• Uskyldig: Gerd-Liv Valla mener hun ble forsøkt presset til å unnskylde noe hun ikke hadde gjort.

    FOTO: PAAL AUDESTAD

Det vanskelige ordet

Ett enkelt ord. Unnskyld. Hvorfor er det så vanskelig å si?

Noen ganger er ett ord nok. Ett ord som kan fjerne uvennskap og lege sår. Unnskyld. Knapt noe ord har større konsekvenser – også når det er usagt.Januar 2007: Gerd-Liv Valla sitter på et ekstraordinært sekretariatsmøte i LO. Følelsene hun har forsøkt å stagge i en uke, vil ut. Tårene kommer. Hun kjenner seg utmattet og trist. Det er åtte dager siden VG gjenga Ingunn Yssens ord på førstesiden: «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid». Når Valla ser på forbundslederne som sitter rundt bordet, føler hun at enkelte ser tilbake på henne med kalde, avvisende øyne. Hun skriver i boken sin Prosessen: «Kvelden før presset noen av disse meg, sa jeg skulle si unnskyld».– Å få et krav om å beklage ting jeg ikke har gjort, er ganske sterkt. Jeg følte nærmest at jeg skulle piskes til å innrømme det. Men jeg har ikke mobbet en gravid Ingunn Yssen, og jeg har ikke skreket til henne på flyplassen i Helsingfors. Da kan jeg heller ikke beklage det. Jeg gikk så langt jeg kunne i min unnskyldning, sier Valla i dag.

Ali Farah.

Samfunnet har åpenbart en stor tro på ordet unnskyld. Flere kommentatorer har hevdet at ordet ville skapt fred mellom ambulansesjåførene og Ali Farah, som ble liggende igjen i Sofienbergparken. Og da tidligere stortingsrepresentant Hallgrim Berg (H) feilaktig hengte ut bruktbilkjøper Mohamoud Farah Haji-Aye som kriminell i lokalavisen, var unnskyld det forløsende ordet.Å snakke om skyld er vanskelig, aller minst om egen skyld. Men skyver du skylden unna og ned i underbevisstheten, har den en lei tendens til å hemme og ødelegge. Professor i teologi og etikk Paul Leer-Salvesen har skrevet flere bøker om skyld og forsoning. Han mener ordet er livsviktig. Men det må sies på riktig grunnlag, og ikke som en frase, eller en strategi for å slippe unna ubehageligheter. Da mister ordet sin verdi.Unnskyld skal bare brukes når du erkjenner skyld. Du unnskylder kun egne handlinger og ting du angrer på. Det krever at du først må ta et oppgjør med deg selv. Deretter kan du beklage overfor andre.– Si gjerne: «Det var min skyld. Jeg tar ansvaret». Det er ikke lett, men det skal en unnskyldning heller ikke være, sier Leer-Salvesen.– Hva hvis man bare sier «unnskyld», er det godt nok?– Det kan det være. Hvis du er i tvil om hva som ligger i ordet, kan du svare «så fint at du sier det, mener du da at du tar på deg skylden?» Noen ganger må unnskyldningen også følges opp med en handling for å gjøre det godt igjen, sier Leer-Salvesen.Han er skremt over foreldre som ikke lærer barna sine å beklage feilgrep. Foreldre som i stedet for å si unnskyld, konsekvent nekter skyld og lærer ungene at dette er strategien å bruke.– Foreldre som flykter fra skyld, er farlige foreldre. Det er minst like skadelig å vokse opp med dem, som med foreldre som fysisk skader sine barn. I stedet bør man bruke setningen «det var min skyld» og samtidig lære barna at det er mulig å komme videre etterpå. Det er ikke en katastrofe å innrømme feil, og det finnes tilgivelse, sier Leer-Salvesen.

Forsoning.

Den eldre damen og gutten står på hver sin side av bordet. De er her i regi av Konfliktrådet. Egentlig er den gamle litt overrasket. Hun regnet med å møte en uflidd forbryter, men gutten ser helt normal ut. Høflig er han også.Det er den samme gutten som brøt seg inn i hjemmet hennes sammen med noen kamerater i adventstiden to år tidligere. Nå vil han møte henne for å si unnskyld. Først hadde hun ikke noe særlig lyst til å treffe ham. Innbruddet gjorde henne redd. I flere måneder våget hun ikke å sove alene hjemme, og hun grudde seg til jul begge de påfølgende årene. Da kom luktene og minnene frem igjen.Nå står han likevel foran henne. Gutten reiser seg, går rundt bordet og holder rundt den gamle: «Unnskyld, jeg håper du vil få en bedre jul i år enn de to foregående som jeg har ødelagt for deg.»Direktør Per Andersen i Konfliktrådet tror etaten har norgesrekord i antall unnskyld. I løpet av ett år har rådet mellom syv og åtte tusen meglinger. Ordet «unnskyld» eller «beklager» inngår i mange av dem. Ofte ender saken som i historien mellom den unge gutten og den eldre damen: Mens tårene triller nedover begges kinn, takker hun for beklagelsen og ønsker ham alt godt videre i livet.– Når sannheten kommer frem, og man viser empati, vil de aller fleste akseptere en unnskyldning. Likevel er vårt inntrykk at det ikke er enkelt å si unnskyld. Det er et ord som krever mye. Men når det først sies, er det veldig forløsende. Det gjør at man kan se fremover, sier Per Andersen.Skyld og tilgivelse henger ofte sammen. Der hvor det oppstår skyld, skapes det også en lengsel etter tilgivelse, eller en fortvilelse over at tilgivelse ikke er mulig, mener teologiprofessor Paul Leer-Salvesen. Ingen kan imidlertid kreve tilgivelse av en annen. Det er ingen rettighet eller lønn man kan opparbeide seg. Det er en gave. Og gaver er bare gaver så lenge giveren gir dem fra seg i frihet.– Gjerningsmannen kan ikke kreve tilgivelse, og med det legge sin egen fremtid på offerets skuldre. Det kan ta mange år å bearbeide sorgen etter et voldsangrep, eller en krenkelse. Hvis han behandler offeret som om det er han som skal frelse ham fra skylden, føyer han bare nye overgrep til dem han allerede har begått, sier Leer-Salvesen.

LO, 2007.

Yssen-saken har herjet en uke. Fra flere hold mottar Gerd-Liv Valla rådet om å beklage. Noen i LO mener det står om hennes politiske liv. Sier hun unnskyld, kan hun reddes.Kjell Inge Røkke ber henne legge seg så flat som overhodet mulig. Men Gerd-Liv Valla vil ikke si unnskyld på den måten. Hun kan ikke. Hun sier: «Når det gjelder forholdet mellom Ingunn Yssen og meg, synes jeg det er leit hvis hun har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende. Det har aldri vært min hensikt, så det beklager jeg.»Når hun tenker tilbake, ville hun ikke ha ordlagt seg annerledes. Heller ikke etter at retorikere hevdet at unnskyldningen egentlig ikke var noe verd, fordi hun ikke beklaget noe som helst.– Hva skulle jeg ha sagt? Det hadde ikke kostet meg noe å si unnskyld, hvis jeg hadde mobbet henne. Jeg sier ofte unnskyld, eller beklager. Senest for to dager siden. Men ordet kan bli et tomt skall hvis du slenger det rundt deg for å slippe unna vanskelige situasjoner. Da kan det lett bli en frase.– Hva betyr unnskyld for deg?– Det betyr mye, og det må sies ordentlig: «Ja, jeg har gjort noe galt, og jeg ber om unnskyldning for det.» Slår du om deg med lettvintheter, mister du litt av deg selv. Du skal kunne se deg i speilet og si til deg selv at det du gjør er riktig, sier Valla.Hun er fortsatt løselig tilknyttet LO. Denne oktoberdagen har hun akkurat holdt et innlegg på en fattigdomskonferanse i Fagforbundet. Flere av tilhørerne kommer bort og klemmer henne. De sier at det er godt å se henne. At hun ser bra ut. Det har falt noen «unnskyld» siden Yssen-saken, men ikke mellom Ingunn og Gerd-Liv.– Folk har kommet til meg og beklaget at de ikke gjorde mer for å forsvare meg. Det har vært godt. Men jeg går ikke rundt og tenker på hvem som burde ha sagt unnskyld. Jeg gjør ikke det. Jaget jeg opplevde var voldsomt, og medienes pisking blir bare mer og mer uforståelig etter hvert som tiden går. Jeg gjorde ikke det de krevde: Jeg kom ikke med den unnskyldningen offentligheten ville ha.Jeg kunne ikke komme med falske innrømmelser for å beholde en posisjon, sier Valla.En slik unnskyldning ville vært vanskelig å leve videre med, tror Paul Leer-Salvesen. Nettopp fordi beklagelsen må være sann. Samtidig er han tydelig på at en unnskyldning i kategorien «jeg beklager, hvis du oppfatter det sårende», er verdiløs.– Den legger hele ansvaret på offeret. Det blir offerets problem at hun, eller han, føler som hun gjør. Å beklage andre menneskers følelser, er utilbørlig. Det er forbausende å se hvor mange oppegående mennesker som bruker den formuleringen, sier Leer-Salvesen.

I full offentlighet.

Ordet unnskyld fyller stadig mer av det offentlige rom. TVNorge-programleder Trine Grung sa det nettopp til Elin Tvedt etter at hun hengte henne ut som lettvekter i sin egen blogg. Det hjalp ikke; Grung mistet jobben.Fra mer offisielt hold har unnskyld nådd både romanifolket, samer, aboriginene og barnehjemsbarn. Pave Johannes Paul II har sagt unnskyld til muslimene for korstogene, og den engelske kirke har beklaget at de tok avstand fra Darwins teorier.De siste ti årene har det vært en fordobling av offentlige unnskyldninger i mediene, ifølge professor Aaron Lazare. Folk snakker om The Age of Apology. Men i unnskyldningens tidsalder står ordet i fare for å miste verdi. I spissen for utviklingen står næringslivets hang til å beklage og legge seg flat. Det er nærmest blitt ledernes nye mantra: Flate ut og gå videre. Håpe at mediene glemmer det de har gjort.Børsens styreleder Halvor Stenstadvold tok en flat en i fjor. Selv om det raskt viste seg at han ikke hadde gjort noen rapporteringsfeil, valgte han å beklage og gå av. Mistanken var nok.Flere kommentatorer tror at Gerd-Liv Valla ville sittet som LO-leder i dag hvis hun hadde sagt unnskyld for håndteringen av saken med én gang den eksploderte.Partner og seniorrådgiver Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese mener dårlige PR-råd er årsaken til at vi har fått en medievirkelighet hvor unnskyld er blitt det forløsende ord. Han mener tapet av troverdighet er stort ved å legge seg flat.– Jeg er ingen beundrer av ledere som tar en puddel. Ledere er blitt ledere fordi omgivelsene har tillit til at de kan prestere, ikke fordi de er flinke til å unnskylde seg. Det har en høy langsiktig kostnad å legge seg flat. Derfor må en leder som er ansvarlig for feil, ha god nok innsikt og oversikt til å vite hvilke feil som må innrømmes, og hvilke sannheter man må kjempe for. Det er sjelden man trenger å beklage alt, sier Geelmuyden.

Krangler i Venstre.

Når Olaf Thommessen tenker etter, kan han ikke komme på én eneste person han skylder et unnskyld. Og Thommes-sen har tenkt mye. Siden hjerneblødningen i 2005 har den tidligere nestlederen i Venstre brukt mye tid på å vandre innover i seg selv. Han har lett etter motiver for hvorfor han har levd så hektisk som han har gjort. Prøvd å forstå egne og andres valg. Den veien har vært brolagt med unnskyld. Til ham selv.– Jeg brukte ett år på å tilgi meg selv. Tilgi at jeg ved måten jeg har levd på har påført meg selv, og dermed mine nærmeste, mye smerte. Det var kjempevanskelig å innrømme overfor meg selv at jeg var feilbarlig. Likevel var det helt nødvendig: Det er først når du kan tilgi deg selv, at du kan tilgi andre, sier Thommessen.Han sitter på et konditori på Skøyen, ikke langt fra jobben i konsulentbyrået Hartmark, og spiser lasagne. Venstreleder Lars Sponheim var også invitert til å diskutere ordet unnskyld, men han takket nei. En gang var Thommessen aktuell som arvtager i partiet, men Sponheim ville det annerledes. Konflikten var et faktum.I boken På innsiden utenfor går Thommessen langt i å kritisere sin leder. «Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves. Når man står overfor en person som Lars, med en begrenset evne til å se noe annet enn sine egne interesser, kan man faktisk ikke vinne frem,» skriver han.Sponheim hevder på sin side at boken vitner om en mennesketragedie og reagerer: «Jeg er politiker, ikke psykolog».– Hvorfor skværer dere ikke bare opp og sier unnskyld?– Jeg opplever ikke at noen av oss har noe å unnskylde, sier Thommessen. – Jeg har min virkelighetsforståelse, og Lars har sin. Begge har gjort det vi mener er riktig. Man kan jo ikke unnskylde at man er en politisk spiller.Som katolikk hender det at han bekjenner sine synder i form av et skriftemål i kirken. Thommessen ser på det som et ledd i en bevisstgjøring, og ikke som et alternativ til å si unnskyld til personen man har såret. Han mener selv han sier unnskyld ofte.– I Norge er vi så redde for å innrømme feil at vi ikke sier unnskyld når vi skubber borti noen på bussen engang. Det ser ut som det viktigste ikke er å ha rett, men ikke å ha feil. Derfor står politikere og lyver i stedet for å innrømme feil, sier Thommessen.

Pressens unnskyld.

The New York Times har måttet beklage både Irak-dekningen og fiktive historier. Britiske aviser har beklaget drapsanklagene mot foreldrene til Madeleine McCann. Men få har fått en så uforbeholden og sentralt plassert unnskyldning av pressen som den daværende direktør i Garantiinstituttet Inger Prebensen fikk av VG i 1982. Avisen skriver over store deler av førstesiden: «Unnskyld, Inger Prebensen». Dagen før hadde den samme plassen vært fylt med krigstypene: «Elskeren kjøpte skip» og et bilde av Prebensen. I beklagelsen trekkes mistenkeliggjøringen av salget tilbake.Det er gått 26 år siden unnskyldningen falt. Men i denne saken var ikke ett ord nok. Inger Prebensen orker ikke å snakke med A-magasinet om saken. Hun skriver i en e-post: «En uforbeholden unnskyldning føles godt, men det kan aldri reparere det arret man får ved å bli hengt ut offentlig på en sårende måte».

Les også

Siste fra A-magasinet

Flere bilder

Ordene faller: Flere mener at den beklagelsen Gerd-Liv Valla ga i Yssen-saken foran et fulltallig pressekorps er null verd. FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Kamphaner: Hverken Lars Sponheim eller Olaf Thommessen ser noen grunn til å be den andre om unnskyldning. FOTO: SCANPIX

Siste nytt