Glemmer ikke eksen

Jeg er så heldig at jeg for et års tid siden traff den store kjærligheten. Akkurat i tide, før 30-årskrisen traff meg, men sent nok til å ha opplevd kjærlighet på godt og vondt tidligere. Mest på vondt kanskje, jeg har ikke hatt hellet med meg før nå. Men hva gjør vel det, når man endelig er på plass?

Min samboer og jeg har det svært godt sammen. Jeg opplever at vi er hverandres beste venner, og han ble raskt min «livbøye». Vi krangler innimellom, om helt vanlige ting, mest husarbeid, penger og slike bagateller, men det går alltid fort over og oppleves ikke som et problem.

Det er ikke tvil i min sjel om at jeg har funnet mannen i mitt liv, og at det er ham jeg vil dele livet mitt med.

FØRSTE KJÆRLIGHET

Derfor fremstår kanskje problemstillingen som rar: Jeg tenker fortsatt på en eks. En ekskjæreste fra mange år tilbake dukker stadig opp i hodet mitt.

Jeg er helt sikker på at jeg ikke ville byttet ut min nåværende mann med ham, om han så satte himmel og jord i bevegelse for å få dette til å skje. Likevel, han er stadig der. Hvor lenge kan dette være normalt? Og kommer det til å gå ut over mitt nåværende forhold?

Mr. X var min første virkelige kjærlighet. Vi ble kjærester i begynnelsen av 20-årene, og før dette hadde jeg knapt hatt forhold, bare flyktige romanser. Han var, og er, en svært imponerende mann. Kjekk, høy, muskuløs og intelligent. Han var en romantisk og oppmerksom kjæreste, og min definitive seksuelle oppvåkning.

Da jeg traff ham, hadde jeg enorme komplekser, og turte knapt å vise meg for ham uten klær. Han skrudde opp selvtilliten min fra 0 til 100, jeg fikk raskt en følelse av at han helt oppriktig opplevde meg som tiltrekkende og vakker. Sett tilbake var denne bekreftelsen utrolig viktig for meg.

FORTSATT SEKSUELL SPENNINIG

Jeg har vært forelsket flere ganger siden mr. X, og jeg føler jeg har vært oppriktig glad i disse mennene. Men hver gang det har tatt slutt, har jeg med en gang begynt å tenke på ham igjen. Jeg har aldri sørget over de andre kjærestene mine, men gått rett tilbake til å sørge over ham. Og jeg har helt frem til jeg traff min nåværende kjæreste, innerst inne håpet at han skulle banke på døren.

Nå håper jeg ikke det lenger. Jeg treffer ham en veldig sjelden gang i forbindelse med jobb. Jeg merker godt at den seksuelle spenningen er der fortsatt, fra begges side, men jeg er ikke fristet til å leve dette ut. Likevel, jeg tror jeg tenker på ham nesten daglig. Jeg klarer ikke la være å sammenligne ham med min samboer. Rart, for forholdene våre kan knapt sammenlignes.

Jeg har det så godt nå! Fysisk er det lett å se at min eks er mest imponerende, men det betyr lite for meg. Jeg savner nok det oppriktige begjæret jeg følte han hadde for meg, vi hadde mye hyppigere sex, og han hadde alltid lyst på meg. Men det er vel ikke rettferdig å sammenligne det seksuelle mellom to 23 år gamle livsglade studenter og et samboerpar på rundt 30, hvor begge jobber mer enn sunt er, og hvor det definitivt er flere hverdager enn helligdager?

Sexen er nå trygg og god, om enn ikke fryktelig spennende. Men det er vel helst ikke hyppigere og heftigere sex jeg savner, kanskje heller begjæret min eks så åpenbart følte for meg.

Jeg vet ikke, muligens er dette normalt. Man glemmer kanskje aldri sin første kjærlighet? Men litt irriterende må jeg innrømme at det er. Tips på veien?

Kanskje har du ting på hjertet som du gjerne skulle ha fortalt ham, eller spurt ham om?

■ SVAR:

Det er ikke uvanlig at våre tidligere kjærester og parforhold lever videre i oss som mer eller mindre gode eller såre minner særlig i de tilfellene hvor bruddet har ført til dyp kjærlighetssorg. Da er det masse følelser og tanker som må bearbeides før en kan legge forholdet bak seg, og avslutte historien.

Ofte har man også sterkt behov for å snakke ut med den andre, før en er klar for å gå videre i livet. Men ikke alle som ønsker å snakke ut i etterkant av et brudd, får anledning til det. Ikke sjelden går man bare videre uten at man egentlig har fått satt punktum for det som har vært.

Slik er det kanskje også for deg? Kanskje har også du ting på hjertet som du gjerne skulle ha fortalt ham, eller spurt ham om? I så fall kan det være til god hjelp å sette ord på alle tankene og spørsmålene på den ene eller andre måten.

Noen oppsøker eksen for å få i stand en dialog om alt det man har hatt sammen, og hvorfor det gikk som det gikk. Da tenker jeg ikke på dem som gjør dette for å prøve å blåse nytt liv i gammel kjærlighet, men tvert imot, på dem som gjør det for på den måten å prøve å lukke et sårt kapittel i livet.

BREVET MÅ IKKE SENDES

Andre nøyer seg med å skrive brev til vedkommende hvor de gir uttrykk for sine tanker og følelser. Ikke nødvendigvis for å sende det. For uansett om brevet noen gang blir sendt, eller man bare gjemmer det bort eller brenner det, så vil det å uttrykke seg direkte til eksen i seg selv bidra til at man får bearbeidet tankene og følelsene, og til at man lettere kan legge forholdet bak seg.

Andre igjen har best utbytte av å dele alt man bærer på med noen utenforstående, en nær venn eller en terapeut. På den måten kan man både få utløp for det som er vondt og vanskelig og få nyttige tilbakemeldinger og korrektiv, fra andre mennesker. Begge deler vil kunne bidra til at man løsriver seg mer fra det som har vært.

Den ene tilnærmingen trenger ikke å være bedre enn den andre. Det viktigste er at du prøver å gjøre noe aktivt for å klare å legge bak deg dette forholdet. For tankene på eksen og det dere hadde sammen, ser ikke ut til å slippe taket av seg selv. Men helt ferdig med ham blir du kanskje aldri. Kan hende vil du alltid kjenne på såre følelser når du tenker på ham. Slik er det mange som har det, uten at de såre følelsene fra tidligere forhold nødvendigvis trenger å kaste skygger over de forholdene man har senere i livet.

IKKE DYRK DET

Og selv om tanken på ham kanskje vil fortsette å trenge seg på, er du vel ikke nødt til å gi deg hen til disse tankene? Kanskje kan du klare bare å registrere at de er der, uten at de får din fulle oppmerksomhet. For også i den sammenhengen handler det om å ta aktiv og bevisst styring med de vanskelige tankene for å unngå at tankene tar styring over deg.