Jeg er en 29 år gammel kvinne som er samboer med en 30 år gammel mann. Vi har vært kjærester i fem år, samboere i fire og begynner å tenke på om vi kanskje skal gifte oss. Han er en fantastisk mann som jeg virkelig elsker. Vi har mange felles interesser, vi er svært gode venner, og vi har et forhold som er preget av mye glede, nærhet og kjærlighet. Men sexlivet vårt er i mine øyne et problem. Vi har kjedelig sex, preget av null kommunikasjon. I den første tiden vi var kjærester, syntes jeg vi hadde god sex, men dette har avtatt etter hvert.
Da sexlivet vårt begynte å avta, forsøkte jeg å ta initiativ til å utvikle det i overgangen fra «nytt og spennende» til noe mer, men jeg følte jeg fikk lite hjelp fra ham. Den siste tiden har jeg gitt opp dette fullstendig, og nå bare skurer det og går. Vi har sex, kanskje i gjennomsnitt hver tredje uke. Vi snakker ikke lenger sammen om sex, og jeg aner ikke hva han synes om sexlivet vårt, om hvilke fantasier han har, eller andre sider av hans opplevelse av vårt sexliv.
Når jeg har forsøkt å spørre, får jeg korte svar, uten noe videre initiativ. Jeg har også fått inntrykk av at han synes dette er ubehagelig å prate om, ettersom han synes det da blir et «problemfokus» i sexlivet vårt. Men når jeg har forsøkt heller å ta initiativ til å snakke om sex generelt, og ikke om at vi har lite sex, eller om hva han synes om sexlivet vårt, får jeg fremdeles en lunken reaksjon. Jeg er usikker på om reaksjonen kommer av blyghet eller av manglende interesse. Det er imidlertid nødvendig å understreke at begge tar initiativ til sex.
Jeg er en kvinne som i utgangspunktet er svært glad i sex, men de siste årene har denne interessen sunket. Jeg føler det er på grunn av vår manglende kommunikasjon. Jeg klarer rett og slett ikke å tenne skikkelig på ham lenger, ettersom sexlivet vårt nå er en forholdsvis kort fysisk akt en gang iblant, uten noe mer. Sexlivet vårt står derfor etter min mening i en kontrast til forholdet vårt ellers, som jeg anser som svært godt.
Ettersom vi har kjøpt leilighet sammen, og snakker om å gifte oss, føler jeg imidlertid at jeg må bestemme om jeg skal satse på denne mannen. Og jeg blir i tvil når jeg tenker på at vi skal ha et svært utilfredsstillende sexliv i fremtiden. Jeg føler at det bare blir mer og mer distansert, at jeg ikke vet noe om hans sexliv lenger, og at vårt rutinepregede og avtagende sexliv kan gi grobunn for fremtidig utroskap.
Er den prosessen vårt sexliv gjennomgår, en vanlig prosess? Er det slik sexlivet blir i lengre forhold, og har jeg for høye forventninger? Eller er dette et faresignal om at noe er galt i forholdet vårt?
SVAR:
Du beskriver en nokså vanlig prosess, men som like fullt gir grunn til bekymring. For mange par opplever – som dere – at sexlivet ikke holder helt tritt med parforholdet for øvrig. Og det bare illustrerer hvor skjør seksualiteten ofte er. Det skal så lite til for å føle seg usikker, utrygg, mislykket eller avvist. For når vi byr på våre aller mest intime og private sider – slik vi gjerne gjør i forbindelse med sex – er vi sårbare for hvordan vi blir møtt av den andre. Blir mine initiativer gjengjeldt? Klarer jeg å tenne henne? Gir hun seg virkelig hen til meg – eller forstiller hun seg?
Hvis sexlivet preges av slik usikkerhet og tvil, er det lett å stille spørsmål ved både seg selv og den andre: Er jeg ikke tiltrekkende nok? Elsker hun meg ikke? Seksualiteten handler likevel ikke bare om samspillet mellom de to partene. Like viktig er den enkeltes seksuelle behov og preferanser, hvor trygg en er på seg selv og hvorvidt en aksepterer sine egne lyster – altså det vi kan betrakte som vårt seksuelle selvbilde. Noen er veldig trygg og sikker på seg selv og sin seksualitet, mens andre sliter med tvil og usikkerhet og en følelse av tilkortkommenhet og skam. Nærmest uavhengig av hvordan partneren responderer eller opptrer.
Lysten borte?
En mulig forklaring på problemene deres kan være at dere rett og slett er kommet inn på et dårlig spor, eller i en ond sirkel. Uten at det egentlig ligger noen mangler eller uoverstigelige motsetninger under. Men det kan godt tenkes at kjæresten din i tillegg sliter med sin egen seksualitet. At han i så liten grad har fulgt opp dine initiativer og er så lite villig til å snakke om sexlivet deres, og om sex generelt – kan i hvert fall tyde på det. Eller kan det være at han har mistet interessen for sex med deg, at begjæret og lysten har forsvunnet? Og at han unnviker hele problemet? Uansett må dere først av alt prøve å finne ut av hva problemene handler om. Og da trenger dere å få i gang bedre samtaler om sexlivet deres. Hvis utfordringen mest av alt er å bryte ut av en ond sirkel, er det grunn til optimisme. For det er absolutt mulig. Hvis det også handler om at han har et sviktende seksuelt selvbilde, er ikke utsiktene like gode. Da vil det sannsynligvis bli vanskeligere å få sexlivet på rett spor igjen, og kanskje vil det alltid være en kilde til frustrasjon og misnøye mellom dere. Men dårligst er utsiktene hvis problemene dypest sett skyldes at lysten og begjæret hans har forsvunnet. Erfaringsmessig er det vanskelig å reversere en slik utvikling.
For å få i gang en bedre dialog kan du kanskje bruke gifteplanene som en brekkstang – ved at du understreker at dere må finne ut av det seksuelle samlivet før dere bestemmer om dere skal gifte dere. Her er det viktig å få avklart hvilke forventninger og ønsker dere begge har. Men samtaler alene vil sannsynligvis ikke være nok til å skape forandring.
Så i en periode bør du også ta konkrete initiativer til å utvide deres vanlige seksuelle repertoar, for å skape ny spenning og vitalitet i sexlivet. Her er det bare fantasien som setter genser for hvordan du kan gå frem. Hvis det gjennom denne prosessen kommer frem at lysten og begjæret hans virkelig mangler, bør dere kanskje legge bort bryllupsplanene. Men forhåpentlig vil dere oppleve det motsatte – mer lyst og seksuell glede. Lykke til, uansett!
Kommentarer