Hjernespinn

«MULTITASKING» er vår tids mantra. Fortell sjefen at du ikke fikser å ha flere baller i luften på en gang, og se hvor begeistret hun blir.Mange av oss er blitt digitale sjonglører. Vi sjekker e-post mens vi skummer nettaviser mens vi skriver notater mens vi slenger meldinger til kollegene i det dynamisk åpne kontorlandskapet. Med musikk på øret veksler vi mellom åtte-ti åpne vinduer på dataskjermen. Sender tekstmeldinger mens vi sitter i møter, leser svarene i bilen på vei hjem. Oppdaterer Facebook-status og laster ned musikk mens vi ser på Dagsrevyen og snakker med barn og partner.Men får vi - puh - gjort mer enn før? Eller er det snarere slik at den heseblesende simultanaktiviteten svekker vår evne til virkelig å rette oppmerksomheten mot én konsentrasjonskrevende oppgave? Den innflytelsesrike amerikanske skribenten Nicholas Carr er ikke i tvil om at noe dramatisk har skjedd:- Hjernen min endres. Før var det lett å fordype seg i en bok. Nå glipper som regel konsentrasjonen etter to-tre sider. Jeg blir rastløs, mister tråden, begynner å se etter noe annet å gjøre, innrømmet han i tidsskriftet Atlantic.Tsunamien av respons viste at fryktelig mange har det på samme måte.

Slutt på lange bøker.

Thomas Hylland Eriksen er én av dem. Tiden da han satte seg ned med en tung bok og leste den fra perm til perm, er forbi.- Jeg klarer ikke å lese sånn som jeg gjorde før. Heldigvis er dagens akademiske bøker skrevet av folk som meg. De består av korte artikler i utvalg, bundet sammen med en syltynn rød tråd.Åtte år har gått siden antropologiprofessoren ga ut Øyeblikkets Tyranni, boken der han ville vise hvordan all vår tidsbesparende teknologi - fra filofaxen (sic) til e-posten og mobiltelefonen - har gitt oss dårligere tid enn noensinne. Han hadde forventet at den ville finne klangbunn hos travle akademikere, næringslivsfolk, reklameskapere og journalister. Men han forsto fort at han hadde truffet langt bredere.- Alle slags folk kontaktet meg for å fortelle hvor godt de kjente seg igjen, minnes han.Siden har informasjonsflommen sprengt alle demninger. I 2006 lå det 161 exabytes med digitale data på nettet. Det er tre millioner ganger mer informasjon enn i alle bøker som noensinne er skrevet. Neste år er tallet ventet å øke til 988 exabytes.Internett, mobiltelefoner og MP3-spillere er blitt så allestedsnærværende at de omtrent kjennes som kroppsdeler.- Vi prøver å presse inn stadig mer aktivitet på kortere og kortere tid. Hørte du? Der fikk jeg en tekstmelding. Dette er en sivilisasjonssykdom, og det er klart den gjør noe med hjernen vår, proklamerer Hylland Eriksen.Selv styrer han unna avhengighetsskapende sosiale nettverk som Facebook og Twitter; han har knapt tid til å treffe ordentlige venner i virkeligheten og kan ikke tillate seg å henge sammen med liksomvenner på nettet.Likevel kjenner han seg overkjørt.- Jeg har overhodet ikke kontroll. Målet mitt er å ta over rattet fra teknologien. Men jeg er ikke i nærheten av å klare det.

Skyggesidene.

At den evige multitaskingen har betydelige skyggesider - både økonomiske, psykologiske og sosiale - begynner etter hvert å bli temmelig åpenbart:- Arbeidstagere bruker i snitt 25 minutter på å returnere til det de holdt på med før de besvarte en telefon eller e-post, viser en undersøkelse fra California-universitetet i Irvine.- Multitaskingens forsinkelser koster USA 650 milliarder(!) dollar årlig i tapt produktivitet, anslår analysefirmaet Basex.- Den midlertidige IQ-svekkelsen hos arbeidstagere som distraheres av telefonsamtaler og e-post, er mer enn dobbelt så stor som hos marihuanarøykere, viser en undersøkelse ved Universitetet i London.- Lidelsen ADT - oppmerksomhetssvikt - som minner om ADHD og skyldes overdreven multitasking, brer seg epidemisk i næringslivet, ifølge psykiater Edward Hallowell.- Gary Small, professor i nevrovitenskap ved UCLA, introduserer i boken iBrain diagnosen «digital ADHD» for å beskrive hva nettsurfingen gjør med hjernen vår.- I USA forårsakes 2600 dødsfall og 330 000 trafikkskader hvert år av sjåfører som er opptatt med mobilen, viser Harvard-beregninger (tilsvarende tall for Norge finnes ikke).

Multitasker på Grorud.

Ved to PC-er i skrivekjelleren hjemme på Grorud, jobber suksessforfatter Tom Egeland med sin neste bok. Og mottar e-post og tekstmeldinger (pip-pip, pip-pip), oppdaterer blogg og hjemmeside, sjekker nyheter, surfer på nettet og orienterer med hyperaktiv frekvens venner og bekjente om sitt ve og vel på Facebook og Twitter.- Jeg er hektet, en ekstrembruker av moderne teknologi, men er det egentlig så farlig? Ja, verden er blitt mer fragmentert, alt går fortere, men jeg synes det er noe bakstreversk over å gjøre det til et problem.Helt siden Sokrates hevdet at skrivekunsten ville få folk til å huske dårligere og ødelegge den muntlige fortellertradisjonen, siden munkene fortvilte over Gutenbergs trykkekunst, siden TV ble spådd å være nådestøtet for radioen er nye medier blitt møtt med voldsom skepsis fra de etablerte.- Jeg synes at vi i stedet bør prøve å ta kontroll over dem, sier Egeland.Det mener han å ha klart, og bruker sin store produksjon som bevis på at han mestrer den moderne multitaskingens kunst: I løpet av fire år har han skrevet to romaner, en barnebok og et filmmanus. For to uker siden kom den 475 sider lange Lucifers Evangelium ut, til nesten unison jubel fra kritikerkorpset.- Det dreier seg om arbeidsdisiplin, og det har jeg plenty av. For en som sitter alene, fordypet i et manus, er sveipene innom nettet som å komme opp etter luft. Kunsten er å ikke la seg bli fanget av distraksjonene, sier han.At data og Internett har gjort noe med måten vi tenker og skriver på, er han ikke i tvil om. Den første boken sin skrev han for hånd; faktaopplysninger ble innhentet på biblioteket eller pr. telefon. Den ville definitivt sett annerledes ut hvis den hadde vært forfattet på en PC, med delete-knappen lett tilgjengelig og nesten all research et Google-søk eller en Wikipedia-visitt unna.- Bombardementet av digitale inntrykk har sikkert svekket konsentrasjonsevnen min, men det får heller være. Internett er en velsignelse, og den aller største distraksjonen sitter fremdeles her på fanget mitt, sier han, og klapper toypuddelen Teddy.

Myten multitasking.

Spørsmålet er om Egeland egentlig multitasker, eller om han bare tror han gjør det.Innen nevrovitenskapen synes det nemlig å herske enighet om at virkelig multitasking er en umulighet.Ja, visst kan vi gå og tygge tyggegummi samtidig og løpe på tredemølle mens vi lytter til musikk, men som nevropsykolog Ivar Reinvang ved Universitetet i Oslo påpeker: Oppmerksomheten er en begrenset ressurs. Vi er rett og slett ikke i stand til å utføre to konsentrasjonskrevende oppgaver samtidig. I praksis må vi flippe frem og tilbake mellom dem.Det medfører «tidshull», og de gjør at kvaliteten på begge aktivitetene svekkes. Noen steder, som i trafikken, kan det være kritisk.David E. Meyer, hjerneforsker ved Universitetet i Michigan, har spesialisert seg på studier av multitaskende voksne. Han har forlengst konkludert med at det er like umulig å gjøre to ting simultant som det er å snakke til seg selv om to temaer samtidig. Hans undersøkelser viser at når vi prøver å gjøre to oppgaver på én gang - eller veksle kjapt mellom dem - bruker vi dobbelt så lang tid som om vi hadde tatt dem i rekkefølge. Dessuten tyder ny forskning på at multitaskingen øker produksjonen av stresshormonene kortisol og adrenalin, noe som har flere negative helsekonsekvenser, også på hjernen og vår evne til å fokusere.Reinvang anser det ikke som usannsynlig at seriøse multitaskere over tid vil utvikle symptomer på utbrenthet.

Droppet Facebook.

Den situasjonen har Lars-Ivar Baardsen tatt grep om for å unngå. Inntil for halvannet år siden var sykepleieren fra Fredrikstad en svært aktiv bruker av sosiale medier som Facebook, MySpace og MSN.Så kuttet han brått ut alt sammen.- Det ble så fryktelig mye stress og styr. Jeg jobber i psykiatrien og kjente igjen tvangshandlingene derfra: sjekke, sjekke, sjekke, sjekke, forteller han.Vi treffer 29-åringen på en av Frogners kaffebarer, der han sitter i samtale med sin australske kompis Matthew. I løpet av ett døgns Oslo-besøk har han avtalt å treffe ytterligere fire venner. Ekte venner.- Jeg hadde Facebook-«venner» som var søsken av gamle klassekamerater, som jeg hadde mistet kontakten med for mange år siden. Det var jo fullstendig meningsløst å skulle følge med på hva de drev med, at de skulle vite hva jeg gjorde og tenkte til enhver tid. Han forteller hoderystende om bekjente som nå tar med PC på fjellet bare for å kunne oppdatere Facebook-statusen sin. Om venner som tekster hyppige oppdateringer fra Syden-ferien.- Folk får gjøre hva de vil med tiden og selvrespekten sin. Men mange er ikke lenger til stede i sitt eget liv. De er til stede i alle andres.Baardsen understreker at han ikke er teknofob. Men iPhonen bruker han til å ringe med, tekstmeldinger tyr han bare unntaksvis til. Og når han legger seg, skrus telefonen av. Flyktig fokus. Denne våren er boken Rapt (Fordypet) - Winifred Gallaghers sviende oppgjør med myten om multitaskingens velsignelser - blitt en «snakkis» i USA.Hun argumenterer for at livet - hvem vi er, hva vi tenker, føler, gjør og elsker - er summen av det vi fokuserer på. Vår evne til å fordype oss i det ene og undertrykke det andre, er nøkkelen til å ta kontroll over tilværelsen og å ha det bra.Og nå er evnen i ferd med å glippe. Vi har latt teknologien styre oss inn i en tilstand av konstant flyktighet. For i det hele tatt å kunne gjennomføre en eksamen, tyr et økende antall studenter til ADHD-medisinen Ritalin. I en spørreundersøkelse i Nature i fjor svarte 20 prosent av forskerne at de bruker tilsvarende medikamenter for å skjerpe oppmerksomheten. Å kunne fordype seg i en bok eller øve konsentrert på et instrument er blitt like vanlig som å gå med kalosjer, mener hun. Da Gallagher innså hvor vanskelig det er for hjernen ikke å la seg avlede av menneskestemmer, begynte hun å ta med seg ørepropper overalt. Hun anbefaler halvannen times full konsentrasjon om arbeidsdagens viktigste oppgave før vi tar en pause for å sjekke e-post, ta telefoner og en kaffe.

Mindfulness.

For Winifred Gallagher er meditasjon blitt veien til et mer fokusert liv. Og hun taler særlig varmt for metoden Mindfulness - oppmerksomhetstrening - som også i Norge er i ferd med å finne et stort marked.Her er legen Michael De Vibe en av pionerene, og han får stadig mer å gjøre. I høst skal han blant annet lære psykologi- og medisinstudenter i Oslo og Tromsø å bli flinkere til å fokusere oppmerksomheten.Han er ikke i tvil om at interessen for Mindfulness skyldes at den ekstreme dosen digitale distraksjoner vi utsetter oss for, skaper et savn etter fordypning og ro.- Jeg sitter i møter der folk svarer på telefon eller skriver e-post og tror det er helt greit og normalt. Men møtene blir jo dårligere. Udelt oppmerksomhet kan man bare gi én ting om gangen. Hva tror du skjer hvis linedansere lar oppmerksomheten vandre?

Dommedag.

Svaret er at de faller ned og slår seg. Og mange frykter at neste generasjon - våre mest drevne multitaskere - vil straffes med mer enn skrubbsår.- Jeg spår at de ikke kommer til å klare seg bra i det lange løp, lyder dommedagsprofetien fra den amerikanske nevropsykologen Jordan Grafman.- De blir mer selvsentrerte og mindre empatiske, fastslår den britiske hjerneforskeren Susan Greenfield, som får stadig flere støttespillere.I Sør-Korea anslår myndighetene at mer enn 200 000 6-19-åringer er så Internettavhengige at de behøver behandling.På den annen side: Mens jeg så lett avspores at det nå kan ta uker å lese en roman, kan min digitalt multitaskende 11 år gamle sønn gå i langvarig transe over Harry Potter og Ringenes Herre-bøkene. Og ingenting tyder på at han og hans jevnaldrende blir dummere enn oss. Tvert imot: IQ-en fortsetter å øke for hver generasjon.- Jeg er optimist, sier Torkel Klingberg, internasjonalt anerkjent professor i kognitiv nevrovitenskap ved Stockholm Brain Institute.Han bekrefter at hjernen vår er i ferd med å oversvømmes, men den tar neppe varig skade av all informasjon, distraksjon og multitasking. Derimot settes arbeidsminnet vårt på meget hard prøve. Arbeidsminnet er «rommet» der vi samler den informasjonen vi behøver for å utføre den oppgaven vi holder på med akkurat nå. Det er denne «kontrollerte oppmerksomheten» som svikter når vi ringer noen, sjekker mail mens vi venter med røret mot øret, og har glemt hvem vi ringte og hva vi lurte på når vi får svar.

Kan trenes.

Men den gode nyheten er at arbeidsminnet og oppmerksomheten er som muskler: De kan trenes opp.- Vi har hatt meget gode, dokumenterte resultater i forsøk med barn med ADHD. Og alt tyder på at treningsprogrammene (med bl.a. dataspill) vil ha positiv effekt på alle, sier Klingberg.Dog ikke gode nok til at vi noensinne kan gjøre flere krevende oppgaver samtidig. Digitale sjonglører vil alltid miste mange baller i bakken.- Derfor bør du, når du skal skrive denne artikkelen, gå inn på et stillerom uten noen distraksjoner, er rådet fra Klingberg. Og der bør jeg bestrebe meg på å skrive like disiplinert som Tom Egeland. For, som professor Ivar Reinvang påpeker:- Multitasking kan jo også være et flott navn på dårlige arbeidsvaner.