Han gjør meg så sint

Hun sprekker hele tiden og er bekymret for seg selv.

MITT SINNE blir nesten bare verre og verre, og det går ut over min mann og våre tre små barn. Det skal så lite til før jeg blir sint og skriker mot min mann. Han blir selvfølgelig såret, men i motsetning til meg blir han nesten aldri sint. Da blir jeg enda mer sint kjenner at det koker over inni meg. Dette ser jo barna våre, og sønnen min på fem har flere ganger sagt «ikke bli så sint mamma, jeg blir redd.» Det er hjerteskjærende, men jeg klarer ikke komme ut av det. Jeg har prøvd terapi, men egentlig er jeg ikke spesielt flink til å uttrykke meg og heller ikke spesielt glad i å sitte og snakke om personlig ting, så jeg avsluttet terapien.Jeg vet jo at dette delvis kommer fra min egen oppvekst med en mor som var mye sint, og jeg var også redd henne. Det er derfor det er så trist å se at jeg gjør det samme mot mine barn. Min far har sveket oss som familie. Jeg har ikke kontakt med ham, og kommer nok ikke til å ha igjen. Jeg tror heller ikke at jeg noen gang vil tilgi ham.Men, jeg vil ikke leve i fortiden, jeg vil videre uten at dette sinnet tar overhånd og før barna mine tar for mye skade av det. Hva kan jeg gjøre?

SVAR:

Du skriver ikke noe om hvorfor du blir så sint på mannen din, og det skulle jeg gjerne ha visst litt om. Derimot skriver du at sinnet delvis kommer fra din egen oppvekst med en mor som var mye sint. Og da har du kanskje arvet din mors temperament. I tillegg til at du kan ha lært deg til å reagere med sinne i møte med motgang og frustrasjoner gjennom oppveksten. Du har dessuten en far som har sveket dere, og som du ikke har noen kontakt med lenger. Dette er likevel ikke fullgode forklaringer på hvorfor du nå i voksen alder blir så sint at det går ut over både deg selv og dine nærmeste. Snarere kan det betraktes som bakenforliggende forhold, som har gjort deg tilbøyelig til å reagere med sinne. Men for at en slik tilbøyelighet skal komme til uttrykk, må det noe mer til – og det finner du i livet ditt her og nå.

Komplisert.

Kanskje handler det om at altfor mye av ansvaret for hus og hjem faller på deg. Og at det kjennes urimelig og urettferdig. Eller kanskje føler du deg ikke nok verdsatt og bekreftet av mannen din. Eller kanskje handler det om helt andre ting. I alle fall: Når man blir veldig sint, er det som regel fordi man føler seg krenket eller frustrert på et eller annet vis. Uten at man trenger å se at sinnet handler om nettopp det. Hva som egentlig ligger under når du blir sint, er nok heller ikke alltid så lett å vite, vil jeg tro. Eller sette ord på. Særlig med tanke på at du ikke er spesielt flink til å uttrykke deg og heller ikke spesielt glad i å snakke om personlige ting – som du skriver. Hvis det også innebærer at du føler deg ukomfortabel med å vende blikket altfor mye innover, er det sikkert vanskelig for deg å utforske reaksjonsmønsteret ditt.Du kan likevel ha godt utbytte av å lese om samliv og samlivsproblemer, innen både skjønnlitteratur og faglitteratur. For eksempel Sissel Grans siste bok «Kjærlighetens tre porter». For det er vanligvis lettere å kjenne seg selv igjen i andres beskrivelser og refleksjoner enn å få øye på sammenhenger og mønstre i livet sitt på egen hånd.

Gi av deg selv.

Når du ser hva det er i samlivet ditt, og livet for øvrig, som gir opphav til ditt voldsomme sinne, er det mulig å gjøre noe med det. Hvis det er som jeg tror, at det mest av alt handler om samspillet mellom deg og din mann, må dere ta aktivt tak i det. Noen ganger skal det ikke så mye til. Litt tydeligere tale, klarere forventninger og mer fleksible reaksjoner fra begges side kan være nok til å snu et negativt samspill. Men uansett må dere gjøre det i fellesskap. Og det innebærer «å snakke om personlige ting», som du sier du ikke liker. Derfor må du nok strekke deg hvis dere skal få i gang en skikkelig dialog om sinnet ditt, og hvordan dette henger sammen med samspillet deres. En slik dialog vil kanskje også inspirere deg til igjen å ta tak i fortiden din sammen med en terapeut. for å integrere oppveksterfaringene dine på en bedre måte. Det ville ganske sikkert være nyttig for deg.Sinne vil nok likevel være en del av ditt følelsesmessige reaksjonsmønster også i fremtiden. Utfordringen blir å regulere det på en bedre måte. Det handler naturligvis om å prøve å begrense irritasjonsmomenter, frustrasjoner, krenkelser, og andre forhold som skaper grobunn for sinnet ditt, slik jeg allerede har vært inne på. Men det handler også om å prøve å finne andre uttrykksmåter når du først blir sint. Mange opplever for eksempel at det å ta seg en joggetur, eller bedrive andre former for fysisk aktivitet, kan være en måte å avreagere på. Andre har gode erfaringer med å male eller drive andre typer skapende virksomhet. Eller pusse opp hjemme. Felles for alle slike aktiviteter er at de inneholder et kroppslig element. Og at aktivitetene både kan tjene som avreagering i øyeblikket, og som en måte å forebygge at sinnet bygger seg opp. Forebygging er for øvrig et viktig selvregulerende prinsipp i seg selv; ved å slippe sinnet ut i passende doser, kan en hindre at det går helt over styr.

Porsjoner raseriet.

Når du blir så sint at du skriker til mannen din, er det sannsynligvis fordi det har bygget seg opp over tid til det på et eller annet tidspunkt sprekker. Og da kan det gjerne være en bagatell som utløser sinnet. For å unngå at det kommer så langt, bør du prøve å reagere raskere og mildere på det som gjør deg sint. Uten at det fører til en jevn strøm av kritikk og bebreidelser mot mannen din. For det kommer det lite godt ut av. Men for å balansere sinnet ditt bedre, er du nok avhengig av at mannen din også bidrar til et mer konstruktivt samspill. Du skriver at han nesten aldri blir sint, men kanskje han i stedet blir unnvikende og utydelig? Det er i så fall ikke noe bedre. Tvert imot. Uansett: fokus bør være på samspillet deres – for å forstå hvorfor du blir så sint og hvordan du best kan håndtere sinnet ditt. Lykke til!

Les også

Siste fra Thuen

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Illustrasjon: Tora M. Norberg/www.svovel.no

Siste nytt