Jeg er en mann i begynnelsen av tredveårene som har vært sammen med min kone snart i åtte år. Sammen har vi tre barn. Vi har hovedsakelig hatt det veldig bra i de årene vi har vært sammen, med mye nærhet, humor og samme interesser. Etter at vi har fått barn, er likevel livet vårt endret i forhold til det vi hadde tidligere, da vi gikk mye ut og spiste, festet og gikk på kino. Seksuelt har det også endret seg, og det er det jeg er bekymret for skal ødelegge forholdet vårt.
At vi har mindre sex, gjør meg ikke noe. Jeg syntes det var blitt kjedelig uansett, og jeg har vanskelig for å tenne på min kone. Men jeg er redd for at dette kan bli et problem for forholdet, da min kone snart ønsker å sette i gang igjen etter siste graviditet, mens jeg gruer meg litt til det. Det er ikke det at jeg ikke ønsker sex selv, jeg er normalt brunstig, men jeg er rett og slett lei av å ha sex med en og samme dame hele tiden.
Før vi ble sammen, levde jeg som ungkar og hadde med jevne mellomrom one night stands og kortere seksuelle forhold til diverse damer. Jeg var aldri noen casanova, men når man går mye ut, så blir det naturlig å møte noen som ønsker det samme. Jeg savner rett og slett å ha sex med noen nye. Spenningen med hvordan det ser ut under klærne, hvordan hun lukter, smaker og hvordan selve sexen skal bli. Jeg er sikker på at det ville blitt slik uansett hvem jeg hadde vært sammen med, så det har ikke noe å gjøre med min kone, vil jeg si.
Et vanlig råd i slike tilfeller er at man kan eksperimentere sammen, og teste ut alt fra å ha sex nye steder til å spille rollespill etc. Dette har jeg ingen interesse av – jeg har et ganske rett frem tenningsmønster. Det er rett og slett det å ha sex med noen nye jeg ønsker. Løsningen for noen kan være swinging, trekant m.m., men dette er noe jeg vet min kone ikke er interessert i, og jeg er heller ikke spesielt interessert i noe sånt.
Å ha sex ofte på tvers av mitt tenningsmønster, over lang tid, er ikke noe jeg orker. Det blir rett og slett et slit å lage seg en seksuell fantasi som gjør at jeg kommer meg gjennom akten. Manglende tenning fra min side oppfattes av min kone som at jeg ikke finner henne attraktiv. Jeg synes fortsatt at hun er pen, søt og stilig, og jeg liker veldig godt å holde rundt henne og kose, men det er ikke nok i lengden for hverken henne eller meg.
Jeg merker at jeg oftere og oftere drømmer om å bli singel igjen, og at jeg blåser opp hverdagslige irritasjonsmomenter, noe som gir næring til mine fantasier om å bli singel. Når jeg sier «fantasier», er det fordi jeg aldri har vurdert å gjøre det slutt i virkeligheten. Jeg har drømmer om et liv som singel, men jeg er helt klar over at det ikke ville blitt slik, siden alle jeg kjenner, lever et familieliv. Dessuten ville økonomien blitt dårlig, og jeg ville nok blitt ensom og potensielt deprimert. Jeg ville også savnet barna mye, selv om jeg hadde hatt dem 50 % av tiden.
Jeg har ikke vært utro, og har ingen planer om det, men jeg er redd for at det kommer til å skje en dag, da jeg er veldig klar for sex med noen andre. Spørsmålet er om jeg har noen mulighet til å redde forholdet, og om seksuell gnist er nødvendig for at det ikke skal bli et fornuftsekteskap som bare holdes sammen av hensyn til barna.
Du bestemmer langt på vei selv hvor stor plass seksualiteten skal ha i livet ditt
SVAR: Det er nok mange som kan kjenne på noe av det du beskriver. For sexlivet har ofte en tendens til å bli mindre utforskende og lekent når man har levd sammen noen år. Ikke minst vil menn kunne oppleve at sexen blir litt kjedelig med årene. For ønsket om seksuell variasjon, både med hensyn til hvordan man har sex og med hvem, er generelt sterkere hos menn enn hos kvinner. Det viser undersøkelser i mange ulike land og kulturer. Og forsøk på å piffe opp sexlivet gjennom rollespill, sexy undertøy, sexleketøy etc., har ikke alltid så stor effekt. Særlig ikke hvis det – som i ditt tilfelle – handler om et ønske om å ha sex med nye kvinner.
Opp til deg.
For noen er dette ønsket mye sterkere enn for andre. Akkurat som den seksuelle lysten varierer fra person til person. Og begge deler henger sannsynligvis sammen med hormonelle forskjeller. Og muligens har du mye hormoner å holde styr på i så måte. Men like viktig som det kroppslige grunnlaget for dine ønsker og lyster er hvordan du velger å forholde deg til disse ønskene og lystene. For du bestemmer langt på vei selv hvor stor plass seksualiteten skal ha i livet ditt. Jeg mener ikke med det å si at utfordringen forsvinner bare du slutter å tenke på at du har lyst på sex med andre kvinner. Det ønsket vil kanskje alltid være der, i større eller mindre grad. Men om du fokuserer veldig mye på savnet, vil det kunne bli umulig for deg å føle deg tilfreds i forholdet. Og som du selv påpeker, vil det også kunne føre til at du før eller siden blir utro – hvilket i neste omgang kan innebære en utfordring for både deg og ekteskapet som er minst like stor som det savnet du kjenner på nå.
Finn løsning fort
. Men kanskje er lysten på nye kvinner så stor, og lysten på din kone så liten, at du over tid ikke vil være i stand til å ivareta de kvalitetene i ekteskapet som tross alt fungerer godt. Det faktum at din kone føler at du «ikke finner henne attraktiv», tilsier at din manglende interesse for å ha sex med henne allerede er i ferd med å bli et problem for dere. Og det vil lett kunne balle på seg.
Derfor haster det med å finne en avklaring som fortrinnsvis både du og din kone, og barna, kan leve bra med. Det kan innebære å prøve å omdefinere dine lyster og behov for andre kvinner til noe du kjenner på uten at du trenger å dvele ved dem, og til å bidra aktivt til et så bra sexliv med din kone som mulig. Eller det kan innebære å ta konsekvensene av at lystene dine overhodet ikke kan ivaretas innenfor ekteskapet, og derfor avvikle det. En posisjon midt imellom, hvor du har mye oppmerksomhet på det du savner i ekteskapet samtidig som dere fortsetter sammen, er sannsynligvis den dårligste løsningen i lengden. Ikke minst for din egen del.
