Farfars gamle lenestol, bilder fra loftet og et stort antall kupp fra loppemarked. Den 78 kvadratmeter store leiligheten til Simen Brekke (35) og Liv Kristin Berg (33) formelig oser av svunne tider. I hjørnet surrer en platespiller. Simens halvlange hår og kneppede skjorte vitner også om at her leker man ikke 60-tallsstil.

Da Liv flyttet sammen med Simen, fikk hun et lass med gamle møbler og en helt ny interiørstil på kjøpet.

–Heldigvis liker vi de samme tingene, sier Simen og smiler til kjæresten, som nikker bekreftende.

–Du er jo mye mer bevisst og lidenskapelig enn meg når det gjelder interiør. Men vi heller jo mot den samme stilen, sier Liv.

Etter at hun ble sammen med Simen, er hun blitt vant til at møbelsurfing på finn.no er en typisk ettermiddagsaktivitet, at helg ofte betyr en tur på loppemarked og at ingen ferie er fullkommen uten et besøk i en lokal bruktbutikk. Heldigvis er interiørinteresse sånt som smitter.

Ungdomskultur.

For å forstå Simens lidenskap for 60-tallet må vi tilbake til midten av 80-tallet. Simens to eldre brødre var en del av mods-kulturen, en strømning som hadde sin storhetstid i England på midten av 60-tallet, og som oppsto som en motreaksjon på den etablerte kulturen, som i stor grad handlet om å bli voksen så fort som mulig.

–Det var på midten av 60-tallet man begynte å kalle ungdom for ungdom. Unge mennesker fikk plutselig lov til å jobbe og tjene penger, og livet handlet ikke bare om å bli voksen og stifte familie, sier Simen.

Sammen med kompisgjengen på Os utenfor Bergen kjørte de rundt på gamle Vespaer, hørte på 60-tallsmusikk og kledde seg i klær fra samme epoke. Kjærligheten til 60-tallet var født, og den skulle vise seg å vare lenge.

Livsstil

Har man en forkjærlighet for moderne møbler, er det lett å innrede leilighet. Vil man innrede med 60-tallsperler, blir det fort litt vanskeligere. Simen innrømmer at det ikke er få loppemarkeder han har trålet, på jakt etter lamper, stoler og bord.

–Dessverre blir det flere og flere rosa skinnsofaer fra 80-tallet på loppemarkedene. På begynnelsen av 90-tallet var det mye lettere å gjøre et kupp, sier Simen.

Han innrømmer at det blir en livsstil. Øynene er liksom alltid på vakt. Skrivebordet fant han ute i oppgangen en gang han skulle på middag hos en kamerat. Det som var søppel for kompisens nabo, var et ideelt skrivebord for Simen.

–Det er litt rart at de tingene vi synes er fantastisk fine, er søppel for andre. LP-reolen min, for eksempel. Jeg kjøpte den på et loppemarked i Bergen, og jeg overhørte tilfeldigvis en samtale mellom dem som jobbet der. De kunne ikke fatte og begripe at noen virkelig kjøpte noe så stygt og gammeldags, sier Simen.

Furuhelvete

Leiligheten til Simen og Liv er svært gjennomført. Men de benekter at de setter stil fremfor komfort.

–Det er ikke sånn at alt må være fra 60-tallet for å komme inn døren hos oss. Vi har masse Ikea-ting også, innrømmer Liv.

–Vi liker en enkel og funksjonell stil, uten for mye fjas. Og så er vi bevisste på ikke å blande for mange ulike stilarter. Det blir fort veldig rotete, sier Simen.

Etter at de kjøpte leiligheten i mai i fjor, har de gjort en stor innsats for å gjøre den akkurat slik de ville ha den. En vegg i stuen ble revet, og vips, så var den lille treromsleiligheten en romslig toroms, med plass til både spisestue og arbeidsplass i stuen.

Kjøkkenet fikk heller ikke leve lenge etter at Simen og Liv flyttet inn.

–Kjøkkenet var et sånt furuhelvete. Helt forferdelig. Vi rev ut hele greia og satte inn et Ikea-kjøkken. Der ser du, vi har Ikea, sier Liv.

Paret hadde egentlig tenkt å gjøre mesteparten av oppussingsarbeidet selv, men etter noen uker fant de ut at oppussing fra morgen til kveld var en særdeles dårlig start på det ferske samboerskapet. Til tross for innleid hjelp tok oppussingsarbeidet tid. Men etter et halvt år med halvferdig kjøkken, sandwichgrill i stuen og mikrobølgeovn på soverommet kunne de endelig synke ned i den svarte skinnsofaen og si seg ferdige. Skjønt ferdige og ferdige. Så lenge det fortsatt finnes superlekre 60-tallsmøbler gjemt på loppemarkeder og uoppdagede bruktbutikker i inn- og utland, er ingen av møblene i stuen til Simen og Liv helt trygge.