder Vildes historie, men på generelt grunnlag sier hun:– Dessverre er det sånn at p-piller gir økt risiko for blodpropp, og noen er mer disponert, blant annet i kombinasjon med røyking. Symptomene kan lett forveksles med andre ting og det kan være vanskelig å oppdage at det er blodpropp, sier hun.Aasvang Olsen sier denne saken er en påminnelse om at ethvert medikament kan ha bivirkninger. – Vi leger må være veldig skjerpet og huske at noen kan være mer utsatt enn andre, sier hun. Hun mener også det er et poeng at det ikke har vært rutine å ta blodprøver som kan vise økt risiko for blodpropp.

Burde vært unngått.

Statens helsetilsyn har undersøkt flere klagesaker med både dødelig og ikke-dødelig utgang. I flere av sakene finner Helsetilsynet det ikke dokumentert at det ble spurt om disponerende faktorer som p-pillebruk, røykevaner eller familiær opphopning av trombosesykdommer.A-magasinet har vært i kontakt med en rekke p-pillebrukere. Vi spurte hva som ble sagt om risiko og hva som ble sagt om blodpropp.Jannike: – Jeg kan ikke huske noe informasjon om risiko. Legen bare skrev ut Yasmin-pillen. Blodpropp har aldri vært et tema, heller ikke eventuelle symptomer.Helene: – Det jeg vet om bivirkninger har jeg funnet ut på egen hånd. Blodproppsymptomer har jeg aldri fått vite noe om, men jeg har sjekket det ut selv siden jeg går på en av de beryktede «dødspillene».Katrine: – Jeg husker ikke hva legen sa den gangen, men jeg vet at jeg aldri har fått informasjon om blodpropp. Vi bør da få vite om risikoen vi utsetter oss for?Maren: – Fordi jeg røyker og har hjerteinfarkt nært i familien, er jeg sikker på at bivirkninger som hjerte- og karsykdommer ble nevnt. Men jeg fikk jo pillen likevel. En sommervikar for fastlegen min vegret seg for å fornye resepten, men da fastlegen kom tilbake, avfeide hun vikarens bekymringer og sa at «sånne nye er alltid så forsiktige».– Jeg har hørt leger bli veldig overrasket over at p-piller kan gi så alvorlige bivirkninger, sier Kirsten Myhr i RELIS, en offentlig finansiert etat for informasjon om legemidler. RELIS mottar også, og behandler, bivirkningsmeld-inger fra Helse-Norge.– Det betyr at de ikke engang tenker på blodpropp når en ung kvinne komme med en hoven legg eller arm, eller pusteproblemer og smerter i brystet.Det provoserer Myhr.– Når det står i meldingen vi får at jenta røyker og mormoren døde av hjerteinfarkt, da spør vi oss: Ble hun informert om risiko? Hvis ikke, så er det ett dødsfall for mye. Det ville tatt legen få sekunder å fortelle om blodproppsymptomer. Men de vi snakker med, sier at de ikke ble informert. Og når blodproppen ikke oppdages før den sitter i lungene, vet vi jo at de fleste kunne blitt reddet, sier Myhr.Hittil i 2008 er det meldt inn 27 alvorlige bivirkninger på p-piller. Én kvinne har dødd.