JEG ER EN MANN i begynnelsen av 40-årene med kone og tre barn. Vi har vært gift i over 15 år og barna er mellom 8 og 14 år. For en måned siden fant jeg ut at min kone hadde et forhold til en kollega. Hun vil ikke fortelle hvor lenge det har pågått, men siden hun ikke vil det, har det nok pågått i over et år. Hun har bundet seg veldig sterkt til denne personen, men hun valgte likevel å avslutte forholdet og gi ekteskapet en sjanse. Jeg har tydelig sagt at jeg vil tilgi sidespranget.
Vi har hatt mange vanskelige perioder tidligere, men vi har ikke vært flinke nok til å snakke sammen om problemene våre. Jeg spurte henne for noen år tilbake om hun ikke var glad i meg lenger, noe hun kunne bekrefte. Jeg foreslo terapi, men hun ville ikke det, og jeg var ikke særlig motivert selv.
Jeg har ikke vært flink nok til å hjelpe til hjemme og heller ikke flink nok til å vise omsorg for kone og barn. Det er mange ting jeg kan forbedre meg på, og det jobber jeg iherdig med. Jeg har oppdaget at det er mye hyggeligere å hjelpe til i hjemmet og med barna enn å sitte og se på TV hver ettermiddag og kveld.
Jeg er veldig glad i min kone, og jeg vil så gjerne vinne henne tilbake. Hun sier selv at hun ønsker å bli glad i meg igjen, men at hun sliter med å få tilgang til de varme følelsene. Hun er veldig glad i å få komplimenter, og forteller ofte om at hun får dette på jobben eller andre steder. Jeg prøver også å gi henne ros, klemme henne, kjøpe blomster og bestille turer til utlandet, men jeg føler ikke at jeg når frem.
Vi skal i terapi om en måneds tid, og jeg håper vi kan få råd om hvordan vi skal finne tilbake til hverandre. Hva tror du skal til for at vi skal lykkes?
Jeg har truffet mange par som har kommet seg gjennom vanskelige samlivskriser
SVAR: La meg starte med en optimistisk tilnærming: Det faktum at din kone valgte å avslutte forholdet til sin kollega, til tross for at hun «har bundet seg veldig sterkt til denne personen», tyder på at dere har et fellesskap som har stor verdi for henne. Det er også et godt utgangspunkt at hun sier at hun ønsker å bli glad i deg igjen. Og ikke minst: at du tydeligvis har tatt tak i sider ved deg selv som du kan forbedre deg på. Tilsammen gir dette grunnlag for håp om at dere vil kunne lykkes. Og dere vil i så fall ikke være de første som får det til. Jeg har truffet mange par som har kommet seg gjennom vanskelige samlivskriser. Det disse parene har hatt til felles, er nettopp ønsket om, og viljen til, å lykkes. Når begge parter virkelig vil det, er det utrolig hvilke utfordringer som kan overvinnes! Og de som lykkes, kommer dessuten ofte styrket ut av det. Fordi de har oppdaget hva de faktisk betyr for hverandre, og hva som må til for å leve i et godt parforhold.
Dere kan mislykkes.
Samtidig har dere åpenbart mange og store utfordringer foran dere. Og jeg tror det vil være en fordel om dere har realistiske forventninger til den prosessen dere går igjennom. Da vil dere mobilisere maksimal innsats, besluttsomhet og utholdenhet, hvilket dere utvilsomt kommer til å trenge. En viss porsjon realisme vil også gjøre det lettere for dere å forholde dere til den motsatte utgangen: at dere ikke lykkes. For det er dessverre ofte slik det går når en av partene er blitt glad i en annen. Da ryker samlivet gjerne før eller siden. Og det er sjelden lurt å lukke øynene for et slikt scenario.
Som regel medfører slike situasjoner dere er kommet i to hovedutfordringer. Den ene er å løsrive seg fra den utenforstående part – det gjelder på sett og vis både den som har vært utro og den som er bedratt. For din kones del betyr det å gi slipp på følelsene sine for denne andre personen. Men at hun har valgt å satse på ekteskapet, betyr ikke nødvendigvis at hun er klar for å løsrive seg fra vedkommende. Det betyr bare at hun er innstilt på å prøve, vil jeg tro. Og erfaringsmessig er det veldig vanskelig å gi «frivillig avkall» på kjærlige følelser.
De vanskelige følelsene.
For din del handler det om å gi slipp på de følelsene den andre har gitt opphav til hos deg, enten det dreier seg om utrygghet, usikkerhet, kontrollbehov, sjalusi, sinne, eller andre uønskede følelser som kan være vanskelige å hanskes med. Og muligens vil dere oppleve at det er like problematisk for deg å løsrive deg fra de vonde følelsene som det er for henne å gi slipp på de gode følelsene.
Den andre hovedutfordringen handler om at den som har vært utro, må blåse nytt liv i sine følelser for partneren. I de tilfeller hvor følelsene har gått på sparebluss – og knapt nok det, i lang tid forut for utroskapen, er det ofte en håpløs oppgave. Men om det i utgangspunktet har vært en nær og trygg tilknytning partene imellom, som bare har kommet i skyggen av en annen person, er utsiktene bedre. Da kan kjærligheten opplagt vokse frem igjen.
Gjør en innsats.
Uansett hvordan dette er i deres tilfelle, bør du nå være lydhør for hennes behov og ønsker. Ikke ved å føye deg etter henne i ett og alt, eller å prøve å gjøre henne til lags ved enhver anledning. For servilitet og underdanighet vil bare understreke og forsterke den emosjonelle ubalansen i forholdet deres. Spør heller deg selv hva du tror hun trenger fra din side – hvilke egenskaper, kvaliteter og handlinger som du tror kan få henne til å se deg med et nytt og mer positivt blikk. Hva som skal til for at hun igjen kan føle respekt og beundring for deg. Hva som kan skape ny interesse for deg som person. For sannsynligvis er det bare ved å oppdage nye sider hos deg at hennes følelser kan vokse frem igjen.
Derfor må du overskride deg selv i ditt forsøk på å vinne henne tilbake. Og overskridelsene må ikke bare være fundert på det du tror hun ønsker og trenger. Du må samtidig være tro mot deg selv, ellers vil det virke påtatt og uekte. Ingen lett oppgave, med andre ord. Men det er ikke umulig. Vi har alle et mye større følelsesmessig og handlingsmessig repertoar enn det vi til vanlig tar i bruk. Og det er dette repertoaret du må utforske og utvide hos deg selv. Lykkes du med det, er det forhåpentligvis også mulig å vinne henne tilbake. Men uansett vil du kunne vokse på det selv.
