Skoler, boliger, søppelbehandlingsanlegg, museer, veistasjoner, sykehus og krematorier. I haugen av 90 forslag til hvem som skal få Statens Byggeskikkpris 2011, er det likt og ulikt. Juryen møttes første gang, via video. Det var i februar. Leder Erling Dokk Holm satt i Oslo og resten av juryen spredd rundt i landet. Da ble de absolutt uaktuelle kandidatene skjøvet ut. Noen tilfredsstilte ikke de formelle kravene, mens andre ganske enkelt ikke falt i smak hos juryen.
Som da bildet av ett av de foreslåtte byggene dukket opp på skjermen og juryformann Dokk Holm utbrøt: – Jeg blir helt kvalm. Flere i juryen mente det ikke var noe saklig argument, men det var ikke juryformannen enig i: – Enhver estetisk vurdering begynner med en magefølelse, påpekte han.
I mars møttes juryen til et tredagers møte i Husbankens lokaler i Drammen med en klar målsetning: Å nå ned til et antall finalister som de kan rekke å besøke i løpet av én uke. Rockheim og Hamsunsenteret var ganske selvskrevne kandidater, som ikke førte til mye diskusjon og må tåle favorittstempelet. Andre røk ut fordi de ved nærmere undersøkelser viste seg ikke å være så spennende. En god fotograf og litt forskjønnede tegninger skal ikke være nok til å havne i finalen. Hardest diskusjoner var det om prosjekter som lå på vippen til å få en finaleplass. Bygningen kunne ha tilsynelatende nyskapende arkitektur, men hvis det bare var en gjentagelse av tidligere prosjekter fra den samme arkitekten, ble det tommelen ned.
Nå står fagjuryen – som er oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet – igjen med syv kandidater og en reiserute som skal bringe dem landet rundt for å beskue alle. Så skal de peke ut en vinner.
Strenge kriterier. Statens Byggeskikkpris – der Husbanken er sekretariat – regnes som landets mest prestisjetunge arkitekturpris, og vinneren må tilfredsstille de generelle kravene til god arkitektur. Det betyr at proporsjonene må være riktige, materialvalget godt, og bygningen må ha fin detaljering. I tillegg må den selvfølgelig fungere godt til det formålet den er bygget til og være et bra sted å være. Dessuten må bygningen være tatt i bruk, og utearealet må være ferdig opparbeidet.
Men dette er ikke nok. Juryen legger også vekt på at vinneren skal være nyskapende. Det holder ikke bare å ha tegnet enda en pen bygning. Det betyr at løsningene må være preget av dristighet og viljen til å gå egne veier. Juryen vurderer også hvor utfordrende oppgaven har vært. Det er lettere å bygge noe fint i et jomfruelig landskap, enn å få til noe bra klemt inne mellom gamle bygninger.
Diskusjonen i juryen viser også at mange av dem er opptatt av byutvikling. De store byene, og særlig Oslo, vokser kjapt. Det er viktig å utnytte områdene rundt bykjernen bedre. Juryen liker særlig prosjekter der tidligere industri- eller boligområder – med mange meningsløse tomrom – utvikles til å få bykvaliteter.
Listen over tidligere vinnere viser at typiske signalbygg, som Aukrustsenteret, Sametingsbygget, Preikestolen Fjellstue og Operaen, ofte når helt til topps. Skoler har gjort det bra de siste årene. Offentlige bygninger hevder seg bedre enn private, som ofte er så sterkt presset på pris at det sjelden blir plass til det nyskapende og dristige.
Juryen i Statens Byggeskikkpris legger også vekt på at alle, enten de sitter i rullestol eller har nedsatt syn, får glede av bygningene. Dessuten legges det vekt på en bærekraftig byggeprosess og lavt energibruk.
