- Jeg forstår godt at det kan være fristende å frede fine strøk som dette, sier Mæland godt plassert i Birkelunden på Grünerløkka. Men han har sterke innvendinger mot en plan som Plan- og bygningsetaten i Oslo nylig har lagt frem for Oslos indre by. Planen gir ikke rom for dynamikk i byutviklingen, mener Oslos største utbygger.

Ingen garanti.

- Vi har ingen garanti for samfunnsutviklingen. Da jeg kom til denne byen var de beste gatene i Oslo Storgata og Torggata. I Storgata var det familieeide butikker som Haraldsen, Storkofa og Gresvig som trakk folk.Men næringslivet endrer seg.- Hvis et område stagnerer, vil prisene synke, sier Mæland. Hvor mye kan han ikke si noe om.- Jeg kjenner ikke til at det er gjort noen undersøkelser på dette, sier han.Mæland synes synd på beboere som blir utsatt for fredningsvedtak.- Folk vil ikke bo på museum, sier han.- Så Grünerløkka er kanskje ikke like hipt om 20 år?- Det vet vi ikke. Jeg er ydmyk overfor samfunnsutviklingen, sier Mæland.

Lidelseshistorier.

Lidelseshistoriene er mange fra folk som eier fredede bygninger, og skrekkeksemplene sprer seg som ild i tørt gress. Det legges sterke begrensninger på muligheter til å fornye boliger slik at de fyller dagens krav til komfort.Nei til å skifte til moderne vinduer og skyhøye fyringsutgifter og nei til balkonger og utbygging av loft er noen av konsekvensene folk kan oppleve.- Fredning er så dramatisk at det burde kreves samtykke fra eierne. Det er ikke nok å bare informere dem på folkemøter, sier Mæland. Han mener folk må involveres på en helt annen måte.

Mellomting.

- Jeg er ikke for riving fordi jeg ikke er for fredning. Det finnes en mellomting hvor man likevel kan bevare gamle strøk og gi dem gode livsvilkår, mener OBOS-direktøren.Han oppfordrer borettslag og sameier i områder som blir utpekt til bevaring eller fredning til å følge med i timen. Plutselig kan de våkne opp om noen år og oppleve at det er lagt sterke begrensninger på hva de kan gjøre av rehabiliteringsarbeider.

Balkonger.

Av og til ønsker de antikvariske myndighetene å bevare bebyggelse som er av nyere dato. Tidlig på 1990-tallet ville daværende riksantikvar frede blokker fra 1950-tallet på Lambertseter i Oslo, som var Norges første drabantby.Riksantikvar Øivind Lunde sa da at han ønsket å frede et helt borettslag eller noen blokker.Han viste til nettopp Grünerløkka, hvor byfornyelsen førte til at de små bakgårdene ble slått sammen og bakbygninger ble revet uten at noe av det opprinnelige ble bevart.- Det kan være aktuelt å finne frem til blokker av god kvalitet som ikke trenger etterisolering og nye balkonger, sa han til OBOS-bladet.- Det startet med et tilsvarende forslag på Etterstad og fortsatte med Lambertseter, sier Mæland.Disse to første fremstøtene ble ikke noe av. Dermed kastet myndighetene sine øyne på Keyserløkka på Hasle i Oslo, ett av de få områdene fra denne perioden hvor det ikke var gjennomført omfattende rehabilitering av fasader og bytte av balkonger allerede.

Langvarig strid.

Der har det pågått en årelang strid om balkonger fordi området ble utpekt som bevaringsverdig av Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten. Mange av beboerne har ønsket seg større balkonger i stedet for de små 50-tallsbalkongene, men frem til nå har de fått nei fra myndighetene. Det har også vært intern uenighet blant beboerne om i hvilken grad man bør etterkomme kommunens krav. Mens striden har pågått, har boligene forfalt.I fjor høst fikk ett av de tre borettslagene, borettslaget Keyserløkka Nord, støtte i bystyret. Derfor kommer saken opp på nytt.- Vi går nå i ny dialog med Plan- og bygningsetaten om rehabiliteringsplanene inklusive store balkonger, sier styreleder Øyvind Ekker i borettslaget til Aftenposten.Deretter må to tredjedeler av beboerne si ja til planene på generalforsamling.Borettslaget har satt av penger til rehabilitering mens diskusjonene har pågått.- Vi har penger på bok, 10 millioner kroner, sier Ekker.