• Disse nabotomtene ligger ute for salg i beløp mellom 700.000 og 900.000 kroner. Grunneier Berit Mogan Lindheim forsøkte å innløse sin eiendom til 150.000 kroner, cirka en femtedel av markedsverdi, men ble stoppet av lovverket. Det var da hun bestemte seg for å ta saken i den juridiske kanal. I dag er fem års kamp endelig vunnet for huseierne.

    FOTO: PRIVAT

  • FOTO: Thomas Xavier Floyd

Fikk medhold i tomtefestesak i Strasbourg:

- Grunneierne har ikke vært tilstrekkelig beskyttet

Nå krever de at staten rydder opp.

Landets 300.000 tomtefestere er i sjokk etter at grunneierne vant tomtefestesaken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i dag.

Dommen innebærer at grunneierne ikke lenger vil være nødt til å forlenge tomtefestekontrakter på gamle vilkår.

Samtidig jubler grunneierne.

- Grunneier har ikke vært tilstrekkelig beskyttet. Den nåværende loven krenker konvensjonen i sin nåværende form, sier partner i advokatfirmaet Hjort, Sveinung Flaaten på en pressekonferanse tirsdag.

Klart for tomtefestedom i Strasbourg Advokatfirmaet Hjort har vunnet frem for sin klient Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere etter mange år i rettsapparatet.

Avgjørelsen i Strasbourg kan føre til at Stortinget må endre tomtefesteloven slik at grunneiere får mulighet til å justere opp festeavgiften når gamle kontrakter utløper og skal fornyes.

- Det viktigste er at det endelig har blitt en rimelighet i denne saken. Et stort ran hos grunneierne. Mange har opplevd at de har sittet med tinglyste avtaler som alle har vært enige i, men så kommer man til en situasjon der det Norske Storting vedtar en lov som bare setter strek over det som tidligere har vært avtalt. For mange har det betydd store økonomiske tap, sier styreleder i Norges Skogseierforbund, Olav Veum, aftenposten.no.

- Dette har vært avtaler som alle parter har vært inneforstått med, men som ved en lovendring har sparket ben under alle andre tidligere avtaler. Det har vært slitsomt at saken måtte tas helt til høyesterett, men det kjennes bra at vi nå har fått saken dit vi ville, sier Veum.

Krever at staten rydder opp

- Byrdene er uforholdsmessig lagt hos grunneier. Denne dommen innebærer at nå må den norske stat ta nødvendige grep for å rydde opp, og loven må nå endres for å bringe i takt med konvensjonen, sier Flaaten.

- Loven må endres. Grunneierne har vunnet over staten i dommen som har versert i domstolene i lang tid. Så sent som i 2007 kom Høyesterett frem til at denne loven ikke var noen krenkelse. Nå har altså domstolen i Strasbourg konkludert med det motsatte, sa advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Sveinung Flaaten, på en pressekonferanse nå i ettermiddag. Grunneier Berit Mogan Lindheim sitter ved siden av ham.

FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

- Dette betyr at loven må endres. Grunneierne har vunnet over staten i dommen som har versert i domstolene i lang tid. Så sent som i 2007 kom Høyesterett frem til at denne loven ikke var noen krenkelse. Nå har altså domstolen i Strasbourg konkludert med det motsatte.

Krenkelse innebærer at grunneier nå tildeles flere krav, og at nasjonale myndigheter må nå rydde opp, fastslår Flaaten.  

- Dette er en veldig viktig beslutning. Dette er en omformet menneskerett, som har vært krenket. Vi føler det syn som skogeierne har hevdet i lang tid. Nå er vi endelig tatt på alvor sier grunneier Berit Mogan Lindheim som har fått saken ført av advokatfirmaet Hjort.

300.000 tomtefesteavtaler berørt

Totalt gir dommen virkning for 300.000 norske tomtefesteavtaler.

– Dommen i Strasbourg er et sjokk for landets 300.000 tomtefestere, sa styreleder Olaf Solberg Hansen i Tomtefesterforbundet tidligere i dag.

Han forventer at staten anker dommen til EMDs storkammer.

Avgjørelsen kan tvinge Stortinget til å endre tomtefesteloven slik at grunneiere får anledning til å justere festeavgiften opp når gamle kontrakter løper ut og skal fornyes.

– Avgjørelsen kan få enorme konsekvenser for mange av landets tomtefestere. Mange kan bli nødt til å selge boliger og hytter med store tap, sier Solberg Hansen til NTB.

- Nye muligheter

Nå som menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har erklært at «Tomtefesteloven» strider i mot eiendomsretten betyr det at samtlige tomtefesteavtaler i Norge nå må fornyes.

- Ja, nye muligheter åpner seg nå. Det innebærer at man igjen har mulighet til å regulere tomteprisen i tråd med markedsverdien. Men det skal ikke tas noen urimelige leiepriser, og det håper jeg staten er med på. Samtidig må en fornyelse må til, sier Berit Mogan Lindheim, grunneier av Søre Risteigen i Rollag kommune til Aftenposten.no.

Dommen er en stadfesting at grunneierrettighetene får økt verdien. Eiendommen som har vært i stridens kjerne har vært i familienes eie i flere hundre år (se bilde). Både Norges Skogseierforbund og grunneier Mogan Lindheim kan nå med stor lettelse føre familieeiendommen videre med den markedsverdien slektsgården faktisk har.

Dommen innebærer at den norske stat er forpliktet til å endre loven som sørger for at tomtefestene reguleres til normal markedsverdi.

- Tomten har nå en verdi og lovverket har et revidert syn på grunneiernes rettighet og verdien av rettighetene, påpeker Berit Mogan Lindheim, grunneier av Søre Risteigen i Rollag kommune.

Dette viderefører familiens grunnlag for familien viktigste inntektsbidrag. Dersom den gamle loven hadde vært gjeldede ville det i praksis bety at tomten ikke hadde særlig verdi. Det ville samtidig i stor grad fjernet familiens levegrunnlag.

Eiendommen i Rollag kommune i Buskerud fylke er på totalt 5000 mål, og et flertall av tomtene er godkjent for salg.

- Dette betyr at jeg sikrer meg noe å leve av. Jeg har vært gjennom dette i fem år, og det er en stor lettelse for meg at vi nå er kommet i mål, sier grunneieren til aftenposten.no.

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Dette er saken:

Sakens kjerne er paragraf 33 i tomtefesteloven. Paragrafen har bestemmelser som gir festere av tomt til bolig eller fritidshus rett til å kreve festet forlenget på samme vilkår som før - uten begrensning i tid.

I klagen til EMD var hovedpoenget at paragrafen krenker Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Krenkelsen er et faktum fordi forlengelse av festetiden til evig tid med hjemmel i lov, er å betrakte som avståelse av eiendom, ifølge advokat Sveinung O. Flaaten. Grunneierne bestrider ikke selve forlengelsen, men vederlaget for den.

EMD og Norge

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har inntil nå avsagt 31 dommer i saker mot Norge, og i 22 av disse sakene har EMD konkludert med at Norge har krenket en bestemmelse i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Alle disse sakene har først vært anket til Høyesterett. Slik anke er et vilkår for å kunne klage til EMD, men ikke alle disse sakene har vært realitetsbehandlet i Høyesterett, ettersom Høyesteretts ankeutvalg i noen av sakene har nektet anken fremmet.

Et overveldende flertall av klagene mot Norge er blitt avvist av EMD som «åpenbart grunnløse» eller av andre grunner. Frem til år 2010 hadde EMD avvist omtrent 850 klager i saker mot Norge. De 30 sakene hvor det er avsagt dom, gjelder altså kun de tilfellene hvor EMD har funnet grunn til å realitetsbehandle klagen.

(©NTB/Aftenposten)

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Boliglån - Penger.noHvor mye vil boliglånet koste meg?