- Alarmen går når noen bryter seg inn i et hus, men ikke nødvendigvis når noen bryter ned huset. Alarmen burde gå når hus forandres uten forståelse, sier Fredrik Jensen.

Han er privatpraktiserende bygningsantikvar, og har nylig etablert eget firma under navnet Byggvernlosen.

- Mange betaler mye for å senke verdien på egen bolig. Når gamle bygninger repareres, følges ofte prinsipper ment for nye konstruksjoner. Husene blir hybrider når det gjelder teknisk tilstand, og kopier av seg selv når det gjelder aldersmessige uttrykk. Sjel og sjarm er ikke hyllevare. Feil rehabilitering svekker husets kvalitet og attraktivitet, mener antikvaren.

- Hva er bygningsbevaring i praksis?

- Bygningsvern handler om å bevare bestående byggverk respektfullt. Bygningsbevaring er teknisk kunnskap, historisk forståelse, håndverksmessig skikkelighet og estetisk fornemmelse. Min jobb som antikvar er å se hus slik hus vil bli sett. Se hva som kan brukes, se mulighetene i huset. Gode hus har kjerne og karakter. Før noe endres, kan jeg vurdere tilstanden og dokumentere huset, sette opp plan for videre arbeid, veiledning for håndverkere og hjelpe til med å skaffe stilhistorisk riktige materialer og detaljer. Jeg gjør husets CV og GPS, sier Fredrik Jensen.

Tradisjon og trend

Den tidligere tømreren og fyrvokteren dro til Gotland for å studere. I Sverige er det langt bredere interesse for bygningsvern blant håndverkere og folk flest, og tradisjon for gjenbruk av byggematerialer og bygningsdeler. Som utgangspunkt for sin avhandling, "Fra tradisjon til trend -  om troll og kontroll i norsk bygningsbevaring", ved Högskolan på Gotland valgte han sitt eget hjemsted, Nevlunghavn. Han har tidligere utgitt en bok om den lille fisker- og loshavnen i ytre Oslofjord.

Gjenbruk ute og inne

Nå er han tilbake i barndomshjemmet helt sør i Vestfold - i et hus fra ca. 1680. På den bratte naturtomten står et hvitmalt fiskerhus med rødmalt bryggerhus. Bestefaren bygget bryggerhuset av materialer han plukket opp i sjøen fra dekkslasten skutene mistet i høststormene. Bryggerhuset sto fuktig og fikk råteskader. Fredrik Jensen rev det ned og bygget det oppfinnsomt opp igjen med de materialene han kunne bruke.

Gjenbrukstanken går igjen i innredningen. Av en sinkbit og en lyspære har han laget en tøff leselampe til et gjesteværelse. En bordplate er blitt fin avslutning på en lav bokhylle, som også tjener som rekkverk mot trappen. Et spillebord med defekte ben ble senket og brukes som salongbord.

Ensretting

Han undrer seg over at folk som hyrer inn håndverkere til å pusse opp husene sine – uansett underlag, uansett alder -  stort sett vil ha det like ens. For tiden skal det være lyse parkettgulv og hvitmalte vegger, og kanskje downlights fra senkede tak. I Nevlunghavn har noen dessuten startet en stedsfremmed trend ved å male ytterdørene på sine gamle trehus glinsende kongeblå og legge glasert taksten i avvikende farger. Det går an å leke med tradisjonelle former, men det blir patetisk når man forsøker å "designe" historien.

- Det er nok en del som spør hvorfor jeg ikke synes det er greit, når jeg selv somler med å få malt, finner på å legge klart tak på et tilbygg med nytt inngangsparti og bruker annensorterings panel. Svaret er at jeg prøver meg frem. Jeg må være nøyaktig i mitt arbeid som snekker, men avreagerer hjemme. Her kan det få være røft, men ikke rufsete, sier Fredrik Jensen.

Endring er lov

- Min egen eiendom er i langsom forandring. Alt må ikke alltid være som det alltid har vært. Alt må ikke tilbakeføres til utgangspunktet. Tidligere generasjoner bygget etter behov -  med det de hadde til rådighet. I dag har vi grenseløse muligheter. Det krever disiplin og fornemmelse for husets tålegrenser. Mister huset troverdigheten, har du tapt. Jeg blir beskyldt for å være gammeldags, men det er jo bare en annen måte å ha et fremtidsperspektiv på, sier Jensen.

Han minner om at i USA er gjenbruk av gamle bygninger og bygningsdeler en sofistikert trend blant toppsjiktet. I Norge står 50 000 landbruksbygninger tomme - ofte til forfall.

Gjør det lystbetont

Han tror interessen for bygningsbevaring i Norge drepes av kjedelige, kostnadskrevende forskrifter og tørr informasjon fra antikvariske myndigheter. - Kulturmiljøforvaltningen må ikke ende opp som intellektuell problematisering. Kunnskapen formidles ikke ut, og det er oppstått et vakuum som gir byggvarekjedene fritt spillerom. Byggmestre og håndverkere får provisjon av salget, og ingeniørene forstår ikke alltid den estetiske og historiske biten, sier antikvaren.

Han mener ikke at vi skal bo i et museum. - Vi lever i vår tid, men vi skal lære oss å se og å verdsette de kvaliteter og muligheter gamle hus har, og ikke kaste dem bort på grunn av kunnskapsløshet. Vi skal ikke bli fundamentalister, men gjøre bevaringen meningsfull. Gamle hus er levd liv, sier han.

Barbent på garnloftet

Det gode liv for Fredrik Jensen er et barbent liv med fiskesuppe oppe på bestefars gamle garnloft. Ved hjelp av enkle bordplater dekker han til 18 personer. De doble dørene, laget på trevarefabrikk, ble bestilt med hengsler på 180 grader, slik at de kan slås helt ut. Her ser og går man rett ut i naturen.

- I nye hus bor du i realiteten i en plastpose. Om 20 år er dette kanskje like forbudt som eternittplater er i dag, sier den privatpraktiserende antikvaren. Han liker forresten eternitt -  etter 15 år som fyrvokter.

edel.bakkemoen@aftenposten.no