JEG ER EN KVINNE på 25 år som har et stort behov for oppmerksomhet fra menn. Det har jeg ingen problemer med å innrømme, hverken overfor meg selv eller andre. Jeg får også veldig mye oppmerksomhet fra menn, selv om jeg ikke ber om det. Men like ofte er det jeg som gir rom for «kurtisering», selv om jeg sier at jeg har kjæreste (han bor for tiden utenlands og skal fortsette med det ett år til). Med dette mener jeg at jeg ikke er så flink til å kontrollere signalene jeg sender ut. Det som fra min side bare er ment som uskyldig flørt eller vennskap, blir ofte oppfattet som oppfordring til at de har en «sjanse».
Jeg er en veldig aktiv kvinne som liker å holde på med mange ting og møter hele tiden nye folk på denne måten. Og de tingene jeg driver med, er det mest menn som holder på med. Jeg har flere ganger prøvd å få venninner med på ting, men de er ikke så interessert. Jeg synes det er mye lettere å få med menn, og jeg har mer moro når jeg er sammen med menn enn med kvinner (bortsett fra mine nærmeste venninner). Det er en helt annen måte å være sammen på, og jeg har helt siden jeg var barn, alltid hatt flere guttevenner enn jentevenner.
Jeg har dessverre også flere ganger opplevd at menn som jeg anser som gode venner, etter hvert utvikler romantiske følelser for meg og blir såret. Det gjør meg trist å oppleve at jeg lager ulykkelige forelskelser for folk jeg er glad i. Jeg danser en del salsa og opplever at det er en veldig fin måte å ha kroppskontakt med menn på, samtidig som det der er klare regler for hva slags sosial situasjon det er. Fordi det er dans, er det gitt at det må være noe kontakt, og derfor blir det ikke like lett oppfattet som en oppfordring til videre flørt. Selvfølgelig hender det ofte at jeg føler en tiltrekning og blir sjarmert av en del av disse mennene, men har aldri gått over noen fysiske grenser (det er aldri nærmere kontakt enn når jeg danser), og er klar på at jeg ikke er interessert i å gå ut av det forholdet jeg er i. Jeg gir heller aldri seksuelle «hint». Selvfølgelig savner jeg også sterkt å ha et aktivt sexliv, men det er et helt annet kapittel.
Så, jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg elsker å få oppmerksomhet fra menn, noe også kjæresten min vet, og jeg forteller ham alltid om hva jeg holder på med og med hvem (så han kan stole på meg og ikke føler at jeg holder noe hemmelig for ham). Og han har kun én gang gitt uttrykk for noe han ikke likte, og da sluttet jeg å se denne personen. Han er utrolig forståelsesfull, og skjønner at jeg har behov for å få oppmerksomhet, selv om han ikke kan gi det til meg akkurat nå (når vi er sammen er han helt fantastisk). Så det er ikke på grunn av ham jeg trenger råd.
Mitt spørsmål er hvordan jeg kan redusere mitt behov for oppmerksomhet fra menn, slik at jeg slipper til stadighet å havne i ubehagelige situasjoner? Må jeg rett og slett bare gå og «sulte» dette siste året? Hvor kan jeg gå i meg selv for å dempe mitt oppmerksomhetsbehov? Og er det virkelig slik at jeg har et unormalt stort oppmerksomhetsbehov, eller bare virker det slik fordi jeg får så mye oppmerksomhet fra menn? Mine venninner påstår at jeg blir sjekket opp omtrent «på hvert gatehjørne». Hva kommer først...?
SVAR: La meg starte med ditt siste spørsmål; om du har et unormalt stort oppmerksomhetsbehov, eller om det bare virker sånn fordi du får så mye oppmerksomhet. Hva som er normalt i denne forbindelse, er høyst diskutabelt. Du setter uansett pris på all den oppmerksomheten du får – naturlig nok. Og da er det også naturlig at du søker mer av det. Slik er vi alle; vi spiller ut de egenskapene og sidene som vi behersker best og som gir mest belønning i en eller annen forstand.
Ny synsvinkel.
Men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Og det blir det tydeligvis for deg av og til, særlig når du opplever at mannlige venner ønsker mer av deg enn du kan gi dem. Spørsmålet er hva du kan gjøre med det. Og mitt svar er at du kan prøve å gjøre to ulike ting. For det første bør du se om det er mulig å rette blikket litt mer mot andre sider ved deg selv enn din tiltrekningskraft på menn. Fordi du så ofte blir konfrontert med denne siden, og fordi den gjør at du til stadighet havner i ubehagelige situasjoner, opptar den sannsynligvis en uforholdsmessig stor del av tankevirksomheten din. Men du har helt sikkert mange andre sider, egenskaper og interesser, som har lite eller ingenting med oppmerksomhet fra menn å gjøre, og som kanskje her kommet vel mye i skyggen av ditt oppmerksomhetsbehov.
Hvis du vil redusere dette behovet, må du derfor øke betydningen av andre aspekt i livet ditt. Du må altså prøve å balansere ulike behov og verdier på en litt annen måte enn det du gjør nå. Og det kan du langt på vei gjøre gjennom å sette deg bevisste mål og foreta aktive valg i henhold til disse målene. Hva som kan være aktuelle mål i ditt tilfelle, vet ikke jeg. Men det bør fortrinnsvis være noe som virkelig kan engasjere deg. Slik at det kan fordrive noe av fokuset ditt på menns oppmerksomhet.
Balansegang.
For det andre bør du sannsynligvis legge litt bånd på deg i møte med menn. For om det er slik som dine venninner påstår, at du nærmest blir sjekket opp «på hvert gatehjørne», går du sannsynligvis for langt i å sende ut signaler om at du er interessert. At en kvinne er attraktiv utløser vanligvis ikke i seg selv menns «sjekkeadferd». De må i tillegg ha en forestilling om at kvinnen er tilgjengelig. Også dette handler om å balansere – mellom ulike grader av nærhet, åpenhet, vennlighet og interesse. Men du regulerer ikke disse egenskapene på en god nok måte, høres det ut som. Derfor kan det være lurt å endre litt på stilen. Det betyr ikke at du må undertrykke grunnleggende egenskaper ved deg selv, men du bør bli litt mer bevisst og selektiv med hensyn til hvordan og i hvilke situasjoner du uttrykker disse egenskapene. Om du lykkes med den første strategien, vil sannsynligvis også dette gå greit. Lykke til!
Kommentarer