Total selvinnsikt

Se Craig Venters genetiske kode på nett: http://huref.jcvi.org/

– Mange hadde høye forventninger til hva kartleggingen av alle menneskets gener kunne føre til. Har forventningene blitt innfridd?

– Noen kom med overdrevne løfter om at dette ville gi oss mulighet til å kurere sykdom raskt, men de var for entusiastiske. Jo mer vi forstår av biologien, jo mer komplisert viser den seg å være. Men jeg kaller det som har skjedd for en stille revolusjon.

– Såpass?

– Da jeg begynte med genomarbeidet, var bare ca. 2000 av menneskets gener kartlagt. Hver ny genkartlegging var et resultat av massiv statlig støtte. Men prosessen gikk så tregt at man ville brukt århundrer på å kartlegge alle menneskets gener. Nå har vi alle genene, så forskningen starter på et helt annet sted. Hvem som helst kan gå inn på vår dataserver og hente ut informasjon om et hvilket som helst gen i løpet av 30 sekunder.

– Men dere må også forstå genene?

– Ja. Genomene alene er ikke særlig brukbare, vi må også ha masse informasjon om menneskets fysiske og psykiske trekk, medisinsk informasjon. Alt dette må også sammenlignes med den genetiske koden til tusenvis av andre. Da vil vi kunne finne ut hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø. Målet vårt er å kartlegge 10.000 genomer.

– Hvor lang tid vil det ta?

– Det spørs hvor fort teknologien går fremover, men det kommer noen spennende fremskritt i løpet av de neste par årene som kan gjøre det mulig å nå 10.000 innen fem år.

– Foreløpig vet vi lite om samspillet mellom ulike gener. Tror du denne mangelen på kunnskap kan gjøre det mer skadelig enn nyttig å gi folk informasjon om genene sine?

– Jeg klarer ikke se at det kan være skadelig, så lenge de som får informasjonen har litt basiskunnskap. Hvordan kan kunnskap om din egen kropp være skadelig?

– I Norge har vi blant annet diskusjoner omkring brystkreftgener. Ikke alle ønsker å genteste seg, selv om de har brystkreft i familien. Det er intet enkelt valg, når konsekvensene kan være så store.

– Kvinner med mye brystkreft i familien er uansett i en høyrisikogruppe. Om de forstår risikofaktorene i genene sine, kan de bedre forstå hva som er deres personlige risiko. Er det noe genene har lært oss, så er det at du ikke kan trekke linjer direkte fra slektninger, du må vite hva som ligger i dine egne gener.

– Men man kan også komme til å leve med en bekymring som aldri slår til?

– I de fleste tilfeller bør man ta individuelle gentester med en klype salt. Å ha en økt genetisk risiko for en sykdom, betyr ikke at man vil få den. Og det finnes også gener som beskytter oss mot sykdom. Genomet viser oss både økt risiko og økte fordeler, derfor er det viktig å se på hele genomet.

– Du har selv lest hele din genetiske kode. Har det ført til noen endringer for deg?

– Koden gjenspeiler at vi har hjerte- og karsykdom i familien. Derfor begynte jeg å ta medisiner for å forebygge dette. Jeg har en sterk tro på at fremtidens medisin vil være forebyggende. Hvis vi kan lære hvilke sykdommer vi virkelig er genetisk mottagelige for, kan vi også gjøre noe aktivt for å unngå dem. Man kan ta statiner for å forhindre hjerte- og karsykdommer, og det finnes medisiner som skal forhindre utviklingen av Alzheimers.

– Man kan jo også legge om livsstilen...

– Ja. Det gjelder jo for alle, bedre kosthold og trening. I mitt tilfelle ga genomet meg ekstra motivasjon til å gjøre disse endringene.

– Du fant også en genvariant som er mistenkt for gi økt vilje til å ta risiko?

– Ja, det finnes noen interessante studier på dette, men jeg tviler sterkt på at komplekse handlingsmønstre kan knyttes til små endringer i enkeltgener. Men det gjenstår å se...

– Du har ikke fått problemer med forsikringsselskapet etter at genene dine ble offentlig kjent?

– Nei. Det er ulovlig for dem å gjøre det. Hele min genetiske kode ligger ute på internett, og jeg har ikke lidd under det på noen måte.

– Dere har en lov som forbyr diskriminering på bakgrunn av gener?

– Ja, den genetiske antidiskrimineringsloven. Å signere det lovforslaget er i mine øyne en av de få positive tingene president Bush har gjort i sin periode. Hvis Norge ikke har en lignende lov, bør de konsentrere seg om det i første rekke.

– Hvor viktig er en slik lov?

– Den er helt kritisk for folks forståelse av disse temaene, og den fjerner mye av frykten for konsekvensene av å få genetisk informasjon.

– Nå jobber selskapet ditt med å sette sammen kunstige organismer?

– Ja, vi har laget et bakteriedrepende virus som fungerer. Nå har vi satt sammen DNA-et til en bakterie, et bakteriekromosom, og vi forsøker å aktivere det.

– Hva kan slike organismer brukes til?

– Vi tror syntetiske organismer vil endre hele verdensindustrien. Energiproduksjonen, industriproduksjonen, medisinproduksjonen. Jeg tror ikke det finnes det felt som ikke vil bli endret. Bare fantasien setter grenser.

– Dere lager blant annet et alternativ til olje?

– Vi jobber med en rekke nye drivstoff. Sammen med BP har vi et stort prosjekt der vi produserer naturgass fra kull, og vi har et annet stort program der vi mater modifiserte alger med konsentrert CO2, og disse skiller ut rene fettmolekyler. Algene blir små energifabrikker.

– Dere trenger oppkonsentrert CO2?

– Ja, men kilder til det finnes i hopetall: kullkraftverk og raffinerier. Mens andre vil begrave CO2, ser vi på det som en ressurs. Algene kan også bruke CO2 fra luften, men da er de langt mindre effektive.

– Hva slags utslipp får du fra algenes energiproduksjon?

– Du får CO2, men fordi du også bruker CO2 som råvare er nettoutslippet null. Ellers bruker algene sollys som energikilde.

– Og du kan bruke det som et vanlig biodrivstoff?

– Som biodrivstoff, eller til å erstatte andre petrokjemiske produkter som plast, tepper, klær osv.

– Du håper å ha algedrivstoffet på biler i løpet av fem år?

– Det hadde vært ideelt. Vi jobber nå med å samle penger til å oppskalere prosjektet. Det fungerer veldig bra i laboratoriet, men det er langt fra laboratoriet til storskala industriproduksjon. Mengden olje verden bruker er nesten utenkelig stor. Derfor er det utrolig utfordrende å finne en erstatning. Men biologi er den mest skalerbare av alle teknologier. Det kommer ikke til å bli en enkelt løsning. Vi og andre jobber med en rekke ulike løsninger. Til slutt håper jeg allikevel vi kan erstatte olje. Og kan vi bruke CO2 i stedet, er det virkelig en fornybar ressurs. Hvis vi gjør det i stor nok skala, kan vi kanskje rette opp noe av skaden vi har forårsaket også.

– Mange amerikanere er religiøse. Er mange også skeptiske til det å lage nye organismer?

– Vi møter ikke mye skepsis, men vi har samarbeidet veldig målrettet med etiske komiteer hele veien. Allerede før vi satte i gang de første forsøkene gjorde statens etiske forskningskomité en grundig gjennomgang av vår virksomhet. Vi har forsøkt å være i forkant når det gjelder å stille de etiske spørsmålene, og det har vi fått positiv respons på.

– Teknologien kan misbrukes?

– Ethvert nytt verktøy kan brukes til både gode og onde formål, og vi forsøker å forsikre at vår teknologi bare benyttes til gode formål. Men det er klart: så lenge det finnes folk som vil skade andre, må vi gjøre alt vi kan for å beskytte oss mot dem.

– Og det betyr å fortsette genomforskningen?

– Ettersom verdens befolkning fortsetter å vokse vil det komme stadig nye infeksjoner som hiv og SARS. Jeg mener en av myndighetens viktigste oppgaver fremover, vil være å finne nye metoder for å behandle infeksjonssykdommer. Dette vil også gi god beskyttelse mot biologisk terrorvirksomhet.

– Hva blir genomforskningens neste store gjennombrudd?

– I år får vi forhåpentlig de første kunstige organismene som kan gi oss langt bedre verktøy for å produsere en erstatning for olje. Når vi etter hvert får bedre forståelse for hva den genetiske koden betyr, kan vi kanskje endre helsesektoren dramatisk. Kostnadene kan kuttes fordi man kan lage medisin billigere og raskere, og fordi man kan gå i retning av forebyggende medisin i stedet for å behandle sykdom.

Les flere saker fra A-magasinet på amagasinet.no