RYDDETID. Britt Ingunn og Einar Eriksen har hatt en lang sesong i campingvognen. Nå ryddes fortelt og utemøbler bort for i år.

I mer enn 40 år sto Britt Ingunn ved kateteret og underviste skolebarn. Hun har elsket barna og jobben. Hun har gått til hver skoledag med energi og glede over å få formidle noe til elevene ved Odda barneskole. Også en dag i desember i fjor fryder hun seg over barnas iver etter å lære. Men hun vet at når skoleklokken ringer etter siste time, er det farvel til arbeidslivet. Farvel til et liv med timeplaner og planlegging.

Hjemme i rekkehuset på Eide ventet ektemannen Einar på henne i flere måneder. Han avsluttet lærerjobben et halvt år tidligere, og hver dag siden har han vekket kona med ferdig frokost. Nå har de startet et helt nytt liv med AFP.

– Det var et bevisst valg for oss. Vi hadde forberedt det i mange år, sier Britt Ingunn Eriksen, som likevel møtte utforberedt da det nye livet tok til. Plutselig følte hun at hun ikke hørte til noe sted. Hva skulle hun svare når noen spurte hva hun drev med?

Men ti måneder senere har den forhenværende læreren ikke en snev av dårlig samvittighet eller anger. Livet er blitt akkurat så deilig som hun og ektemannen drømte om. Turer til Sørøst-Asia og Nord-Afrika. Lange formiddagsturer. Avslappede frokoster. God økonomi. Ikke ett sekund har hun vært plaget av negative tanker, selv om forskere hevder at akkurat hennes pensjon er urettferdig. At hun er så frisk og rask at hun burde jobbet noen år til.

Ønsker mer fritid.

48 000 nordmenn har i dag avtalefestet pensjon (AFP). 15 000 tar ut førtidspensjon allerede når de er 62 og 63 år. Ifølge Fafo-undersøkelser sier 5000 at eneste grunn er at de vil nyte livet mens de ennå er unge. Halvparten av alle som går av sier ønsket om mer fritid er avgjørende. Manglende interesse og motivasjon for jobben er et annet argument.

– Dette er helt åpenbart et urettferdig utfall av en pensjonspolitikk som delvis har slått feil ut. Det er dumt at vi har laget en ordning som nærmest betaler folk for å slutte i jobb mens de fortsatt er spreke og ressurssterke, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, Universitetet i Oslo. Han viser til at regningen for tidlig pensjonering blir betalt av andre arbeidstagere og staten.

– Unge, friske eldre velger fritid på andres bekostning. Det er rett og slett sløsing med landets viktigste ressurs – arbeidskraften, sier Røed

AFP, som først ble brukt i 1989, var ment for slitne arbeidstagere som ikke orket å jobbe mer. Folk i tungindustrien, transportindustrien og helsevesenet skulle ha mulighet til å trekke seg tilbake allerede ved 66 år. I 1998 var aldersgrensen senket til 62. Men ordningen klarte ikke å skille mellom friske AFP’ere og utslitte arbeidstagere.

– Hvis det er sånn at folk velger denne pensjonen for å nyte livet og spille golf, da er det helt klart urettferdig at staten skal subsidiere dem. Men det er vanskelig å vurdere hvem som faktisk er slitne og som fortjener tidlig pensjon, og hvem som bare surfer på AFP-bølgen, sier forsker Axel West Pedersen ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Med verdighet.

Einar Eriksen pakker ned forteltet til campingvognen. Vannet skal stenges av, båten er satt på land og møblene blir fraktet til en garasje hjemme i Odda. Da Einar ble pensjonist kjøpte ekteparet vogn og plass på Ænes i Hardanger. I sommer har de nytt tilværelsen helt nede ved sjøen med vid utsikt og sol til nærmere midnatt. Når høsten og vinteren kommer, frister varmere breddegrader. Drømmen om Malaysia, Thailand og Singapore ble oppfylt i mars.

– AFP er ikke urettferdig. Det er en mulighet for å avslutte arbeidslivet med verdighet, sier Einar Eriksen. Han innrømmer at deres generasjon har surfet på en velferdsbølge som aldri ser ut til å ta slutt. Kanskje ikke før deres egne barn blir pensjonister.

– Vi maser på våre barn om å tegne private pensjonsforsikringer. Vi ser jo at det kan komme en blåmandag. At noen skal betale for det vi har oppnådd.

I Oslo har forskere ved Fafo, NOVA og Universitetet i Oslo arbeidet i mange år med å finne en løsning for å endre en pensjonsordning som koster samfunnet for mye. Harde og lange forhandlinger med staten har fått privat sektor til å godta en ordning der alle fortsatt kan gå av ved 62 år, men de som venter, kan spare pensjonen sin og dermed få mer utbetalt senere. For de fleste gir den nye ordningen like god pensjon som den gamle. Men fordi den i større grad oppmuntrer til fortsatt yrkesdeltagelse, regner forskerne med at flere blir stående i arbeid.

– Dette vil igjen bidra til at skatteinntektene øker, sier Knut Røed, som mener den nye ordningen i privat sektor er en stor fordel for arbeidstagerne.

– AFP’ere med den nye ordningen kan jobbe så mye de vil ved siden av, uten at pensjonen blir avkortet. Dette gir også tilleggspoeng og økt pensjon etter 67 år. Røed hevder gammel AFP-ordning, som offentlig sektor viderefører, undergraver skattegrunnlaget som er basis for pensjonsfremtiden.

I offentlig sektor må man altså slutte helt å jobbe allerede fra fylte 62 for å få fullt utbytte av sine pensjonsrettigheter, og fratas dermed muligheten for å sikre seg økt pensjon i alderdommen. I Norge er det vel 700 000 med offentlig tjenestepensjon.

Da staten la frem forslaget til ny pensjonsreform, møtte den sterk motstand i offentlig sektor. Tross beinharde forhandlinger var Utdanningsforbundet ikke til å rikke: Den gamle ordningen har gitt færre uføretrygdede lærere og gitt dem muligheten for en verdig avslutning på arbeidskarrièren.

– Den nye ordningen er gunstig for alle som har krefter og lyst til å jobbe også etter 62. Men hva med dem som ordningen faktisk var tiltenkt? De som er utslitte lenge før oppnådd pensjonsalder? spør nylig avgått leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.

– En sliten lektor som ikke orker å arbeide ved siden av pensjonen, ville tapt 50 000 kroner i året dersom han hadde gått av som 62-åring med statens forslag til pensjonsordning.

Presset ut.

I Haugesund sitter to voksne damer i boblebad og ler høyt. De ler både av sin egen status som pensjonister og av en ordning som gir dem muligheten til å nyte livet med god samvittighet. Og de ler av frisøren som kanskje litt misunnelig kalte kvinnene for statsturister. Unge, spreke livsnytere på evig ferie for statens regning.

– Det skal bli deilig å prioritere det spontane, sier Sigrid Rødeseike (62) og Brit Birkeland Haaland (66).

Men de har ikke valgt pensjonisttilværelsen selv. De følte seg presset ut i ferietilværelsen da arbeidsgiveren DnB NOR måtte stramme inn livreimen. De skulle gjerne ha tilbudt sine ressurser og sin kompetanse i noen år til. Likevel er Sigrid og Brit bestemt på å nyte ferietilværelsen i fullt monn. Drømmer skal oppfylles og friheten skal feires. Brit har vært i Kina og Sør-Afrika. Sigrid drømmer om Island, og imens blir boblebadet i hagen hennes flittig benyttet.

Kvitter seg med overflødige.

Av ca. 15 000 nordmenn som har valgt AFP, er en tredjedel av dem blitt «presset» ut av sine arbeidsgivere.

Flere Fafo-undersøkelser i perioden 1998 til 2002 viste at én av tre bedrifter som er omfattet av ordningen, brukte AFP aktivt i sine nedbemanninger.

Ifølge en forskningsrapport gjennomført av forsker Tove Midtsundstad ved Fafo, velger arbeidstagere som i liten grad får faglig oppfølging, eller ros og oppmuntring fra nærmeste leder, i større grad å gå av med AFP.

Ordningen er nå endret for å sikre at eldre blir en del av arbeidslivet på linje med yngre.

Et utilsiktet gode.

I februar i år la Regjeringen frem lovforslag om ny alderspensjon i folketrygden. Reformen var i stor grad utarbeidet for å møte den forventede aldringen i befolkningen, blant annet ved at tidligpensjonister må betale for tidlig avgang i form av lavere pensjon livet ut.

Alle yrkesaktive år teller, både sommerjobb som 13-år,ing eller en bijobb som 75-åring, når pensjonspoengene skal telles opp. På toppen av folketrygden kommer ordningen med AFP – i utgangspunktet altså tenkt som en gest til utslitte arbeidstagere.

I Handelsbanken har sjeføkonom Knut Anton Mork lenge sett urolig på utviklingen i norsk samfunnsøkonomi. Han har langet ut med advarsler og dystre fremtidsutsikter. For oljen som har gitt oss en falsk trygghet om evig rikdom og velstand, vil ta slutt.

– Jeg frykter at dette vil skje samtidig med at pensjonskostnadene øker og arbeidskraften reduseres. Den nye pensjonsordningen er riktignok bedre enn den gamle, men Norge har fortsatt for mange ordninger som gjør det lønnsomt å slutte i jobben, sier sjeføkonomen.

– Vi kan godt si at folk burde være mindre umoralske og stå i jobben lenger. Men vi kan ikke appellere til folks moral hvis ikke vi har mer bindende føringer. Ordningene ligger der, folk utnytter dette.

Privat feriepensjon.

For Britt Ingunn og Einar Eriksen er tanken på å arbeide mer helt uaktuell. Hver morgen etter frokost går de sin daglige tur på fem kilometer.

Like rutinemessig pløyer de Bergens Tidende og setter hverandre stevne med Quiz for kvasse. Og selv om behovet for lærervikarer er skrikende, har de gitt klar beskjed om at de ikke stiller som noe annet enn eksamensvakt. Gjelden er nedbetalt og pensjonsforsikringen som ekteparet tegnet da de var 40, blir utbetalt fra neste år. Den skal benyttes som feriekasse.

– India, sier Britt Ingunn.

– USA, føyer Einar til mens han bærer campingmøblene inn i kassebilen.