MIDT I STAVANGER sentrum dominerer en av de største russiske forfatternes navn i store, røde, kyrilliske bokstaver. Freddy Paulsen peker stolt på skiltet over døren, samtidig som han blygt innrømmer at han ikke har lest noe særlig av Pushkin.– Vi valgte navnet av markedsføringsmessige grunner, forteller han. – Vi ønsket å gjøre restauranten så russisk som mulig, og dermed kom navnet naturlig.Innenfor smiler de samme kyrilliske bokstavene rett over baren, her i rødmalt treverk.– Disse bokstavene laget jeg selv av planker, og slipte og malte dem. Fem minutter før åpningen i 2006 banket jeg inn den siste bokstaven. I tillegg til et stort maleri av Aleksander Pushkin, prydes alle veggene av sovjetiske propagandaplakater. De berømte russiske dukkene, matrjus-jkaene, poserer på bardisken, blant utallige vodkatyper. Alt brennevinet importeres fra Russland, for å gjøre restauranten så autentisk som mulig. Og gjennom høyttalerne lyder russisk musikk, naturligvis.– På sommeren har vi et eget balalaikaband, for å sette stemningen på spissen, forteller han med et snev av nostalgi i stemmen. Freddy Paulsen falt for den russiske gjestfriheten under en av mange reiser i Russland og de øvrige østeuropeiske landene. Men etter å ha hatt restaurantdrift som hobby i tre år, ved siden av jobben som ingeniør, er det ikke blitt mye tid til farting. – En kollega og jeg satt og mimret over alt vi hadde opplevd i Russland. Vi summerte det opp, og plutselig hadde vi en forretningsidé!Med russiske rekvisitter som perler på en snor ble det like naturlig med en russisktalende stab. Paulsen konverserer på russisk, noe han har lært seg med det han kaller «stalinistisk» vilje.– De fleste gjestene er østeuropeiske, enten fastboende eller arbeidsinnvandrere. De sier det var på tide at vi fikk et russisk sted i Norge. De norske gjestene føler seg gjerne som turister her. Paulsen smiler ironisk og holder opp en propagandaplakat som viser en mann som takker nei til en vodkashot.– Østeuropeere bestiller som regel en vodkashot, eller schnapps, til ølen. Det er typisk norsk å komme hit for en White Russian, i tro om at det er typisk russisk. Men nei, å blande spriten er noe Vesten har funnet på. En ekte russer drikker den ren, sier han – men understreker at de også serverer White Russian og andre drinker.– Vi omfavnet først det østeuropeiske miljøet, men ønsker også å nå det norske.Dermed finner man også fiskeretter på menyen, noe som ikke er utpreget russisk. Men utover laks og uer er menyen så russisk som den kan bli. På kjøkkenet kokkelerer Ziggy fra Latvia. Han sjonglerer mellom soljanka, russisk kjøttsuppe, Biff Stroganoff og draniki, potetpannekaker. Mens Ziggy former hjemmelaget potetmos til størrelsen av iskremkuler, forteller Paulsen engasjert historien bak Biff Stroganoff.– Grev Alexander Stroganoff vant en konkurranse i regi av Peter den store, med den samme oppskriften som vi bruker i dag. Det noe ganske annet enn den vanlige Toro-gryten! Her serverer vi den originale stroganoffen, med potetmos, sylteagurk og bacon.I sitt brennende engasjement for den helrussiske restauranten, våget Paulsen i fjor høst seg på bjørnebiff, tross utilgjengeligheten.– Jeg har importert noe bjørnekjøtt fra Sverige, for der er det jo lov til å skyte bjørn. Nå har jeg fått tilbud om geit, noe som vil komme på menyen snart.Etter en treretters middag byr Paulsen på en schnapps på russisk vis. Iskald vodka med sylteagurk. Før han skåler på russisk; «na starovia» – for helsen!