Oslo/Paris

I hudpleiesalongen White Rose på Grønland i Oslo legger pakistanske Nooreen Sohel seg ned på den hvite benken. Hun er kommet for å få blekere ansikt og hals.

TV-skjermen står på, og glad, pakistansk musikk høres. Så starter den omfattende behandlingen. Eieren av salongen, Subhana Anwar, tar på seg en hvit frakk, og Nooreen får et lyst og varmt pledd over seg. Først blir huden hennes grundig renset, så pensler Subhana en maske over ansiktet og halsen til svigerinnen, som kniper igjen munnen for å unngå å få noe av stoffet, som skal ha en blekende effekt, i munnen.

Hver måned kommer Nooreen til Subhana for å få hvitere hud. Første gangen hun gjennomførte behandlingen, var hjemme i Pakistan. Det sved i hele ansiktet og gjorde veldig vondt.

– Blekepulveret de bruker er nesten like sterkt som klor. Sånne stoffer bruker ikke vi, forteller Subhana.

– Kjenner dere noen pakistanske kvinner som ikke bleker huden sin?

De må tenke lenge.

– Nei, alle mine pakistanske venner bleker huden, svarer Farhet Bartool, Subhanas andre svigerinne. De andre kvinnene nikker samtykkende.

Subhana forteller at i hjemlandet Pakistan stilles det høye krav til hudfarge. Menn blir oppfordret av mødre og bestemødre til å finne seg en kone med så lys hud som mulig. Derfor har kvinner med mørk hud ofte problemer med å finne seg en ektemann. Det er ikke uvanlig at jenter med mørkere hud enn andre mobbes på skolen.

– Men hvorfor blir lys hud idealet?

Subhana er usikker, mens Farhet mener at årsaken er enkel.

– Alle jenter ønsker å være pene, og lys hud er pent, sier hun.

– Vi synes det er fint med lysere hud, og det er mote for oss. Akkurat som kvinner med hvit hud tar solarium om vinteren og soler seg for å få en gyllen hud, sier Subhana.

Blekeindustri.

Hudbleking er stor industri over hele verden og særlig utbredt i Brasil, Kina, India, Pakistan, Japan og USA. I Asia utgjør blekemidler 10 prosent av all kosmetikk, og i India hele 40 prosent. Der gjør de kasteløses mørke hud dem «urene» og skyver dem ut av samfunnet.

I Afrika brukes gjerne klor, blandet med lut og sand. Der bleker også mange menn huden – særlig i Kongo og Mali. Andre steder i verden smøres huden med oppvaskmiddel, kvikksølv, kortison eller hydrokinon. Det siste bleker best, men preparater med dette stoffet er nå reseptbelagt i Europa.

Årsaken er blant annet at de ble solgt i uheldige kombinasjoner med kortison, og at de ble brukt over store deler av kroppen, ikke bare enkelte steder i ansiktet. Da kan en viss mengde bli tatt opp i kroppen, og alvorlige bivirkninger er påvist i forsøk med rotter. Noen av rottene fikk kreft og leverskader. Det har også forekommet fosterskader, men forsøksdyrene ble fôret med store kvanta.

– Endel slike kremer skal derfor ikke brukes under svangerskap, sier doktor Jon Langeland ved Hudklinikken i Oslo.

Noen av produktene kan også gi nyresvikt eller uregelmessig menstruasjon. Kortisonmidler kan dessuten gi benskjørhet.

«Ingen bivirkninger».

Masken som Subhana benytter til hudbleking, er sammensatt av fuktighetskrem, serum, rensevann, toner og peeling- pulver. Disse produktene kommer fra den samme anerkjente tyske produsenten, dr. med. Christine Schrammek. Men de to siste ingrediensene Subhana tilsetter, gjør ikke det.

Det ene er et flytende middel som heter Goldwell Topchic Developer Lotion, et vannstoff med 6 prosent hydrogenperoksid.

– Jeg vet at dette produktet er litt farlig for huden, men vi blander det ut sammen med urtebaserte produkter som gir beskyttelse, sier Subhana.

Krukken til det andre stoffet hun tilsetter, Whitening Powder, inneholder ikke noen liste over ingredienser.

– Vi vet ikke så mye om hva det inneholder, men vi liker det. Vi kjøper varene våre i butikker som selger urtebaserte produkter, og de inneholder ikke blekepulver, sier Subhana.

Samtidig forteller hun at om man kun benytter disse to produktene, som ikke er fra samme produsent som resten av serien, vil man merke at huden begynner å svi og brenne.

– Det er en vanlig feil som begås av dem som bleker huden sin hjemme istedenfor å gå til hudpleiesalonger. Derfor anbefaler vi våre kunder ikke å bleke huden hjemme. Vi utfører hudbleking kun med ufarlige produkter, og har aldri fått klager fra kunder eller opplevd at noen har fått bivirkninger, sier Subhana.

   Den norske produsenten Goldwell er imidlertid ikke enig i måten Subhana bruker deres hårprodukter på.

– Vi tar sterkt avstand fra å bruke Goldwell Topchic Developer Lotion til hudbleking, vi bruker det kun til hårfarging og hårbleking, sier Frederik Henriksen, country manager i Goldwell Norge.

Razzia.

I november slo Mattilsynet i Oslo til mot hudpleiesalonger. Seksjonssjef Gry Marianne Holmbakken opplyser at de spesielt var på jakt etter midler med hydrokinon og kvikksølv.

– Mindre mengder ble beslaglagt – tre fulle bæreposer i alt, men det viser at det er et marked. Vi går oftest etter tips. Noen hudpleieprodukter ligger i grenselandet for hva som er tillatt, sier Holmbakken.

Det er ikke bare ønsket om skjønnhet og status som får mørkhudede til å bleke huden. Noen gjør det også etter at de er blitt utsatt for rasisme.

Fakhra Salimi, leder for Mira-senteret, forteller om en liten, mørkhudet gutt som en dag gikk rett inn på badet da han kom hjem fra barnehagen. Der skrubbet han seg helt til det ikke var mer såpe igjen.

– Han hadde fått høre av de andre barna at han var skitten, forteller Salimi.

Hun skulle ønske det norske samfunnet ble mer bevisst hvor hvitt det er, og påpeker at ingen av de 81 norske ukebladene hadde én mørkhudet person på forsiden i fjor.

– Økende rasisme, men også store gevinster for millioner av mennesker, gjør at Fakhra Salimi ikke ser noen løsning på problemet.

– Så lenge hvit hud er idealet og skjønnhetsindustrien tjener store penger, kommer hudblekingen til å fortsette. I USA har selv ikke innflytelsesrike Oprah Winfrey klart å snu trenden tilbake til «black is beautiful».

Ofrene.

Isabelle Mananga-Osseys sparsomt utstyrte blokkleilighet i utkanten av Normandie er ingen hudpleiesalong, selv om hun har mange skjønnhetsprodukter der. De er til pedagogisk bruk for kvinner som er blitt skadet av hudbleking. Hun driver Label Beauté Noire, Foreningen for svart skjønnhet, i Evreux.

– Første gang jeg traff ofre for hudbleking, var her i Evreux i 2003. Et titall kvinner hadde kjøpt en krem apotekeren hadde blandet selv. De fikk stygge brannskader, og noen hadde til og med smurt kremen på babyene sine. Jeg forlangte å få vite hva den inneholdt, og anmeldte apotekeren til Tilsynet for svindel og konkurranse. Og så overtalte jeg en hudlege til å behandle dem som var skadet. Det viste seg at kremen inneholdt hydrokinon, sier Isabelle.

Diplomatdatteren fra Kamerun har selv aldri bleket huden. Men hun ble dypt sjokkert, og er blitt en ildsjel i kampen mot hudbleking. Hun har også bidratt til en kampanje Paris nettopp har gjennomført. Det er første gang en hovedstad advarer mot hudbleking med plakater, informasjonsmøter og stor mediedekning.

– Men dere journalister fremstiller ofte alt feil. Dere hvite tror alle vil ligne på dere. Vi vil bare se pene ut, som alle andre, sier Isabelle.

Ble verre.

Eldresykepleieren Marie-Thérèse Awa (50) påstår hun bare ville «jevne ut hudfargen». Hun er sangartist og har utgitt plate under navnet Reine (dronning) Marie. På coveret glitrer hun om kapp med lysene på Champs-Élysées, adskillig blekere enn nå – og med blondt hår.

– Våre bestemødre bleket jo huden hele tiden, så jeg trodde ikke det var farlig. Jeg har gjort dette bestandig, sier hun. Vi sitter i hennes bohemaktige stue i Evreux med bilder og souvenirer fra et brokete liv.

– Jeg hadde pigmentflekker, særlig på bena. Derfor dro jeg til Château Rouge i Paris. Alle vet at det er der man finner blekeprodukter. Men jeg trodde de var bedre kontrollert her, og til å stole på. Men hudflekkene ble verre og verre. Strekkmerker fikk jeg også.

To år etter at hun holdt opp, har hun fremdeles ødelagt, flekket hud – særlig på føttene. Det går ikke bort.

– Jeg var ikke nøye nok med å sjekke innholdet. Da jeg ble klar over hvor farlig det var, sluttet jeg.

Alvorlige skader.

Hun har vært heldig. For andre kan hudbleking bli en ren katastrofe. De opplever at nye flekker dukker opp overalt, og de går ikke bort. Ben, bryst eller armer dekkes av enorme strekkmerker. Kviser eller byller med stygge hår vokser ut. Huden blir noen steder så tynn som sigarettpapir, og så gjennomsiktig at årene kommer til syne. Sår gror ikke lenger, og huden skiller ut vonde lukter. Også øynene kan ta skade, og det er fare for både høyt blodtrykk og diabetes. Tilstanden kan forverres ytterligere hvis noen av stoffene går gjennom huden og i blodet.

Hudlege Antoine Petit ved Saint Louis-sykehuset i Paris forteller at hver femte av hans pasienter har skader etter hudbleking. Han har skrevet en avhandling om emnet, og forteller at pasientene ofte blir helt avhengige, som av narkotika eller alkohol. Dyrt er det også. De aller fleste vil jo bleke seg overalt når de først har begynt. Kanskje har de kjøpt produktene på Internett og aner ikke hva de inneholder, men kortison blir stadig vanligere. I noen tilfeller kan det være kremer legen har skrevet ut, for eksempel mot melasma. Den skal bare brukes mot ujevn pigmentering i ansiktet, men misbrukes systematisk.

Hvite dominerer. Også etnopsykolog Ferdinand Ezembe har studert fenomenet.

– Hvorfor vil så mange bleke huden?

– Det kommer an på hvor de befinner seg. I europeiske land er det ofte fordi de vil bli som alle andre, det vil si hvite. I Afrika betyr bleket hud at man har lykkes sosialt. Det er ennå et enormt postkolonialt traume. De hvite tilhører fortsatt den dominerende klassen. Selv noen afrikanske statssjefer bleker huden, fordi det betyr makt.

I tillegg kommer innflytelsen fra Bibelen, der alle er hvite. Hele det kristne universet består av opposisjon mellom lyst og mørkt, himmel og skygge. Svart er skittent, og mange vil ha glatt hår som de hvite. Svarte samfunn lider av et hvitt kompleks. De har ikke frigjort seg fra en kolonial fortid som tynger hele deres identitet. Også barn får huden bleket. Skadene blir heldigvis mindre, fordi hudoverflaten er mindre. I enkelte afrikanske land strykes gravides mager med blekende kremer.

Rue Poulet, Paris.

–Blekemidler? Nei, det fører vi ikke, sier butikkeieren, selv om vi ser opptil flere kjente merker på hyllene innerst i skjønnhets- og frisørsalongen. Her er det retthårede, blanke parykker på rekke og rad. Denne gatestubben er et lite stykke Afrika midt i Paris, med eksotisk frukt, fargerike kjortler og usedvanlig rimelig kjøtt. Men blekemidlene er de mest attraktive, og her dukker det opp nye merker hele tiden. En kunde som bleker hele kroppen, kan bruke opptil 12 000 kroner i måneden.

Politiet klarer ikke å stanse alt, men gjorde et varp for noen måneder siden. Da ble 100 000 krukker og tykke seddelbunker med euro beslaglagt. Og for én gangs skyld ble ti bakmenn arrestert. Sjefen var en 38 år gammel kvinne fra Kongo.

En av årsakene til at så mange drømmer om lysere hud, er at det ennå er få forbilder med mørk hud. Den svarte franske fotballstjernen Lilian Thuram har prøvd å bøte på dette og nettopp utgitt en bok om sine 45 forbilder, fra stamkvinnen Lucy til Barack Obama.

Ifølge antropologen David Le Breton vil de fleste ligne den standardiserte, amerikanske, hvite modellen, den som lykkes. Men i kjølvannet av Obamas triumf er den kanskje ikke like hvit lenger. Og – sensasjon! – prinsessen i Disneys siste film er svart.