• Pål Vegard Hagesæther visste ingenting om etternavnet sitt før han dro på oppdagelsesferd på Vestlandet.

    FOTO: Espedal Jan T.

Å, jeg vet en sæther

Hva skjuler seg bak etternavnet ditt? Jeg dro til Hagesæther for å få vite mer om mitt.

I over 34 år har jeg båret med meg navnet. Signert det på utallige dokumenter og kvitteringer. Skrevet det inn i en drøss med avisartikler. Sagt det flere tusen ganger når jeg har presentert meg.

Noen ganger med stolthet, som da jeg i tenårene vant flere mesterskap i sjakk. Andre ganger med en viss tilbakeholdenhet, som når jeg visste at folk ville knytte navnet til konservativ kristendom (det er flere tidligere biskoper i slekten). Men de aller, aller fleste gangene uten å føle eller tenke noe spesielt. Hagesæther har bare vært navnet mitt.

Syv av ti nordmenn har et gårdsnavn til etternavn. Hvor mange kjenner det stedet?

Ingen resultater

Jeg sitter i bilen i Bergen. H-A-G-E-S-Æ-T-H-E-R plotter jeg inn på GPS-en. Endelig skal jeg få se stedet jeg har reklamert så intenst for i mange år.

Noen metropol kan det ikke være.

"Fant ingen resultater, " svarer GPS-en i løpet av sekunder. Og foreslår i stedet Habel (Sandnes), Haddal (Ulstein) eller Hageberg (Ringsaker).

Heldigvis har jeg jukset litt, og fått et tips om at det kanskje står Hakset på kartet. Og ganske riktig: Snart lyser displayet opp.

Hakset (Lindås): 40,9 kilometer. Kjøretid 38 minutter.

Hvordan ser det ut på et sted som får navnet Hagesæther, und­rer jeg mens vi suser gjennom Fløyfjellstunnelen og Eidsvågtunnelen. Er det en grønn, gresskledd seter som er så velstelt og fin at den minner om en hage? Eller snakker vi om en gold steinrøys som noen har villet forfine med et frodig navn?

Fotografen får raskt opp et bilde på netthinnen.

- Jeg ser for meg en asfaltert vei gjennom et grønt område, bjørketrær, spredt småhusbebyggelse og noen gårder. Et sted det tar cirka 30 sekunder å kjøre forbi, sier han.

Vi passerer bydelen Åsane, der et nytt Ikea reiser seg. Det begynner å regne idet vi krysser Nordhordlandsbroen og skimter Knarvik, administ­rasjonssenteret i Lindås kommune. Her tar en vei av til millionsluket Mongstad. Men vi følger E39 videre. Etter rundt 10 kilometer tar vi av på en liten sidevei. Den leder oss til et vann. Så er vi fremme.

H-A-G-E-S-Æ-T-H-E-R plotter Pål Vegard inn på GPS-en, og oppdager snart at de skriver navnet med en h mindre enn han er vant til.

FOTO: Espedal Jan T.

Vet å finne det

- De fleste vet hvor stedet er. Men de er ikke nødvendigvis så godt kjent der, sier forsker Solveig Wikstrøm.

I 2009 spurte hun 314 oslofolk hvilket forhold de hadde til etternavnet sitt. Hele 86 prosent svarte at etternavnet var svært viktig eller nokså viktig for identiteten deres. Den viktigste grunnen til det var at navnet ga tilhørighet til familiehistorie og slekt. Bare én av ti oppga geografisk tilhørighet til stedet navnet kommer fra som forklaring.

- I dag er det svært få i byene som bor på det stedet de har navn etter. Ofte er det over 100 år siden forfedrene flyttet derfra. Likevel er folk stolte over navnene sine, særlig hvis de gjør bærerne unike, sier Wikstrøm.

Intens breking

Øvre Hagesæter 0,6 står det på et lite, uanselig skilt. Her skriver de altså navnet med en h mindre enn jeg er vant til.

Foran oss ligger slakt skrånende grønne beiter ned mot et vann. Kupert landskap med enkelte hus og gårder. Fjordgløtt i det fjerne. Ikke akkurat som en hage, kanskje -- men absolutt grønt og fint.

Velkomsten er varm. Flere saueflokker setter i gang en intens breking som gir ekko i fjellsidene.

Noen hundre meter borti veien ligger et hvitmalt bedehus, som er gjort om til klubbhus for Holy Riders. Så spesielt, tenker jeg, en kristen motor­sykkelklubb på Hagesæter!

Så viser det seg at veien bort til bedehuset har tatt oss ut av Hagesæter. Holy Riders holder til på nabostedet Sandvik.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 207 personer som har etternavnet Hagesæther, Hagesæter, Hageseter eller Hagesether. 207 personer går altså rundt med en usynlig navlestreng som knytter dem til landskapet jeg nå ser rundt meg. Flere av dem bor her, avslører postkassene.

Vi følger bakken opp mot Øvre Hagesæter, og kommer til et lite tun omkranset av et gult bolighus og en eføykledd låve. En kvinne i arbeidsklær kommer til syne. I hånden har hun en enorm brødkniv.

Fra kyr til juletrær

Linn Hagesæter (38) er odelsjente på Hagesæther gård. For 11 år siden kastet hun og mannen ut melkekyrne og la om til juletreproduksjon i stedet. Kniven bruker hun til å skjære skudd av trærne, slik at de blir tette og fine.

Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (t.v.), journalist Pål Vegard Hagesæther og Linn Hagesæter.

FOTO: Espedal Jan T.

Var det virkelig på disse markene, som nå er dekket med grantrær, at mine forfedre slet og dyrket jorden? Jeg ringer pappa:

- Oldefaren din vokste opp der. I voksen alder flyttet han til Karmøy, hvor han etablerte familie.

Ifølge familiehistorien besto Hagesæther opprinnelig av tre gårder, som i dag er slått sammen til én. De opprinnelige gårdsbygningene er bare synlige som steinrøyser under juletrærne.

- En gren av slekten flyttet på et tidspunkt ned til vannet. I den grenen er det noen som heter Hagesæther med h, så du stammer antagelig fra dem, sier Linn.

- Men Åse og de er på Tenerife nå.

Festet seg på 1800-tallet

Det var på 1600- og 1700-tallet at folk i Norge begynte å bruke etternavn, forteller navneforsker og professor Kristoffer Kruken. Folk i byene brukte patronymer (-sen-navn) etter fedrene sine, mens de på bygda tok navn etter gården de bodde på. I løpet av 1800-tallet ble gårdsnavnene festet til familien. Da beholdt man navnet, selv om man flyttet.

- Dette er en spesiell tradisjon i europeisk sammenheng. Den var gjennomførbar i Norge fordi vi hadde mange små enkeltgårder som lå spredt. I andre land i Europa er det mer vanlig med yrkesnavn, sier Kruken.

- Du har selv et spesielt navn?

- Kruken er en gård i Trøndelag, der jeg er første generasjons utflytter. Derfor har jeg et sterkt forhold til både stedet og navnet.

For folk flest

Men hvor kom navnet Hagesæther fra? En jeg håper kan svare på det, er stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, som nå svinger inn på tunet. Frp-politikeren er onkelen til Linn, og har vokst opp på Hagesæther gård.

- Det var to brødre som etablerte gården, en eller annen gang etter svartedauden. Den het først Hakset, fordi det muligens var en person som het Hake som hadde sete her, forteller Gjermund.

- Men så var vel ikke det fint nok. Derfor har noen på et tidspunkt pyntet på navnet og gjort det til Hagesæther.

- Det er det jeg har hørt også. Det er en forfining, istemmer Linn.

Gjermund vet også hvorfor en del av slekten flyttet til Karmøy, der jeg er vokst opp. For tidligere skal det ha vært et teglverk på Hjelmås, noen kilometer fra Hagesæther. Da de skulle bygge nytt teglverk på Karmøy, trengte de folk med erfaring. Dermed flyttet mange dit.

Skulle jeg egentlig hatt navnet Pål Vegard Grünerløkka? undrer journalisten.

FOTO: Espedal Jan T.

Uansett opphav er etternavnet viktig for ham, forteller Gjermund. Både fordi det er et navn som knytter ham til stedet der han vokste opp, og fordi det er et navn som skiller seg ut og gir mer identitet enn Hansen og Olsen.

- Jeg føler at dette stedet er en del av meg, sier han.

Selv føler jeg ikke at Hagesæther noen gang vil bli en del av meg. Det hjelper liksom ikke at jeg nå har vært der og at oldefaren min vokste opp der. For jeg burde jo egentlig hatt navnet Hakset. Og skulle jeg fulgt tidligere tiders tradisjoner, burde navnet mitt vært Pål Vegard Bjøllehaugen, etter byggefeltet jeg vokste opp på. Alternativt Pål Vegard Grünerløkka - etter stedet der jeg bor i dag.

Men så er det jo det at navnet ikke bare knytter meg til edelgranene på Hagesæther. Det knytter meg også til familien. Det er vel tross alt det viktigste?

Jeg bestemmer meg for å fortsette å reklamere for Hagesæther.

Les også

Hvor kommer etternavnet ditt fra?

right KJARTAN FLØGSTAD, forfatter - Så vidt jeg vet, finnes Fløgstad tre steder: På Kløfta, ved Trøgstad i Østfold og i Sauda i Ryfylke. Mitt navn stammer fra gården Fløgstad, som lå der Sauda sentrum ligger i dag. Jeg har flere ganger beskrevet et sted som ligner på Sauda, så stedet har hatt stor betydning for meg på en indirekte måte. right HILDE HAUGSGJERD, sjefredaktør - Haugsgjerd ligger i Vindafjord kommune helt nord i Rogaland. Ingen i min slekt bor der i dag, og gjorde heller ikke det da jeg var barn. Men mannen min og jeg la ruten innom en gang vi var på biltur på Sørvestlandet. Der fant vi et veikryss, og en gård som heter Haugsgjerde. right LARS SPONHEIM, fylkesmann - Jeg bor på gården Sponheim i Ulvik i Hardanger. Her tror jeg mine forfedre har bodd helt tilbake til svartedauden. Det er stort, synes jeg, å vite at de gikk der og stelte de samme jordlappene som jeg gjør. For kona mi er det annerledes. Hun tok navnet Sponheim da vi giftet oss for 30 år siden. right THORVALD STOLTENBERG, diplomat og politiker - Det ligger ingen forskning bak dette, men jeg tror at familien kom fra den tyske delstaten Schleswig-Holstein til Norge i hansatiden. For det er en liten landsby utenfor Kiel som heter Stoltenberg. Jeg har aldri vært der, og har ikke noe forhold til stedet. right NOMAN MUBASHIR, programleder - Mubashir er et arabisk ord som betyr gledelig budskap. Så jeg har ikke etternavn etter noe sted. Men det finnes de fra Pakistan som har det, for eksempel navn som Lahori og Kashmiri. Det er også mange som har typiske slektsnavn, som Malik eller Chaudhry. Andre igjen har etternavn etter faren sin. right OLE DANBOLT HAGESÆTHER, tidligere biskop Faren min kom fra den søndre delen av Hagesæter gård, og jeg har mange følelser knyttet til navnet og stedet. Siden faren min var prest, har jeg vokst opp på ulike steder rundt i landet. Hagesæter ble da et samlingspunkt for slekten, og et sted jeg visste jeg hørte til. I dag har kona og jeg en hytte på nabostedet Sandvik.

ETTERNAVN

Rundt 70 prosent av befolkningen i Norge har et gårdsnavn til etternavn. 24 prosent har et -sen-navn, mens de øvrige har ulike typer utenlandske navn (tall fra 2001). Andelen -sen-navn er synkende. Mange kvinner velger bort slike navn når de gifter seg, og foreld­rene velger det bort for barna. Jo sjeldnere et etternavn er, desto mer fornøyd er folk med det. Først i 1923 ble det påbudt å ha etternavn i Norge. Kilder: SSB-forsker Jørgen Ouren, professor i navneforskning Kristoffer Kruken, forsker og redaktør for Norsk ordbok Solveig Wikstrøm

Siste nytt