• Cecilie og Tore Thunem-Saanum rundt spisebordet sammen med Sarea og Theo.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Sarea er veldig glad i rosa, og i dag er sengen gjort om til trampoline for henne og lillebror Theo.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Den gamle villaen var okergul og mørkerød da familien overtok.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Det sjakkmønstrede gulvet har de beholdt, og fra gangen kommer man rett inn i lekerommet.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Cecilie Thunem-Saanum holder kurs i effektivitet og tidsbruk.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Alle i Lillesand kjente til "Randis Kjeller". Nå er det tidligere bakstestedet i kjelleren blitt kurs- og konferanserom for bedriften Cecilie TS.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Tanken var først å ha høyglanset hvit og moderne innredning, i stedet beholdt paret det gamle kjøkkenet.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

  • Når påminnelsen om pause står skrevet på veggen, er det kanskje lettere å ta seg en pust i bakken.

    FOTO: KRISTIN ELLEFSEN

Balanserer mellom jobb og familie

De har brukt 900 timer på å male huset innvendig. Resultatet er blitt både hjem, og eget kurslokale.

Alt var tilsynelatende perfekt. Den ettertraktede foredragsholderen innen effektivitet og sosiale medier og hennes mann levde et fint liv i Stavanger. Alt var nytt og moderne, tilpasset hverdagen. Men da Cecilie Thunem-Saanum gikk gravid med yngstemann, tok hun seg i å dagdrømme om mer substans. Robuste materialer og skjeve tregulv.

Samtidig ble savnet etter familien i hjembyen hun forlot for snart 20 år siden stadig sterkere. Så oppdaget de at et stort, gammelt hus i Lillesand sentrum skulle selges. Rett over veien til skolegården hun hoppet strikk i som liten jente.

Forandringen

- Vi grep muligheten, men det var en stor overgang fra det vi kom fra, forteller Cecilie Thunem-Saanum.

Huset er bygget på slutten av 1800-tallet og har vært gjennom flere endringer. De forrige eierne gjorde en solid oppussingsjobb gjennom mange år, men bodde selv i øverste etasje de siste årene, og leide ute hovedetasjen.

- Hovedetasjen var delt inn i flere hybler, og mange av dørene mellom rommene var sperret av. Det virket mørkt og gjenkneppet da vi var på visning, forteller hun.

Huset hadde vært til salgs lenge. Trolig var det ingen andre som så samme potensialet som ekteparet gjorde. Men det tok ikke lange tiden før begge kjente at det var her de skulle slå seg til ro. Cecilies mantra i jobbsammenheng er "Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør". Så da var det bare å brette opp ermene og sette i gang.

- Vi har brukt rundt 900 timer på å male, bare innendørs, sier Thunem-Saanum.

- Hva? Håper ikke du har tatt tiden på ordentlig?

- Jo da, jeg jobber jo med effektivitet og tidsbruk, smiler hun.

Priser det gamle

Paret kjøpte huset i 2009 og satte i gang med oppussingen. Utvendig ble den okergule og mørkerøde fasaden malt hvit. Snekkere ble hyret inn til å rive ned og åpne opp mellom rommene. Gamle dører, gjemt inni veggen, kom til syne, og det gjorde også robuste tregulv som gir flis i barbente føtter, men som er så sjarmerende at de får bli. Også den trekkfulle inngangsdøren fikk bli, men det var bare så vidt. Den første vinteren var det bare tre grader på innsiden, og barna måtte omtrent bruke lue innendørs.

- Men så hengte vi opp et kraftig gardin som stenger for trekken. Slik som i gamle dager, ler hun.

Det er mye å lære når man kjøper et såpass gammelt hus, har Cecilie og Tore erfart.

- I begynnelsen tenkte vi at vi burde bytte ut både vinduer og dører, og planla nytt, høyglanset kjøkken. Men heldigvis tok vi til vettet, smiler hun og forteller om historien rundt kjøkkenet.

- Jeg var her alene og skulle ta mål til den nye kjøkkeninnredningen. Men så ble jeg bare stående og kikke på alt det gamle. På den store hetten over komfyren, på de gamle kjøkkendørene og den solide, hakkede benkeplaten.

Cecilie ringte mannen, og sammen ble de enige om at det som allerede hadde fått leve så lenge, skulle få fortsette med det.

- Jeg er glad vi valgte å bevare det. Når vi har besøk og folk spør etter noe på kjøkkenet, pleier jeg å si at de bare kan forsyne seg selv - hvis de får opp skuffene.

Kurser fra kjelleren

Cecilie lever som hun lærer. Kontrasten og balansen mellom jobb og familie, husoppussing og fritid, er nøye planlagt og velfungerende. Cecilie Thunem-Saanum jobbet i reiselivsbransjen i en årrekke og har bodd både i Frankrike, Spania og Dubai. Nå driver hun sin egen virksomhet og leier seg ut som foredragsholder for bedrifter og ledergrupper. Hun liker å utfordre seg selv med å holde foredrag for mange hundre tilhørere og har flere reisedøgn i uken.

- Når jeg er hjemme, henter jeg barna i barnehagen rundt klokken 15, og når jeg jobber om kvelden, er det etter at de har lagt seg. Fra fredag ettermiddag til søndag kveld lar både mannen og jeg jobben ligge, da er det familien som gjelder.

Noen forbinder henne kanskje med "kontornomaden". Cecilie leide kontorplass hos ulike bedrifter, og selv om hun har drevet minimal markedsføring av sin egen virksomhet, har hun fått en solid posisjon i næringslivet. Når ikke hun er bortreist for å holde foredrag, gjerne i Stavanger og Oslo, jobber hun fra hjemmekontoret i hovedetasjen, eller fra kjelleren - som har sin egen historie.

- Nesten alle fra Lillesand har et forhold til "Randis Kjeller", hvor det var bakstekjeller og utsalg i mange år. Da vi kjøpte huset, hadde vi ingen konkrete planer for kjelleren, men nå har vi pusset den opp til kurslokale, hvor jeg holder foredrag for grupper på opptil 20-30 personer, forteller hun.

Konseptet er blitt så populært at Cecilie selv må sette begrensningen.

- Tanken er å sette den gamle bakerovnen i bruk igjen, men da må jeg alliere meg med noen andre som kan være med å drifte den. Den riktige balansen mellom karrière og familie er viktig for meg.

kari.byklum@fvn.no

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Boliglån - Penger.noHvor mye vil boliglånet koste meg?