TOLK og vurder tegneserien Nemi, analyser en reklame for mobiltelefon, sammenlign Bjørnstjerne Bjørnsons Ja, vi elsker og Gro Dahles Norge i fløtesaus eller drøft Ivar Aasens tanker om fremmedord...Hvem i alle dager har funnet på dette?Det er det de seks i fagnemnda i norsk som har gjort. I ett år har de vridd hodene sine for å finne ut hva elevene skulle få å bryne seg på til eksamen i norsk hovedmål.Og da eksamen var over på Ski videregående skole mandag denne uken, ga elevene oppgavene følgende dom: Helt greie. Veldig klart hva oppgavene ber dem gjøre, men de ber om så lite at det er vanskelig å skrive langt. Mye vekt på å analysere stoff med både tekst og bilde. Oppgave 4, analyser en reklametekst, er planken. Samlet karakter for hele oppgavesettet: En firer. Årets russ er det første kullet som tar avgangseksamen etter det nye Kunnskapsløftet. Det betyr nye læreplaner og en helt ny eksamensform, der elevene kan bruke alle de hjelpemidlene de ønsker. Alle skoler kan dessuten la elevene skrive oppgavene på PC. På Ski har 184 av 189 avgangselever valgt PC. Årets eksamen blir en god test på hvor langt databruken er kommet i den videregående skolen.

Bom fast.

Men la oss gå tilbake til en grå og forblåst novemberdag i fjor. Blant de forhutlede sjelene på Tøyensenteret vandrer fem alvorlige mennesker i dype tanker: Randi Eilertsen, Inger Marie Stein, Lena Rønhaug, Vivi Moum og Dag Fjæstad, Ove Eide har meldt forfall til møtet denne dagen. Alle er lektorer i nordisk. Samlet har de 160 års undervisningserfaring fra videregående skole og flere tiår med snekring av eksamensoppgaver. De representerer en formidabel kompetanse i norskfaget generelt – og i eksamen spesielt. Og de har kjørt seg fullstendig fast. De hadde kommet så godt i gang. Allerede tidlig på høsten så det ut til at de skulle bli ferdige lenge før fristen. Men på møtet i oktober var det noe som skurret, og de forkastet det meste av det de var blitt enige om. De følte at helheten i oppgavesettet ble feil.En fagnemnd utnevnes ikke for å lage oppgaver til bare én eksamen. Arbeidet foregår med jevnlige møter året rundt, stort sett todagers møter annenhver måned. De lager også oppgaver til utsatte prøver og utarbeider demonstrasjonsoppgaver som skal vise hvordan eksamen skal utformes, sånn at elevene har noe å prøve seg på. Fra en idé første gang blir diskutert, til den materialiserer seg i en konkret oppgave, kan det ofte gå et helt år. Noen av medlemmene i nemnda har vært med i årevis, andre er mer eller mindre ferske. Det var den samme gruppen som laget prøveoppgavene i fjor vår. Men da var det bare to forsøksskoler, med en håndfull elever, som fikk oppgavene. Nå er det mye mer alvor. I år skal alle de 40 000 avgangselevene gjennomføre eksamen.Nemndmedlemmene er altså fullt klar over at forventningene som stilles til dem, er høye. Men som de sier der de rusler rundt i novemberkulde på Tøyen:– Kritikk blir det uansett.

Ironisk.

Som i 2001 da elevene skulle vurdere en ironisk tekst av Kjartan Fløgstad. Det viste seg at en betydelig del av ironigenerasjonen ikke forsto ironi. Strykprosenten ble tre ganger så høy som normalt, og det ble rabalder.Diplomatiske forviklinger har det også vært. I 2005 protesterte Israels ambassade fordi oppgavesettet i norsk for 10. klassinger inneholdt et dikt skrevet av en palestinsk skolejente som senere ble drept av israelske soldater. Ambassaden var «overrasket og sjokkert».I 1951 fikk elevene som gikk ut av gymnaset oppgaven «Hvilken verdi har biologi som skolefag hatt for deg?» Flere elever skrev at faget overhodet ikke hadde hatt noen verdi. Det ble reist kritikk mot at disse elevene fikk dårlige karakterer. Men karakterene ble fastholdt med den begrunnelsen at de som ikke hadde fått noe ut av biologiundervisningen, viste manglende modenhet da de valgt denne oppgaven.De oppgavene som ble gitt mandag, ligner ikke mye på dem elevene fikk på 50-tallet. Om det får kritikken til å forstumme, er en annen sak. For elevene er den viktigste forskjellen at alle hjelpemidler er lov. Men det er ikke lov å kommunisere. Mobiltelefon og Internett er derfor ikke tillatt. Ressursheftet som ble innført med Reform 94, er dermed historie. Dette heftet ble delt ut ett og et halvt døgn før eksamen og inneholdt en del informasjon om de temaene oppgavene skulle dreie seg om, og dermed også tips om innholdet i oppgavene. Elevene kunne ha med seg dette heftet og to A4-ark med egne notater, det var alt.– Det var en eksamen som var godt likt, sier rådgiver Tone Vindegg i Utdanningsdirektoratet. – Den var stor og dyr med mer runde og åpne spørsmål. Nå vil vi spørre mer presist om norskfaglige ting. Og alle oppgavene skal ha en tekst som utgangspunkt.

Norge i fløtesaus.

Presist, norskfaglig, tekstbasert. De vet det, nemndmedlemmene i Utdanningsdirektoratets møtelokale på Tøyen. Og oppgavene må være bra. Ja, ikke bare bra. De skal ha en bredde som gjør at alle de mange ulike menneskene som må ta denne eksamenen, skal finne én oppgave som vekker interesse og gir dem mulighet til å svare relevant. Alle, fra de svakeste til de flinkeste, skal få sjansen til å vise hva de kan. Og kanskje viktigst: Oppgavene må ikke være til å misforstå, og de må ikke vekke anstøt, ikke hos noen.Det er 27. november, og det kan synes lenge til eksamen. For eksamensnemnda er det ikke det. Oppgavene skal til konsulenter, de skal finpusses og de skal kvalitetssikres sentralt i Utdanningsdirektoratet. Så skal de trykkes og distribueres. Rådgiver Tone Vindegg er med på møtet nå. Hun har ansvaret for at eksamensnemnda kommer i mål. Det er hun som skal godkjenne forslaget til oppgaver og sende det videre oppover i direktoratet for endelig godkjennelse. Og hun er bekymret. Vinklingen burde for lengst vært klar. Men den er ikke det. Hun sier det som det er: De har bare tiden og veien.Først må de finne ut hva de har som de skal beholde: Den røde tråden: tradisjonsstoff versus det moderne? Ja, den tar de med videre.Men hva med tekstene? Flere av dem har vært med nemnda lenge. Nemi-tegneserien, der hun leker seg med folkeeventyrene, liker nemnda godt.De beholder tekstene, men legger inn én til. Opprinnelig ville de be elevene vurdere Ja, vi elsker som nasjonalsang i dagens Norge. Men burde det ikke settes opp en kontrast, en moderne tekst rundt samme tema?Dag Fjæstad liker Gro Dahles: Norge i fløtesaus. Inger Marie Stein kan styre sin begeistring og leser høyt fra teksten: «Utedo og havrevelling / Sognemål og nynorsk stil / Tørrfisk, lundefugl og grill / Slik stiger Norge opp av vann / som Pizza Grandiosa-land». Skal dette settes opp mot Ja, vi elsker? På selveste norskeksamen?– Det er satire. Elevene skjønner det, sier Dag Fjæstad. Inger Marie Stein ser ikke ut til å være helt overbevist om det, men må gi seg.

Analysere, tolke, vurdere.

Dermed er tekstene klare, men det gjenstår fortsatt å bestemme hva nemnda skal be elevene gjøre.Det blir en lang diskusjon om «instruksjonsordene». På hvilke oppgaver skal de be elvene om å tolke? Hvor skal de vurdere og hvor skal de analysere? Det viser seg at nemndmedlemmene langt fra er enige om hva disse begrepene egentlig betyr. At de ulike lærebøkene definerer begrepene litt ulikt, gjør det ikke enklere.Nemndmedlemmene er også opptatt av at oppgavene ikke må være for lette i forhold til at elevene har nesten ubegrenset tilgang på hjelpemidler. Skrekken er en oppgave mange av elevene har løst før. Da kan de som har liggende en besvarelse med god karakter, bare skrive av den. På den annen side har det ingen hensikt å åpne for hjelpemidler, og så gjøre alt for at elevene ikke kan ha noen nytte av dem.I én av oppgavene ber de elevene tolke teksten og kommentere måten forfatteren Lise Myhre bruker eventyr på. Men nå lurer de på om det blir for lett? Tolke betyr jo alt og kommentere åpner for nesten hva som helst. Hvordan unngå at dette blir oppgaven alle velger? På den andre siden vil de ikke ta bort planken, oppgaven som ikke en gang skremmer de svakeste elevene. De beholder «tolk», men bytter ut «kommenter» med det litt mer krevende «vurder».Nemi-serien er i tillegg med i en oppgave hvor den skal sammenlignes med en reklame for mobiltelefoni, der det også lekes med folkeeventyrene. Men kanskje den reklameteksten også kan gi grunnlag for en egen oppgave? Da er de oppe i seks. Det er i meste laget, men sånn blir det. Skal de bare be elevene analysere reklameteksten? Skjønner de svakeste elevene det? De legger til «vurder bruken av virkemidler i teksten».Så er det Ja, vi elsker og Norge i fløtesaus. Oppdraget til elevene er alt for komplisert: «Hvilket bilde gir tekstene av Norge og det norske? Hvilken funksjon mener du en nasjonalsang har i dag?» – Hva har vi ment her, undrer nemnda, at Norge i fløtesaus er en nasjonalsang?Hvorfor ikke bare be elevene sammenligne de to tekstene? Det gjør de, med en liten hjelp til dem som ikke har fått med seg poenget: Tekstene er «skrevet med nesten 150 år mellomrom». Så må de bestemme hva slags genre de skal be elevene bruke. Vivi Moum avviser kontant et forslag om kåseri: – Det blir bare tull. Vi må be dem skrive en artikkel, eller et essay sånn at de elevene som kan noe, får vist det. Vi skal ikke oppfordre til lettvintheter.Sånn blir det. De kommer i mål. De er ferdige. Det er nesten litt eksamensstemning i møtelokalet til eksamensnemnda. I to intense dager har de sittet sammen. Nå må de levere, og håpløsheten fra Tøyensenteret i går er snudd til alles tilfredshet.Tone Vindegg nikker: – Dette blir bra.

Til bedømmelse.

Men først skal oppgavene ut til de nådeløse konsulentene. De sitter klare med røde penner spredt rundt i landet. De er akkurat så kritiske som fagfolk er når de ser resultatet av kollegers arbeid, uten å vite noe om alle diskusjonene og avveiningene som ligger bak. Nemndmedlemmene vet det godt. Flere av dem har vært konsulenter selv. I slutten av januar ligger kommentarene fra de tre konsulentene på møtebordet på Tøyen. De spriker i alle retninger.– Det kan jo hende at oppgavene er bra som de er, vi har jo filt på dette i over ett år, sier Ove Eide.– Ja, men kanskje det er akkurat det som er problemet, sier nemndleder Randi Eilertsen. Noen av endringsforslagene går langt utover det som er mulig på den tiden som er igjen. Én konsulent kommer med et hjertesukk: «Jeg håper dette blir siste gang med enkle tegneserier, i rent visuell forstand, til eksamen i norsk».En annen går rett på sak og skriver om oppgaven der Nemi-tegneserien skal sammenlignes med Networks reklametekst: «Jeg synes uansett at denne oppgaven ikke er så god. Hva skal elevene legge vekt på her? (...) Elevene bør få noe mer å bygge svaret sitt på, en hjelp som gjør at de forstår hvor de skal gå». Nemnda gjør det stikk motsatte. De stryker det instruerende tillegget «Skriv en artikkel og lag overskriften selv».Ellers henter nemnda mange innspill fra konsulentene og endrer en del på detaljene i oppgavetekstene. Helheten er det uansett for sent å gjøre noe med. Her spriker også konsulentuttalelsene så mye at det er umulig å trekke noen konklusjon. Mens én mener at det er liten bredde i oppgavesettet, mener en annen at spennvidden er stor.

Morsomme.

En av konsulentene synes utdraget fra Tre i Noreg ved to av dei ikke er inspirerende nok. Tone Vindegg synes tvert imot at engelske turisters syn på nordmenn på 1880-tallet gir et godt utgangspunkt for å skrive noe om kulturmøter. – I alle oppgavene må elevene bruke de utvalgte tekstene til å reflektere. Og det er nettopp hensikten, sier hun, men legger til at det kan være kontroversielt å bruke Ja, vi elsker.– Mange av elevene kan ha skrevet om den tidligere, og vi ønsker ikke at de skal kopiere tidligere besvarelser, sier hun.Men alt i alt synes Tone Vindegg årets oppgaver er morsomme. Her er både eldre og nyere tekster. Og det er så vel oppgaver som har å gjøre med språk som oppgaver som handler om litteratur. Hun er fornøyd.Dermed er siste ord sagt, og direktoratet tar den formelle beslutningen og lager oppgaveheftet med Nemi i farger og det hele. Så brennes det på en CD som går direkte til administrerende direktør Ketil Sivertsen i 07-gruppen. Der trykkes de 40 000 eksemplarene av trykkere som alle, i likhet med A-magasinets reporter, har skrevet under høytidelige taushetserklæringer. Hos Lundeby & Co. Bokbinderi ved Mysen pakkes oppgavene i konvolutter bak et dobbelt sett av låste dører. I pakkeriet har hver eneste av landets 435 videregående skoler sin egen hylle.A-magasinet har fulgt konvolutten som skal til Ski videregående skole. Der tas den i mot av eksamensansvarlig og assisterende rektor Klaus Ackermann, som låser den inn i skolens safe.

Selve dagen.

Mandag denne uken ledet Ackermann utdelingen av oppgavene. På EDB-rom 4 er stemningen rolig blant de ti kandidatene. Men det er bare fordi klokken ikke er mer enn kvart på ni. Det er det siste kvarteret som er verst. En av elevene prøver å ta igjen manglende søvn fra russetiden. Andre prater dempet, mens noen bare stirrer i veggen.Hjelpemidlene ligger klare. For de fleste er det de tre pensumbøkene pluss egne notater fra undervisningen. De har også tilgang til sitt eget område på skolens server. Etterhvert viser det seg at de ikke bruker hjelpemidlene så mye. Men de er greie til å sjekke årstall og noen andre faktaopplysninger.Kvarteret er snart ute. Vinduene åpnes og lukkes, og åpnes igjen. To minutter over ni er det én som lurer på om livet har stoppet. Kanskje de bare kan gå hjem? Nervøs fnising.Da klokken nærmer seg kvart over, er det ingen på EDB 4 som har det særlig bra: – Er det noen som har en Paracet eller en Ibux, roper Maria Elisabeth Lausund på siste benk.– Jeg har Doc, sier Kristoffer Løvmyr Engebretsen.Så kommer oppgavene.– Datatrøbbel som måtte løses, forklarerer Ackermann og forsikrer at de kan sitte et kvarter ekstra. Stine Audestad Lundberg leser alle de seks oppgavene og tenker «Hjelp!». Tre oppgaver med tolkning, analyse og sammenligning av stoff som består av både bilde og tekst. Dette er ikke bra. Bak henne sitter Kristoffer og tenker det samme. Han liker best rene tekster uten bilder, og analyse er ikke hans sterke side.Men han leser alle tekstene: Enkelte av snakkeboblene på Nemi er litt vanskelige å lese. Så går han tilbake til oppgavene. Han utelukker 3, 4 og 5. Oppgave 6 kanskje? Nei, kulturmøter har han egentlig ikke så mye erfaring med.

Ender likt.

Stine lurer på om hun skal ta oppgave 1. Men hun har ikke hørt om Norge i fløtesaus før. Det må bli oppgave 2, som tar utgangspunkt i to tekster om fremmedordenes iboende ondskap. Skrevet av Ivar Aasen og Knud Knudsen i århundret før forrige århundre. De velger den begge to.– Nerder, er reaksjonen fra medelevene da de etter eksamen oppsummerer dagen på trappen utenfor skolen.– Oppgave 4 var planken. Den valgte alle vi andre.