LES SAKEN OG SKRIV DIN MENING I DEBATTFELTET UNDER ARTIKKELEN (nedenfor annonsen)

«Jeg har den perfekte svigermor. Hun er senil, så når hun kommer i taxi, går jeg bare ut og sier: Takk for besøket svigermor, og ha en god tur hjem!» Mulig denne vitsen ikke fungerer like bra i virkeligheten. Konfliktnivået mellom svigerdøtre og svigermødre er til tider så høyt at det ødelegger hele familier. Ikke sjelden er det hovedproblemet når par oppsøker familierådgivning. Mange kommer etter sommeren, som er høysesong for krangling. Da skal vi bo tett, være masse sammen og kose oss på hytta eller i båten. Ofte skjer det motsatte. Og ofte er kamphanene mannens kone og hans mor, nettopp fordi kvinner er vant til å identifisere følelser, analysere og prate høyt og mye om problemer. Se bare hva som sies i den anonyme nettdebatten hos dinbaby. com:«Snille svigermor er i ferd med å bli et svigermonster,» sier en kvinne. «Jeg hater svigermor,» sier en annen. «Hun klager på alt jeg gjør, hvordan jeg gjør det. Men min søte hevn er at hun ikke får være barnevakt.» «Jeg blir så fryktelig lei meg når svigermor opptrer som om hun eier huset mitt, men insisterer på å bli behandlet som en gjest. Hun omgås meg som om vi er venner, men snakker nedlatende om meg bak ryggen min,» klager en fjerde. «Tenk når dere sitter alene på hytta, glade for å være sammen en helg. Plutselig går døren opp. Svigermor har pakket alt til helgen og her skal det omorganiseres. Huff, de lysene er ikke i rett farge, jeg bytter dem ut med dem jeg har tatt med. Hun fyker rundt i hytta og den stille helgen kan dere se langt etter,» fortviles det.

Bygde nytt.

Rikke Borgersen har tre svigerdøtre, fire sønner og ni barnebarn. Lenge hadde hun også bare én hytte. Det ble for tett. Løsningen ble å bygge én til – to meter bortenfor. Kjører du til Brunstad ved Stokke i Vestfold og rusler ned en liten sti mot sjøen, kommer du ganske raskt til et lite rødmalt hus med hvite karmer. På 1800-tallet var det fiskerhjem for to familier, men i 1948 kjøpte svigerfaren til Rikke det. Siden har familien vært her hver eneste sommer. Denne helgen i slutten av mai er alle sønnene hennes her med sine familier. Det er dugnadshelg, og malerkoster, stupebrett og båt skal tas frem. 17 mennesker. De orker det én helg i året. – Vi fordeler sommeren mellom familiene og tar to uker hver, sier svigerdatter Hilde W. Nagell (38). Svigermor er på plass i fire uker. Resten synes hun at den yngre garde skal få ha alene – selv om både Hilde og svigerdatter Kristin Trandem (48) insisterer på at hun kan være så lenge hun vil. De har tross alt to hytter. Den gamle hvor svigermor regjerer. Og den nye de kaller hønsehuset – et ombygd sådant. Her sover ungene på hemsen, mens foreldre og eventuelle venner klarer seg på to soverom, stue og kjøkkenkrok. Skal du på badet, eller se TV, må du stikke over til svigermor. Ofte sitter det en liten ungeskokk sammen med henne om morgenen for å få med seg barne-TV mens foreldrene sover. Noen få uskrevne regler finnes. I tillegg er ordet respekt nøkkelen til at feriene fungerer så bra. – Man må ta hensyn, ellers går det ikke, sier Rikke.Det betyr blant annet å lese hverandres grenser. Å oppfatte når det er nok ungebråk og styr og trekke seg tilbake til hønsehuset så svigermor kan få slappet av. Det betyr å involvere Rikke hvis man skal kjøpe noe nytt til hovedhuset og ikke bare henge opp nye gardiner uten å spørre. Det koster så lite, og det oppleves hyggelig.

Ikke ett ord.

Hilde husker en av de første gangene hun var på hytta, mens det fremdeles bare var ett hus. Hun og mannen hadde vært der en periode, og de hadde flyttet om på møblene. Svigermor sa ingenting da hun kom. – Jeg skjønte at du syntes det var litt rart, selv om du ikke sa noe. Jeg har oppfattet at det betyr en del for deg at ting har sin faste plass, så derfor er det en uskreven regel om at man alltid legger ting tilbake der de skal stå. Det er greit for alle, sier Hilde.Også Kristin har gjort sine erfaringer fra den første tiden. Blant annet var det forventet at de spiste middag sammen klokken fem. Det var særlig svigerfar, som nå er død, som satte pris på den vanen. Men det var ikke alltid så moro å måtte dra tilbake til hytta når man var ute i båt en vakker sommerdag.– Det gikk seg til etter hvert. I dag inviterer vi hverandre heller på middag, sier Kristin.Rikke har valgt å gjøre enkelte ting annerledes enn det hennes egen svigermor gjorde på hytta. Det var en dame som forventet at alle stilte til frokost. Det synes Rikke er noe tull. Mat på benken når man våkner er vel så bra. Det er da ferie!

Privatliv.

Likevel er det hønsehuset som har mye av æren for at feriene går smertefritt. I ni år har de hatt muligheten til å være private samtidig som de er sammen. Uten det synes både Kristin og Hilde at det ville holde med en uke under samme tak som svigermor eller annen familie. Det er noe med verdien av å ha ro i ferien og slippe å ta hensyn hele tiden, eller fjerne smulene på brødfjelen hver gang man har tatt seg en skive.Begge kjenner folk som både gleder og gruer seg til å feriere med den eldre garde. Noen unngår det helt. Kanskje fordi de ikke orker innblandingen, eller alle kommentarene som faller i enkelte familier. På det området er Rikke Borgersen helt klar. Hun har aldri blandet seg inn i hvordan sønnene og svigerdøtrene lever sine liv eller oppdrar sine barn.– Det er noe som heter at du har din datter et helt liv, men du har din sønn til han får sin viv. Det er sant. Og sånn må det være. Du må gi slipp på sønnen din, ellers går det ikke, sier Rikke Borgersen. Mytene lever. Ikke alle er like heldige som Rikke, Hilde og Kristin. Det fant Gjertrud Sæter ut i arbeidet med sin doktoravhandling «Hvem er svigermor?». Sæter er konservator ved Norsk Folkemuseum og har sett på hvordan svigermor konstrueres i forskning, populærkultur, folklore og hverdagsliv. – Materialet er mangfoldig, men også ganske entydig innenfor de ulike genrene og tekstkulturene, sier hun. I folkediktningen er svigermor fremstilt som en ondskapsfull kvinne, som er farlig for svigerdatteren. I masselitteraturen er hun svigerdatterens fiende, og i vitsene fremstilles hun som latterlig, overvektig, hurpete og en plage for omgivelsene. Da er hun imidlertid gjerne kvinnens mor. Sæter har også intervjuet unge par om sitt forhold til svigermor. Flere av dem beskriver en virkelighet som er preget av relativt store konflikter. Andre betrakter seg selv som heldige fordi de har det uproblematisk.– Å betrakte seg selv som heldig er en posisjon som inkluderer de stereotype forestillingene i vurderingen, og det illustrerer at myten om den konfliktskapende svigermor fremdeles lever, sier Sæter.I tillegg har hun analysert virkelighetsfortellinger og leserinnlegg om svigermødre og -døtre i ukebladet Hjemmet fra 1985 til 2005. Ytterst få av fortellingene handler om positive erfaringer, noe som kanskje ikke er så rart siden mediene gjerne skriver om konfliktfylte temaer. Som i den anonyme nettdebatten er det frustrasjon over svigermors dominans, men også mannens morsbinding, som plager kvinnene.

Under samme tak.

I Norge er det kun gjort noen få studier på 1980-tallet der svigerrelasjoner er tema, og alle er fra bygdemiljøer. De bekrefter at forholdet til tider er problematisk. Generasjonskonflikter er på denne tiden den hyppigste årsaken til at unge bondekoner skiller seg i Norge. Svigermors tunge sitter i veggene. I dag er det få som velger å leve slik, selv om en del innvandrerfamilier foretrekker å bo flere generasjoner under samme tak – for å gi omsorg til sine eldste. Et eksempel: Kjærligheten til hver sin mann fører to generasjoner kvinner til en liten fjellgård i Valdres. I nesten 40 år lever Guri Lykken og svigerdatteren Marit Lykken sammen i et hjem hvor det egentlig ikke er plass til to. Følelsesmessig blir det etter hvert så trangt at Marit ikke klarer å bli boende. Da helsen svikter, flytter hun fra svigermor, mann og sin voksne sønn til et hus ikke langt unna. Et valg som krever mot i en bygd preget av sterke tradisjoner. Én million nordmenn ser avgjørelsen hennes i den kritikerroste og lavmælte dokumentaren Lykkens Grøde. Da filmen ble vist på NRK første gang, lar ikke reaksjonene vente på seg. Marit får mange brev fra kvinner som kjenner seg igjen, og som føler at den tradisjonelle boformen kveler dem. – Vi bodde på samme plan og gikk oppå hverandre. Jeg tror ikke det er så mange som hadde orket det nå i dag. Men jeg var ung da jeg flyttet inn, og dagene bare gikk. Lenge hadde jeg nok med fjøsstell og unger, sier Marit i dag.Hun har fortsatt kontakt med Guri, som nå bor på sykehjem. En periode flyttet hun også tilbake for å pleie henne. Marit avviser at forholdet til svigermor var årsaken til at hun reiste. Samtidig bekrefter hun at boformen ble for tett. For kvinnene på fjellgården Lykkja ble løsningen å la problematiske temaer ligge urørt.– Jeg kunne ikke si alt jeg mente, da ville det aldri gått. Men man må jenke seg når man bor så nært innpå hverandre. Men i dag tenker jeg at jeg burde sagt fra mer. Jeg burde vært litt mer egoistisk, ja, jeg tror faktisk det. Det er noe som heter i etterpåklokskapens lys, sier Marit Lykken.

Avgjørelsen.

Den samme fellen går ikke Kristin Ianssen i. Er det én ting hun er sikker på da hun og Erling Mysen vurderer å ta over gården i 1996, så er det at hun ikke vil bo i samme hus som svigermor. Ikke fordi hun misliker den eldre kvinnen. Det er snarere tvert imot. Kristin vil ikke ta sjansen på at det gode forholdet skal ryke. Hun vet at fallgruvene kan være mange. Den samme holdningen har også svigermor Åshild Mysen. Det er ingen selvfølge at Kristin og Erling skal ta over driften av idylliske Lunder i Østfold på slutten av 90-tallet. Livet er egentlig ganske perfekt. Ekteparet har bodd sammen i over ti år. De har tre sønner, er i midten av 30-årene og trives som henholdsvis forsker på Norges landbrukshøgskole og journalist. Men da svigerfar Asbjørn Mysen blir syk og spørsmålet om gårdens fremtid aktualiseres, sier familien ja. Først til å flytte fra firemannsboligen i Ås og inn i det hvitmalte hovedhuset på gården, så til at Kristin skal overta ansvaret for nesten fire hundre griser. Åshild og Asbjørn bygger et nytt hus på den andre siden av tunet, akkurat så langt unna at de må ta på seg jakke for å stikke over. Og akkurat så nært at barnebarna kan springe bort og snike til seg noen sukkerbiter før middag. Med klokskap og respekt former kvinnene et samliv og arbeidsfellesskap flere misunner dem.Det første Kristin Ianssen gjør, er å rive av veggplatene i det gamle trehuset. Det er plater som svigerforeldrene noen tiår tidligere hadde spikret opp for å holde tritt med 1970-tallets innredningstrend. Stygt, synes Kristin og lar tømmeret igjen komme til sin rett. Det er nok av svigermødre som ville tolket renoveringen negativt, og ment at den yngre garde tok seg til rette og ikke viste respekt for hus og tradisjon. Ikke Åshild, hun smiler bare og sier: «Det var på tide!»

Verdivalg.

Der på gården kjenner Kristin at hun er på rett sted i livet. Hun får dreisen på svineavl, blir leder i Norsvin og med i Bygdekvinnelaget. Og mens svigermor Åshild tar første økten i fjøset hver eneste morgen, følger Kristin etter i åttetiden når guttene har reist på skolen. På Lunder står oppgavene i kø og de løses med en avklart arbeidsfordeling. I fjøset er det kvinnene som regjerer.– Jeg føler jeg har fått en større helhet i livet. Hele virket mitt er her; barna, dyrene, jobben og familien min, sier Kristin (48).Hun sier hun er heldig. Mens enkelte venner sliter med sine svigerforeldre, faller det ingen vonde ord mellom Kristin og Åshild (75). De banker på døren når de stikker over til hverandre, og svigermor rydder av prinsipp ikke hos svigerdatteren. Det har med respekt å gjøre. Vel kan Kristin kjenne en liten irritasjon når ungene får brus midt i uken hos Åshild, men så tenker hun: Jeg er jo vanvittig heldig som har en så god svigermor, og det er flott for guttene å ha besteforeldre så nært . Det handler om å velge sine kamper. Kristin har tre sønner selv. Hun er ikke sikker på om hun vil klare å la være å blande seg når hun en gang blir svigermor.– Det kan ikke bare være enkelt når sønnen din flytter hjem igjen i voksen alder og har med seg en kone som har sterke meninger om ditt barn. Jeg hadde sikkert blitt fornærmet om min svigerdatter hadde klaget på ham. Derfor prøver jeg å ikke involvere Åshild i mitt ekteskap. Hun skal slippe å være klagemur, sier Kristin.

Svigermorterapi.

Ikke sjelden er forholdet til svigermor hovedproblemet når par oppsøker samlivsrådgiver og familieterapeut Solveig Vennesland. Hun mener noe av problemet ligger i at vi ikke bruker tid på å bli kjent med storfamilien lenger. Årsaken til at konflikten oftest oppstår mellom de to kvinnene, og ikke mellom mannen og hans svigermor, er nettopp fordi kvinner er mer vant til å kjenne på egne følelser og gi uttrykk for disse. Det er også denne relasjonen det er forsket mest på. Mange svigerdøtre føler seg for eksempel sårbare som nybakte mødre og kan tolke råd og veiledning som kritikk. Svigermødre kan på sin side kjenne seg tilsidesatt, kanskje lar svigerdatteren sin egen mor få all kosen med babyen? De kan også ha problemer med at en annen kvinne nå står nærmere sønnen enn dem selv. Uansett, skylden må deles.– Det er mange unge kvinner som ikke gidder å ta seg tid til å bli kjent med svigermødrene sine og prøve å forstå dem og deres behov. De stiller bare krav om hva svigermor skal gjøre for deres lille familie. Samtidig finnes det mange nebbete 50- 60- og 70-åringer, sier Vennesland.Hun mener mannen må på banen for å dempe konflikten. Han kan ikke bli stående mellom sin mor og kone. De to unge må på samme lag. De må bli enige om hvilket forhold de skal ha til hans foreldre, slik at svigermor og svigerfar skjønner at de ikke kan trekke sønnen over på sin side. Deretter ser Vennesland for seg et familiemøte hvor mannen tar ordet og sier hvordan han og kona opplever situasjonen. – Det verste med svigerkonflikter er at parforholdet ikke tåler dem på sikt. Dette er alvorlige saker og ikke bare vitser vi kan le av. Slike konflikter kan smitte over på mange områder, blant annet kan det ødelegge forholdet mellom besteforeldre og barnebarn, sier Vennesland.Hun advarer imidlertid mot å ta oppgjøret på hytta i sommer. Alle kan klare å skjerpe seg såpass at de er hyggelige mot hverandre i ferien. – Dropp spydighetene, blikkene og irritasjonen. Eller tenk deg om før du planlegger én ukes ferie med svigermor. Kanskje er tre dager nok?