Min kone har bedratt meg

JEG ER EN GIFT MANN i slutten av 30-årene. De siste årene har jeg hatt en voksende mistanke om at min kone er utro, men har aldri kunnet bevise noe. Det har blant annet forekommet litt vel personlige meldinger med mannlige kolleger på jobben. Uten at jeg så noen klar seksuell hentydning, gikk disse inn i mønsteret som begynte å bli tydelig: Lange kvelder på jobb, plutselig behov for å reise på arbeid i helgene, samt sene kvelder alene i stuen foran PC-en som jeg ikke klarte å relatere til bare arbeid. Alt dette foregikk samtidig som vi hadde et aktivt seksualliv, men med en stadig mer anstrengt hverdag og dialog. Til slutt tok jeg sjansen og gikk gjennom både e-post og logget meg på MSN og fant masse utveksling av meldinger med hardt seksuelt innhold, samt hentydninger til treff av seksuell karakter med to forskjellige menn fra jobben hennes.Å spionere på henne slik er selvfølgelig hverken lovlig eller akseptabelt, men jeg føler i etterkant at jeg kan forsvare det med avsløringene jeg gjorde. Jeg konfronterte henne først med det ene tilfellet, som hun kategorisk avviste som bare ren fantasi mellom henne og denne kollegaen. Men da jeg fant bevis i meldinger fra den andre personen, der de også snakket om sex med hverandre og samtidig hentydet til hennes forhold til førstnevnte, kom hun endelig med innrømmelser. Hun innrømmet imidlertid bare sex med en av dem, til tross for at korrespondansen etter min mening ikke var til å bortforklare. Derfor er jeg i sterk tvil om jeg skal tro henne. Jeg lurer selvfølgelig også på om det var utenomekteskapelige aktiviteter de første årene vi var gift, selv om hun benekter at noe slikt har skjedd tidligere. Men med to slike forhold på kort tid er vel sannsynligheten høy for at hun har gjort dette også ved andre anledninger, mener jeg. Etter de siste avsløringene lovet min kone på tro og ære at det aldri skal skje igjen, og hun har tryglet meg om at vi skal fortsette sammen. Jeg truet med å fortelle alt til hennes familie og familiene til de andre involverte, og har en følelse av at hun kom med både innrømmelser og løfter for å slippe at alt dette ble offentliggjort. Jeg vet selvsagt at det rette er å være så storsinnet at jeg tilgir henne og forblir gift, særlig med hensyn til vår familie og barna, men jeg balanserer mellom en stille resignasjon og et intenst sinne mot det som har skjedd og et hat mot de involverte. Sexlivet er blitt problematisk, da jeg ikke klarer å la være å tenke på det inntrufne. Jeg sliter med ikke å gi henne stadig små stikk i forhold til det som har hendt. Dette er selvsagt lite storsinnet, men jeg har problemer med å få alt ut av systemet. Daglig er jeg på nippet til å ta kontakt med ektefellene til dem som min kone var involvert med. Hjelp! Hva skal jeg gjøre? Kan min familie overleve dette?

Prøv å bruke sårbarheten til
å etablere større nærhet
og følelsesmessig intimitet

SVAR:

Ja, det burde være mulig å redde ekteskapet, i og med at den viktigste forutsetningen synes å være til stede – nemlig at dere begge ønsker å redde det. Du gir riktignok uttrykk for tvil og usikkerhet om hennes oppriktighet – og hennes egentlige motiv for å love bot og bedring. Det er ikke så rart, for de aller fleste som blir bedratt, kjenner på slike følelser. Og disse følelsene er nesten alltid utfordrende, dersom man vil kjempe for forholdet. Men jeg vil anta at du føler deg mer trygg på at hun er oppriktig med hensyn til ønsket om å fortsette, enn at hun faktisk har lagt alle kortene på bordet, og at hun aldri kommer til å gjøre noe sånt igjen. Det siste er vanskelig å bli trygg på – og kan ta måneder og år å få skikkelig på plass igjen.

En del av historien.

Så din største utfordring er for det første å forsone deg med sviket, og prøve å integrere det som har hendt i deres felles historie – som naturligvis består av svært mye mer enn hennes utroskap. Og for det andre, å våge å stole på henne igjen. Begge deler krever tålmodighet og storsinn, som du selv påpeker, og at du mobiliserer mest mulig av din indre styrke og vilje; at du gang på gang minner deg selv på at «dette skal vi klare!».For det vil du trenge – som en bevisst motvekt til mismotet, fortvilelsen og bitterheten som så lett kan formørke både ditt eget sinn og samspillet deres. Prøv også å bruke disse opplevelsene som en brekkstang til å ta tak i det som ikke har vært så bra i forholdet deres – til å sette hverdagsproblemene deres inn i et større perspektiv, og til å være mer åpen og direkte i kommunikasjonen. Når utroskap blir avslørt, kommer ofte begge parters sårbarhet og frykt for å bli forlatt tydelig til syne. Og det gjelder vel også dere. P røv derfor å bruke sårbarheten til å etablere større nærhet og følelsesmessig intimitet. Det kommer ikke av seg selv, men den nye situasjonen åpner opp for å etablere en bedre relasjon, om dere våger å utfordre dere selv og hverandre.

Hun må gi deg drahjelp.

Om du skal klare din del, vil nok langt på vei være avhengig av hvordan din kone opptrer overfor deg. Hun må gi deg grunn til å kjempe mot tvilen og mismotet, og hun må gi deg et håp om at det er mulig å etablere tillit til henne igjen. Uten hennes drahjelp blir det fort for tøft. Om hun ikke ser dette av seg selv, må du prøve å hjelpe henne til å se det. Ikke ved hjelp av trusler, men ved å forklare på en så lite anklagende måte som mulig at det bare er gjennom felles innsats at dere kan etablere en ny plattform for forholdet deres. Da er også sjansen størst for å nå frem med budskapet. Så for at hun skal kunne klare å innta den konstruktive rollen som du trenger, er hun på sin side avhengig av hvordan du opptrer og reagerer. Dere er, med andre ord, begge avhengig av hvordan den andre takler de vonde tankene og følelsene. Det er først når begge klarer å akseptere det, og ta hensyn til det, at dere beveger dere i riktig retning. Men vær forberedt på at det kan bli en lang og vond ferd mot endelig forsoning og gjensidig tillit. For utroskap tar tid å lege.