Forbrukerrådet får mellom 10 000 og 12 000 henvendelser i året om boligproblemer. Nå må dette gjøres noe med, mener professor Svein Bjørberg i Multiconsult.- Folk må få det de betaler for. Én ting er nye boliger med synlige feil. Noe annet er byggefeil som folk ikke oppdager, eller ikke oppfatter som feil. Byggefeil dukker opp som skader etter en del år, ofte når garantiene er utløpt, sier Bjørberg. Veldig ofte dreier det seg om fukt, sopp og råte. Anslagsvis 60- 70 prosent av skadene har med fuktighet å gjøre."Byggfukt som skal ut" En rapport fra Byggforsk anslo i 1994 byggeskadene til ti prosent av omsetningen på det tidspunktet, eller ti milliarder kroner. Bjørberg anslår nivået i dag til 12- 14 milliarder. Men ingen har hittil kartlagt om byggebransjen har bedret seg siden 1990-årene.Dessuten oppdages bare 10- 15 prosent av feilene før bygningen er seks år gammel. Da er utbyggers ansvar utløpt.- Forbrukere som klager på feil blir ofte møtt med passivitet fra utbygger og entreprenør. De kan få svar som at "dette er normalt", "det er ikke mitt ansvar" eller "det er bare byggfukt som skal ut". Folk står maktesløse tilbake, sier Bjørberg.Nå leder Bjørberg et forskningsprosjekt innenfor Byggekostnadsprogrammet som skal bidra til å redusere problemene.

Ser til Danmark.

Danske boligkjøpere er ikke prisgitt dårlig utførte byggearbeider i samme grad som norske. For nybygg har man i Danmark et byggeskadefond. Det er basert på at boligkjøper ikke skal få ansvaret for skjulte feil. Denne forsikringsordningen påtar seg ansvaret i hele 20 år.- Etter tre år blir det foretatt en gjennomgang av tilstanden for å se om feil er i ferd med å utvikle seg til skader. Dermed blir huset klarert, og forsikringsordningen overtar ansvaret, sier Bjørberg. Rapportene systematiseres og erfaringene samles. Det er godkjente operatører som foretar gjennomgangen. De må inn på erfaringsseminar én gang i året. Dermed bringes erfaringene direkte inn i bransjen.- De som skal gjøre analysene, må vite hvor de skal se og de må vite hvordan hus er satt sammen. Jeg tror ikke alle takstmenn er kvalifisert til denne oppgaven i dag, sier Bjørberg.

Tilstandsrapport.

Også for gamle boliger har danskene en tilstandsanalyse som kjøper får i hånden. Dessuten har boligkjøpere en syv dagers frist til å sjekke ut boligen, opplyser Bjørberg. Han støtter forslaget om obligatorisk tilstandsrapport også i Norge. Det er foreslått at Boligtakstutvalget, og spørsmålet ligger til behandling i Finansdepartementet i forbindelse med ny eiendomsmeglerlov.- Det bør være en ordentlig teknisk gjennomgang hvor man går "under huden" på boligen. En lege som stiller diagnose, bruker ikke bare øynene, men tar også prøver, sier Bjørberg.- Bør vi få en forsikringsordning som den danske? - Jeg synes vi bør få en deklarasjon eller tilstandsrapport fra godkjente personer som har profesjonsforsikringer. Da slipper uskyldige boligkjøpere å punge ut, sier Bjørberg.Han synes det er ulogisk at forbrukerne skal tegne forsikringer for å dekke feil andre har begått. Snart blir det også innført energimerking av boliger. Derfor samarbeider Bjørbergs prosjekt med NVE, slik at man kan få ett sertifikat som forteller om tilstand, energiforhold og miljø.

Hav av komponenter.

Ifølge Svein Bjørberg skyldes skader på nye bygg et hav av komponenter og løsninger og mange løsninger som ikke er utprøvd. - Dessuten kan det ta åtte- ti år fra forskere får ny kunnskap, til den når ut til snekkeren på byggeplassen, sier han.Skader på gamle bygninger er ofte knyttet til fundamentering, sopp og råte - og det koster ofte skjorten. Noen skader kommer fordi bygningen har nådd en viss alder, andre skyldes forsømt vedlikehold.