Blir aldri ferdig med fortiden

MANNEN MIN klarer ikke å legge dumme ting som har skjedd bak seg, og det er i ferd med å ødelegge meg og forholdet helt! Det verste med disse episodene som han ikke klarer å legge bak seg, er at jeg føler at jeg ikke har gjort noe galt, men han bruker likevel episodene til å beskrive meg som et dårlig menneske. La meg ta et par eksempler:Barna våre er tette i alder, og da de var små, var det naturlig nok ganske hektisk. Det gikk i ett med amming, bleieskift og stell. Vi hadde ikke oppvaskmaskin på den tiden, og da kvelden kom, var kjøkkenet ganske fullt av oppvask siden jeg ikke hadde fått tid til å gjøre noe med den i løpet av dagen. Dette fikk jeg kjeft av min mann for. Han fikk vondt i ryggen av å vaske opp så lenge, sa han. Hadde oppvasken vært stablet bedre, kunne den vært unnagjort raskere. Dette gjentok seg ofte! Han ble sint på meg fordi jeg ikke hørte på ham og stablet oppvasken bedre. Jeg beklaget og forklarte at jeg ikke hadde hatt muligheten til det i løpet av dagen med de to små barna som krevde meg fullt og helt. Han mener jeg var utspekulert som ikke ville høre på ham og stable oppvasken slik han mente var riktig å gjøre det.Dette er en episode han ofte trekker frem når vi krangler om noe annet! Så dette har jeg fått slengt i trynet ganske mange ganger de siste ti årene. Og jeg blir så vanvittig sint og lei meg! Jeg føler ikke at jeg gjorde noe galt, men det vil han ikke tro! Han mener den dag i dag at jeg gjorde det på pur faenskap for å være slem mot ham. Han sier også at dette er en av grunnene til hans ryggproblemer nå i dag.Et annet eksempel: For noen år siden skulle vi booke en hytte for høstferien. Jeg satt i et møte på jobb da jeg fikk en tekstmelding om når vi skulle ha hytta. Jeg svare at høstferien var i uke 40, hvorpå han sendte tilbake en melding med spørsmål om hvilke datoer det var. Jeg svarte at han «hadde vel en kalender han kunne sjekke? Høstferien er i uke 40!» Etterpå var han sint på meg fordi jeg ikke hadde gitt ham et bedre svar. Jeg beklaget at jeg hadde misforstått, og forklarte at jeg hadde sittet i et møte og egentlig ikke hadde anledning til å svare i det hele tatt! For et par uker siden ble jeg litt sur fordi han plutselig skulle reise bort på kort varsel. I stedet for at han beklaget at opplegget rundt turen var litt rotete, fikk jeg slengt i trynet: «Ja, hva med deg, da? Du klarer ALDRI å gi beskjed om noe! Bare tenk på uke 40 den gangen vi skulle booke hytta!» Og da ble jeg så ubeskrivelig sint og lei meg at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg! Vi begynte å krangle, og da kommer alle sakene på løpende bånd. For det er nemlig en 15-20 sånne episoder han ruger på. Episoder hvor jeg føler at jeg ikke har gjort noe galt OG som jeg faktisk har beklaget gang på gang på gang.Jeg har bedt ham om at vi skal legge disse gamle spøkelsene bak oss. Jeg har forklart ham hvor lei meg jeg blir, men han forstår det ikke! Etter siste runde nå tror jeg at jeg ikke orker mer! Han vil aldri gi meg fred for disse gamle episodene! Det gjør så vanvittig vondt å få slengt dem mot seg gang på gang på gang. Men så kjenner jeg at jeg er glad i ham innerst inne...Så spørsmålene blir: Hvordan kan jeg få ham til å forstå at han må legge dette bak seg, ellers ødelegger han oss? Hvordan kan jeg få ham til å slutte å tro at slike hendelige uhell er utspekulerte? Han tror nemlig at jeg gjør disse tingene med vilje for å være slem mot ham, og det hjelper ikke hva jeg sier!

Om hans anklager mot deg
er begrenset til kranglene deres,
er det større grunn til håp

 

SVAR:

Noen krangler kan bli så intense at en tyr til alle slags argumenter for å ramme den andre – også spøkelser fra fortiden og beskyldninger om onde hensikter. Særlig når en kommer på defensiven kan det være godt å hente frem argumenter som vi vet rammer den andre. For det å tape en krangel kan være mer truende for selvrespekten og selvbildet enn det å «vinne» krangelen ved å fremstå som urimelig og retthaversk. Sånt kan også forekomme i parforhold som ellers er preget av kjærlighet. Hvordan dere har det ut over disse konfrontasjonene, sier du ingenting om. Men om hans anklager mot deg er begrenset til kranglene deres, er det større grunn til håp enn om dette er noe han dypest sett mener om deg.

Ny taktikk.

Når vi har en alvorlig krangel med partneren, aktiveres uvegerlig mistillit og negative fortolkninger. Selv om vår oppfatning av den andre stort sett er preget av tillit og respekt. For vonde krangler får som regel frem det verste både i oss selv og den andre. Om det er meningsfullt å betrakte kranglene deres i et sånt perspektiv, vil du kanskje oppdage at det er lettere å overhøre eller overse alle de gamle episodene han kommer trekkende med. For eksempel ved at du ikke responderer på det han trekker frem, eller ved at du avviser utspillene uten å gå inn i dem, ved å be ham holde seg til saken. Og lykkes du med det, vil han sannsynligvis etter hvert gi slipp på dem – fordi de ikke lenger har noe effekt på deg.

Prat om det.

Dersom denne strategien ikke fører frem – eller du føler deg ukomfortabel med en slik strategi, er det vel verdt å prøve en helt annen tilnærming; nemlig å appellere til hans rimelighet og empati. Det har du nok allerede gjort, men kanskje mest av alt i forbindelse med kranglene deres? Og da er han forståelig nok ikke så lydhør. Hvis du derimot tar temaet opp på et generelt grunnlag – hvor du virkelig forklarer hva dette gjør med deg og dere som par – uten at det er en krangel i utgangspunktet, vil du muligens oppdage at det er lettere å nå frem til ham. I så fall vil det i neste omgang også være lettere for dere å ha en uoverensstemmelse uten at han faller for fristelsen til å følge i de gamle sporene. Dette forutsetter imidlertid at problemene deres mest av alt handler om krangler som kommer ut av kontroll og proporsjoner.Hvis han derimot virkelig mener at du er slem og et dårlig menneske, uavhengig av hvordan dere kommuniserer – er det nok mer som skal til for å skape endring. Det vil føre for langt å gå inn på det her. Lykke til, uansett!